Gode resultater fra økologisk drift i nord

– Vi har alle forutsetninger for å drive økologisk matproduksjon i Norge og det er gode muligheter for god lønnsomhet, sier Hanne Sofie Jenssen. Sammen med mannen driver hun med økologisk ammeku, potet og snart med grønnsaker på Hamarøy i Nordland.

Nå er hun også blitt inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft.

Gøy og lærerikt

– Vi hadde bestemt oss på forhånd for at det var økologisk drift vi ønsket oss på gården. Økologisk ammekuproduksjon var allerede en kjent driftsform for oss via nær familie. Jeg har vokst opp med økologiske matvarer i husholdningen fra jeg var barn så jeg kjente godt til det fra forbrukersiden. Det var likevel spennende å skulle være en økologisk produsent selv. Det er kjempegøy og lærerikt å jobbe med de naturlige prosessene i kretsløpet og se gode resultater av god økologisk agronomi.

Variert produksjon

– Vi startet omtrent rett på omleggingsprosessen da vi startet opp med ammeku. Det var helt naturlig. I og med at det var et nedlagt gårdsbruk og mye gammel eng vi skulle drive, var det også mulig å tilbakeskrive karenstid på størsteparten av arealet. Vi kjøpte besetningen med Hereford i 2019, 10 mordyr med 10 kalv ved fot og en okse, en grei start. Vi er nå oppe i godt og vel det dobbelte og jobber kontinuerlig med å bygge opp en god besetning.

I tillegg til ammeku driver paret også med potet og har planer om grønnsaksproduksjon.

– Vinteren 2022 bestemte vi oss for å utvide til småskala produksjon av økologisk potet. Etter hvert skal vi utvide med andre økologiske grønnsaker også. Høsten 2023 høstet vi vår aller første avling med økologisk potet som vi solgte lokalt med sortene Solist, Asterix, Gulløye og Mandel.

Forvalteransvar

Hanne Sofie føler på det store ansvaret det er å forvalte jorda og de knappe ressursene de har rundt seg på gården.

– For meg handler det i stor grad om å ta tilbake eierskap til et tankesett der vi erkjenner at vi som mennesker er en del av naturen og ikke en utenforstående som skal inn og fikse noe som allerede fungerer, sier hun.

– Matjorda er jo en knapp ressurs både lokalt, nasjonalt og globalt. I Hamarøy er såvidt 0,9% av arealet matjord. Det er så viktig å være bevisst dette sånn at det kan handle om å ta vare på det vi har for framtidens generasjoner og for nåtidens behov, og da føler jeg personlig på et stort ansvar for den jorda vi driver.

– Hvordan jobber dere med jordhelse?

– Helt konkret så innarbeider vi noen prinsipper i drifta som spesielt omhandler dette med beitebruk og jordbearbeiding. Vi har gått bort fra pløying som virkemiddel for fornyelse av eng og har gått over til å prøve ut forskjellige metoder for direktesåing.

Viktige valg

Vi går gjennom jordprøver og gjør tiltak som ikke bare handler om tilførsel av gjødsel, men også hvilke vekster vi skal så for å få bedre jordhelse. Blant annet bruker vi kløver som binder nitrogen til jord, der rød- og hvitkløver har sine forskjellige virkemåter med tanke på rotsystem og aggregatstruktur i jorda. Vi bruker også erter og havre med samme begrunnelse. I vårt område er også riktig drenering ett kjempeviktig tiltak.

– Hvordan jobber dere med dyrevelferd?

– For oss på gården betyr dyrevelferd noe mer enn bare det økonomiske aspektet. Vi bruker mye tid sammen med dyrene for å lære oss hvordan flokken er satt sammen med sitt indre hierarki og hvordan vi kan tilpasse til økt trivsel og miljø på individnivå. Det er vår jobb å sikre at dyrenes ressursbehov er tilfredsstilt til enhver tid.

Hanne Sofie legger vekt på hvordan de utnytter de sirkulære prosessene på gården.

– Hos oss kombineres sirkulære prosesser, dyrevelferd og jordhelse gjennom bruk av flistalle som liggeunderlag. Vi henter ut flisvirke fra gamle beiter og slåttemarker som har grodd igjen, kyrne viser stor trivsel og sunnhet, og tallen ender til slutt opp som jordforbedrende tiltak.

– Er det noe ved økologisk drift som du tenker at konvensjonelle bønder ville hatt god nytte av?

– Jeg tror konvensjonelle bønder ville hatt god nytte av å se resultatene i både økonomien og agronomien i det å drive økologisk. Jeg jobber kontinuerlig med utgangspunkt i de økologiske prinsipper for ikke å ha løse tråder som tapper gården for ressurser. Det skal være sirkulær tankegang og handling i omtrent alt vi foretar oss som gjør at vi bygger et robust gårdsbruk, det er noe vi sikkert kan formidle enda mer. Jeg tror det er flere konvensjonelle bønder som leker eller har lekt med tanken på omlegging, men at det ligger noen terskler i veien som må ufarliggjøres. Mitt aller beste tips er å være nysgjerrig. Jorda di og dyrene dine har alltid noe å lære deg.

– Hvilke utfordringer opplever dere med økologisk drift?

– De utfordringene vi opplever i det store bildet er veldig ofte de samme som i konvensjonell produksjon, det som omhandler vær og klima og økonomi. På gårdsnivå savner vi flere «økologiske kolleger», tilgang på økologiske dyr for innkjøp og mer mangfold av økologisk såvare i volum.

Lokalt salg og samvirke

Så skulle man jo ønske at det var mer norsk økologisk vare tilgjengelig i butikk. Det handler om markedsadgang og markedsføring.

– Hvilke omsetningskanaler benytter dere?

– For oss er samvirke viktig. Vi er medlem i Nortura og leverer dyr til Nortura Målselv. Vi har økologisk nisjeavtale som er en viktig del av muligheten for lokal omsetning. Vi selger direkte til sluttkunder, private og lokale restauranter, gjennom forhåndsbestillinger og annonsering på Facebook og Instagram og på lokale markeder. Det vi ikke selger lokalt omsettes gjennom Nortura. Grønnsaker selger vi kun lokalt og direkte til kunde. Vi setter stor pris på kontakten og tilbakemeldingene vi får fra våre kunder. Det gir en bekreftelse på at vi er på rett spor og gir motivasjon til videreutvikling av tilbudet.

– Jeg tenker at framtidas forbruker er opptatt av nyansert bærekraft, klima, miljø og pris. Jeg tror likevel at framtidens forbruker er mer kvalitetsbevisst og forhåpentligvis prioriterer mat foran andre forbruksvarer, ikke av nødvendighet, men som følge av en bevisst prioritering og holdningsendring.

Ønsker konkret økomål

Hanne Sofie mener det er gode muligheter for økologisk produksjon i Norge, men at det trengs en tydeligere satsing for å få de realisert .

– Jeg skulle ønske vi hadde kommet mye lengre i Norge, sammenliknet med våre naboland, når det kommer til satsningen på økologisk produksjon. Vi mangler et konkret statlig mål på hvor mye av vår nasjonale matproduksjon som skal være økologisk. Vi mangler markedsføring og markedsadgang. Vi har alle forutsetninger for å drive økologisk matproduksjon i Norge og det er gode muligheter for god lønnsomhet.

Gårdsfakta

Steinura Gård ligger i Hamarøy kommune i Nordland.

Hanne Sofie Jenssen og ektemannen kjøpte det nedlagte gårdsbruket Steinura gård på Hamarøy i Nordland på det åpne markedet i 2017. Med kjennskap til driftsformen og forhold på gården som lå godt til rette for økologisk produksjon, var økologisk drift et naturlig valg.

For mer informasjon om det som foregår på Steinura gård, følg gården på Facebook og Instagram.