Etterspørsel og betalingsvilje

I Øverskogen, på 350 moh, med utsikt over Holsfjorden i Sylling, ligger Søndre Røine gård. Her har Anita Myhre og Kurth Tvinnereim etablert produksjon og allsidig foredling av økologiske bær og sau av rasen gammalnorsk spæl.
Fra i år er de også blitt med som Inspirasjonsbønder i Landbrukets Økoløft.

Selvplukk, REKO og foredling

– Vi opplever en enorm interesse for våre økologiske bær, sier Anita og Kurth. Og betalingsviljen er der når kvaliteten er god, er deres erfaring.

Økologiske bringebær og jordbær er attraktive produkter. På Søndre Røine kan kundene komme på selvplukk, og via REKO-salg er det heller ikke vanskelig å få solgt nyplukkede bær.
I tillegg til jordbær og bringebær er det også noen mindre felter med solbær og aronia på gården. Disse bærene selges ferdig plukket, både ferske og fryste, og i gårdsbutikken og på nettsida selger gårdbrukerne saft, eddik og gele. Lammekjøttet blir foredlet til pinnekjøtt, fenalår, burgere og stykningsdeler, og kundene kan også kjøpe skinnfeller og ull i form av både garn og filteflak.

Satser på god dyrevelferd

Etter at Anita og Kurth kjøpte den tidligere melkegården i 2013, startet de opp med Gammalnorsk spælsau allerede året etter. Saueflokken, som har vokst i omfang siden starten, er også en viktig del av drifta til det selvlærte bondeparet. Gården har rikelig med beiter og god dyrevelferd settes høyt.
– Våre sauer går på halm og velger selv om de vil være inne eller ute. De har godt med plass og holder seg i god form. Vi har valgt en av de eldre rasene fordi de fremdeles har de gamle gode instinktene i behold: De er gode mødre, får friske og raske lam og har et godt flokkinstinkt.

Bær på naturlig vis

I 2015 plantet de bringebær, et felt som de har satset videre på og utvidet i senere tid og i 2020 plantet de også jordbær. De dyrkes under tak.

– Ikke mange produserer jordbær og bringebær økologisk. Hvordan får dere til det?

– Mye handler om å være i forkant av problemene, sier Anita. Siden gården ligger solrikt og luftig til, får vi heldigvis lite problemer med sopp, men vi tynner også skuddene med noe lengre avstand enn konvensjonelle dyrkere bruker, forteller hun. – Så setter vi ut flere typer feller med feromoner (duftstoffer) som tiltrekker seg bringebærbiller og andre skadegjørere. Og høst eller tidlig vår forebygger vi angrep av bladmidd ved å behandle års-skuddene med en blanding av rapsolje og grønnsåpe.

– Jordbærene er plantet på drill, og fra første blomst til alle bæra er plukket, har vi tak, altså luftige tuneller over dem. På den måten unngår vi gråskimmel, som er et stort problem i jordbær.

– Vi setter ut nyttedyr som holder trips, kvitfly og andre skadedyr i sjakk og bruker ganske mye mekanisk arbeid. Alt handler om å holde økosystemet i balanse og følge med for å unngå å komme bakpå.

Jordhelsa er viktig

– Er det noe ved økologisk drift som dere tenker at konvensjonelle bønder ville hatt god nytte av?

– Vi opplever at de som driver økologisk, er veldig opptatt av jordhelse og av å formidle dette videre til konvensjonelle dyrkere. Vi tror at vi alle har mye å lære av hverandre. Dette går begge veier. Når man driver økologisk, må man tenke forebygging hele veien og være tidlig ute med tiltak. Kanskje noen av de som driver konvensjonelt har noe å lære her og ikke av gammel vane følge skjemaet for sprøyting.

– Hvilke utfordringer opplever dere med økologisk drift?

– Det er et lite miljø bant oss produsenter. Og dyre innsatskostnader som ikke alltid er like enkelt å få igjen på utsalgsprisen. Noen ganger er det vanskelig å få tak i de varene man har behov for. Når man driver med både produksjonsdyr, foredling og bær, blir også revisjonen og papirarbeidet i forbindelse med økologisk drift ganske omstendelig.

Distribusjon av økologiske bær kan også være utfordrende på grunn av kort holdbarhet. – Det beste er at forbruker kjøper rett fra bonden, konstaterer paret.

Framtidas forbruker

Begge har bakgrunn i andre yrker. Blant annet har Anita jobbet flere år som produksjonsgartner i veksthus. Det bidro til valget om å drive økologisk.
– Jeg husker godt eimen av rester av sprøytemidler i lufta da jeg kom på jobben om morgenen, minnes Anita. – Vi har et stort ønske om å levere så ren mat som mulig, uten noen tilsetningsstoffer. I tillegg ønsker vi å bedre forholdene for både insekter og mikroliv i og over jorda, legger hun til.

Anita og Kurth mener at for mangesyslere som dem selv, ligger det gode muligheter i holdningene til framtidas forbruker.

– Vi tror forbrukerne blir mer og mer opptatt av hvor maten de spiser kommer fra, at dyra har det bra og lite bruk av antibiotika. Folk kommer til å spise mer plantebasert mat som bær, frukt og grønt. De kommer til å ønske mindre kjøtt, men kjøtt som er kortreist og med høy kvalitet. Framtidas forbruker vil ha ren mat, konkluderer paret.

Den tidligere eiendomsmegleren og bilmekanikeren ser fram til å delta som inspirasjonsbønder i Landbrukets Økoløft.