– Vi ønsker å levere så ren mat som mulig, sier Anita Myhre og Kurth Tvinnereim på Søndre Røine gård i Sylling. De tror framtidas forbruker vil etterspørre nettopp det.
Kornbonde Tommy Rambøl (58) var lei bondeyrket og holdt på å gi opp gårdsdrifta. Et tilfeldig møte med en økokorn-rådgiver ga ny giv: -Bondeyrket har igjen blitt interessant og spennende!
– Produksjonen må stå i forhold til ressursene på gården, sier Mats Hegg Jacobsen. På få år har han bygd opp en allsidig produksjon av økologisk mat langt mot nord.
Tråkker du opp den bratte lia fra Ulvik i Hardangerfjorden, kommer du til Undeland gård. Hvis det tunge vestlandsværet tillater deg utsynet, vil du miste pusten av hva du ser.
Med 750 mål økologisk jord på Stange i Hedmark, er familien Narum klare med konklusjonen: Vekstskifte er avgjørende, kornavlingene blir bra og lønnsomheten er bedre med økologisk korn.
Inspirasjonsbonde Kjersti Rinde Omsted tror fremtidens forbruker er opptatt av en matproduksjon som spiller på lag med naturen.
– Mellomleddene i markedet er den største utfordringen, sier økobonde Runar Sørli fra Sarpsborg i Østfold. Han etterlyser mer «draiv», kreativitet og vilje, hos de som skal selge økobøndenes varer.
– Vi skal være Norges beste på økologiske grønnsaker dyrket i levende jordsmonn, sier #Inspirasjonsbonde Anders Hørthe fra Sylling.
– Miljøhensynet og å bidra til rettferdig matproduksjon er sentrale aspekter for oss, sier geitebonde Marielle de Roos på Vestvågøy i Lofoten. Hun har sett hvor ødeleggende industrilandbruk kan være.
– Tida er mer moden nå, sier Kolbjørn Anda i Randaberg i Rogaland. – Jeg møter større forståelse for økodrifta nå, enn da jeg la om for 20 år sida.
– Jeg er opptatt av å ta vare på de lokale ressursene og å formidle til kundene hva matproduksjon er, sier Astrid Bjørnson fra Kryssgaarden i Larvik kommune i Vestfold.
De ville produsere noe godt og begynte med bringebær. Ti år etter leverer Eiketoppen gård et bredt mangfold av smakfulle råvarer til trofaste kunder.
Ensidig konvensjonell kornproduksjon har blitt erstattet med økologisk korn, potet, grønnsaker, bær og kjøtt på Melhusgården Øvre. – Det langsiktige målet er kretsløp på egen gård, sier inspirasjonsbonde Astrid Sæther.
– Naturen ordner det meste selv, vi skal igrunnen bare legge til rette, sier Per Arne Hoppestad i dette intervjuet. Han driver både økologisk og konvensjonell grønnsaksproduksjon i stor skala.
– Økologisk dyrking er nærmere naturens egne premisser, sier Helge Hvoslef. – Det muliggjør en dialog, slik kan vi lettere fange opp utfordringer, før de har vokst seg for store.
– Jeg vil at en fruktbar matjord skal være grunnlaget for min gårdsdrift, sier Ola Johansen i Øst-Finnmark i dette intervjuet.
Kristoffer Svalastog Skinnes mener alle bønder kan ha nytte av å prøve ut regenerativt landbruk: Det har så mange positive effekter på jorda og for økosystemtjenester, som er gratis.
– Løsninger som spiller på lag med naturen blir bare mer og mer viktige, sier Tore Jardar Wirgenes. Han er bonde på Virgenes gård, i Lågendalen i Larvik kommune.
– Økologisk drift byr ikke på andre utfordringer enn konvensjonell. Vi må bare være litt mer i forkant og nytte de virkemidla vi har, mener #inspirasjonsbonde Ola Kaurstad i Vågå.
– En markedshage kan være et startpunkt for husdyrbønder som vurderer omlegging. Prøv deg litt fram, bli kjent kundene og få grønnsaker inn i vekstskiftet, sier René Cortis i Vesterålen.
– Mange bønder kan ha noe å hente på mer allsidig vekstskifte, sier Thorbjørn Lund. Han har tatt inn raps og åkerbønner vekstskiftet på Bjørnstad gård i Rakkestad i Østfold.
– Å tenke utenom normalen, gi rom for nye, kreative løsninger og så gjennomføre dem, det tiltaler meg, sier melkebonde Inger-Lise Ingdal. Hun driver Larsgården i Ingdalen, sør for Trondheimsfjorden.
– Det var litt tilfeldig at eg byrja med økofrukt, seier #Inspirasjonsbonde Marianne Bøthun, – men eg har alltid vore interessert i økologisk og vart inspirert av sambygdingar med økodrift.
– Jeg er egentlig mest interessert i planteproduksjonen, men siden garden er som den er, måtte det beitedyr til, sier Georg Smedsland i Audnedal. – Da falt valget på sau.
– Alle bønder kan ha nytte av å se mulighetene i det en har, mener bonde Bodil Raustein i Randaberg. – Vår steinrike jord blir for eksempel tidlig varm.
– Eg har inntrykk av at stadig fleire konvensjonelle gardar nyttar metoder frå det økologiske landbruket. Eg trur fleire kan ha glede av det, seier #Inspirasjonsbonde Kai Valbjør i Vågå.
– Det finnes ganske gode alternativer til å sprøyte, sier #Inspirasjonsbonde Audun Flåtten. På Lefsrød gård i Re kommune i Vestfold, har han 390 dekar med økologisk korn og åkerbønner.
– Økologisk drift er det eneste alternativet for meg. Det krever ikke mye ekstra, og jeg kan ha litt bedre samvittighet, sier birøkter Heidi Midtflå, fra Skotselv i Buskerud.
Faglig nysgjerrighet, markedsmulighet og godt nabosamarbeid var bakgrunnen for å starte omlegging til økologisk dyrking, forteller Jens Edvard Kase i dette intervjuet.
Raet ved Oslofjorden ble avsatt av innlandsisen for mer enn tolv tusen år siden. Vestvendt morenejord ned mot fjorden, dyrket i uminnelige tider, er perfekt til økologisk epledyrking.
– Fagkompetanse og godt faglig fellesskap er viktige faktorer for å lykkes, mener Einar Kiserud i Spydeberg. Han er økologisk melkebonde i hjertet av Østfold og satser på egendyrka proteinfôr.
Med tjue års erfaring fra sykehus, gjorde Cecilie Røli et valg da hun ble bonde i 2013: Hun ville produsere helsefremmende matkorn, med omsorg for forbrukeren. Det ble økologisk urkorn.
– Erfaringar i økologisk dyrking vil med tida koma til nytte også i konvensjonell drift, meinar fruktbonde Lars Nå i Hardanger. Han dyrkar vel 20 dekar med økologiske plommer.
– Å drive økologisk setter krav til agronomen. Når man begynner å få til vekstskifte og bedre avlinger er det artig, sier økobonde og landbruksrådgiver Anders Eggen.
– Tenk praktisk heller enn raske løsninger, sier Anne Katrine Jensen, økologisk melke- og kjøttprodusent. Hun satte opp stærkasser og ble kvitt problemer med larver som spiste opp grasrøtter.
– I disse tider med gråskimmel i jordbær her på Sørlandet, kan kanskje vår måte å produsere på gi noen råd til nytte også for konvensjonelle produsenter, sier Brit Mjåland.
I fjellbygda Vingelen er sommeren normalt kort og hektisk. – Derfor er det ekstra viktig å utnytte både husdyrgjødsla, belgvekstene og beitegrunnlaget så godt som mulig, sier Embret Rønning.
Vange Gard har vore økologisk sidan Turid Vange var tre år. – No når fleire etterspør økologiske mjølkeprodukt, trur eg me snart finn att vår økomjølk frå Vestlandet i butikken.
– Jeg ser på økologisk drift som en mulighet for å oppfylle min målsetting om bærekraftig forvaltning av gården, sier Per Boe Guren fra Rygge i Østfold i dette intervjuet.
– Intensivt vekstskifte og jorddekkevekster er verktøykassa jeg for min del bare såvidt har åpnet. Her er det mye å hente, sier Hellek Berge, Gvarv i Telemark, i dette intervjuet.
Karianne Telneset er opptatt av at dyra skal få mosjon og frisk luft hele året. Dyrevelferden har også stått i høysetet under planleggingen av nytt fjøs.
«Det var et selvsagt valg å gå videre i det økologiske sporet» sier Ingri Rosén Guren og peker på fordelene med økologisk drift, men også de mange mulighetene.
Å drive landbruk er mye hardt arbeid. Da er det fint å kunne samarbeide tett med nabogårdene. Særlig når man har et felles prosjekt for å bedre jordhelsa.
Kim Dahlstrøm byttet ut den blå dressen og jobb i Bærum med kjeledress og økologisk landbruk sammen med samboer Marianne Alm.
I Rygge ved et naturreservat langs Kurefjorden har det utviklet seg et tett og godt samarbeid mellom tre dedikerte økobønder, som kaller seg «Øko-Rygge».
