Ville vekster
Ville vekster har blitt sanket og spist gjennom hele menneskets historie.
Selv om vi begynte å dyrke mat, fortsatte vi å sanke og spise ville vekster, som bær, nøtter og andre planter. Ville vekster har blitt brukt som medisin over store deler av verden opp gjennom historien. De ble spist ferske om sommeren, og tørket og brukt til te og krydder gjennom hele året. Ville vekster har også vært viktige i perioder med krig og uår.
De ville slektningene
Alle kornvekster, grønnsaker og frukt du kjenner til, kommer opprinnelig fra viltvoksende planter og vekster. Vi kaller dem de dyrkede matplantenes ville slektninger. Det er viktig å ta vare på disse ville slektningene, fordi de kan ha egenskaper som vi vil trenge for å dyrke mat i fremtiden.
Den beste måten å bevare de ville plantene på er å ta vare på områdene og naturen de vokser i. I tillegg er det mange som jobber med å ta vare på frø fra ville slektninger av matplanter. Det finnes mange ville plantefrø i frøbanker, for eksempel i frøhvelvet på Svalbard.
Fra urkål til kålmangfold
Matplantene vi bruker i dag, har gjennom tusenvis av år, utviklet seg fra ville
arter – altså fra sine ville slektninger.Urkålen, Brassica oleracea, er en vill kålplante fra den europeiske vestkysten.Ved å avle videre på planter med spesielt ønskelige egenskaper, har nye
varianter blitt til, og til slutt resultert i alle de forskjellige kåltypene vi kjenner i dag, som hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli og grønnkål.
Fra blader til bete
Strandbeten, Beta vulgaris subsp. maritima, vokser vilt langs kysten av Europa. Fra denne planten stammer både rødbeter, sukkerbeter, fôrbeter og mangold (bladbete). Det var først og
fremst de grønne bladene som var av interesse for menneskene som plukket den før i tiden. Nå om dagen er vi mest opptatt av de store, søte røttene, men rødbeteblader kan brukes i stuinger.
Skvallerkål: De unge, lyse bladene smaker best. Kan brukes i salat, pesto eller stuing til for eksempel pasta.
Brennesle (stornesle): Kan brukes på samme måte som spinat, i supper, paier, omelett eller pesto. Husk hansker og langermet genser og bukse når du sanker brennesle!
Løvetann: Bladene kan brukes i salater eller pesto, knoppen kan stekes og roten kan kokes og spises som gulrot.
Gjøksyre: Kan brukes i sauser i stedet for sitron, til fiskemiddager eller bare knaskes fersk.
Granskudd: Bruk de unge lyse granskuddene ytterst på grenene om våren til å lage deilig sirup. Kok granskuddene med vann og sukker, supergodt på pannekaker og is.
Tunbalderbrå: På engelsk heter planten pineapple weed, og smaken kan minne om ananas. Blomsten kan spises rå, og kan gi smak til sirup, saft og saftis.
Viktige ting å tenke på før du sanker ville vekster:
-
Ikke plukk planter du ikke kjenner, plukk kun de du er helt sikker på at kan spises.
-
Hvis det er første gang du spiser en ny plante, spis bare litt av gangen. Selv om planten er spiselig, kan noen være allergiske.
-
Ikke plukk vekster som kan være sprøytet med sprøytemidler. Plukk heller ikke vekster på steder der det er veldig skittent eller forurenset, som rett ved en trafikkert bilvei.
-
Ikke plukk planter i naturreservater eller i andre vernede områder. Gå gjerne på slang, men spør om lov først!
-
Ikke plukk planter som er utrydningstruet (du kan finne informasjon om hvilke planter det gjelder på artsdatabanken.no).
-
Plukk kun det du trenger, finner du en vekst du vil plukke, ikke ta med deg alle plantene på stedet, spar noen så planten kan lage frø og komme tilbake til neste år.
-
Ikke spis planter som ser ut som de er angrepet av insekter eller andre plantesykdommer.
;){kind=link}