Ulike type andelshavere
Et andelslandbruk kan ha mange ulike type andeler, eller bare én variant.
Her er det opp til deg/dere som organiserer hva som passer best for deres drift og organisering.
Uansett om dere velger å tilby ulike type andeler eller ikke, kan det være lurt å gjøre seg noen tanker om hvilke typer andelshavere dere enten har, eller ønsker dere. Hva slags folk som bor i området? Er det de med mye fritid, men kanskje lite penger? Er det restauranter som er opptatt av kvalitetsmat? Eller kanskje er det skoleklasser?
Jo mer bevisst dere er på hvem dere vil nå ut til, jo enklere er det å planlegge for hvordan andelslandbruket skal fungere. Skal det være dugnadsplikt eller ikke? Passer det for alle? Er sosiale arrangementer og fermenteringskurs en viktig motivasjon for de som er med? Og hvilke tiltak kan dere gjøre på jordet for å tilrettelegge for de ulike gruppene?
For mange kan det være lurt å ha flere type andeler i ett andelslandbruk, sjansen for at man kan få flere andelshavere øker med et mer variert og mangfoldig konsept. Spesielt for de som ønsker en viss størrelse på andelslandbruket så kan det å tenke ulike strategier for hvordan nå flest mulig, være en lur løsning.
Vi har kartlagt de vanligste gruppene andelshavere, og laget noen karakteristikker av dem som kan være nyttig når du skal velge de ulike gruppene.
1. Barnefamilier
1. Barnefamilier
Barnefamilier er ofte veldig interesserte i sunn mat og felles aktivitet i hyggelig samvær på en gård. De bor ofte fast på et sted i mange år og har relativt stor forutsigbarhet i planlegginga av et årsforløp og dermed forsyningsbehovet. Det gjør at de kvalifiserer som trofaste andelshavere over en lang periode.
Typiske utfordringer
- Barneforeldre kan ha lite tid til å følge pliktene av en andelshaver
- Barn krever tilpasset infrastruktur på gården (dedikerte lekeplasser)
- Familier drar gjerne et par uker på sommerferie
Mulige løsninger
- Tilby større fleksibilitet i utforming av en andel, f.eks mulighet for høsteservice eller lav/ingen dugnadsplikt
- Sette opp et lite jordstykke der barn får lov til å dyrke det de vil selv
- Trampoline - Regne et par uker ferie inn i andelen, f.eks kan en andel av et sesong inkludere to-tre valgfrie uker der andelshaveren ikke får varer, ved selvhøsting regulerer dette seg selv
2. Hushold uten barn, mye tid
2. Hushold uten barn, mye tid
Denne gruppen kvalifiserer til å være veldig aktive andelshavere. Det kan f.eks. være pensjonister eller studenter og de er kanskje spesielt interesserte i det sosiale felleskapet rundt andelsgården eller i å lære om dyrking. Denne gruppen har muligens et litt lavere budsjett, men vil kunne bidra med høyere dugnadsinnsats.
Typiske utfordringer
- Involvering av veldig aktive andelshaverne trenger ekstra god koordinering og infrastruktur
- Studenter eller unge voksne vil ofte ikke binde seg fast i langvarige avtaler og de er kanskje bortreist i lengre perioder, særlig i sommeren når høstesesongen er på sitt høyeste
Mulige på løsninger
- Inndeling av aktive andelshaverne i spesifikke grupper, gi enkelt personer ansvar for konkrete oppgaver (oppgavene kan være knyttet til arbeid i åkeren, men også til annet som f.eks. markedsføring, matlaging til felles møter, IT- og kommunikasjonstjenester, osv.)
- Organisering av andelshaverne i en styregruppe/ kjernegruppe - Tilby en studentandel, eller en form for liten andel, som inneholder flere ferieuker eller mindre varer totalt, eller flere arbeidstimer mot lavere andelspris
3. Hushold uten barn, lite tid
3. Hushold uten barn, lite tid
Denne kundegruppen vil sannsynligvis være villige til å betale en høyere pris for en andel, hvis det betyr at de slipper å investere mye tid selv i å være andelshaver, særlig i høsting og dugnad. Dette er folk som er spesielt interessert i god, fersk, økologisk og lokal mat og bor fast på et sted over en lengre periode. Kanskje de er glade i å komme til en høstefest en gang i året, men har ikke tid til mye mer aktiv deltaking. Likevel vil de gjerne støtte lokal matproduksjon og ser stor verdi i de kollektive godene et andelslandbruk har å tilby. Her er det et stort økonomisk potensial å utnytte for norske andelsgårder, om de klarer å nå ut til denne kundegruppen.
Typiske utfordringer
- Kundene bor ikke nær nok gården for på en lettvint måte kunne høste selv eller de har ikke tid til å prioritere det
- Høsting og levering er veldig tids- og ressurskrevende, både for andelshaverne og for bonden/gartneren
- Ønsker informasjon om oppskrifter for å bruke råvarene i matlaging, men mister muligheten til erfaringsutveksling med andre på dugnader
Mulige løsninger
- Levering til et sted nærmere der kundene bor (drop-punkt). Andelshaverne kan også bytte på med å levere til hverandre. Tilby andeler uten dugnadsplikt, men til en høyere pris
- Tilby en høsteservice (fleksibel eller fast for hele sesongen) og sett en passelig pris på det
- Sikre en god og personlig kommunikasjon via epost og sosiale medier som gjør at andelshaverne føler seg fortsatt «tett på gården» og skap plattformer for deling av oppskrifter
3. Hushold uten barn, lite tid
3. Hushold uten barn, lite tid
Denne kundegruppen vil sannsynligvis være villige til å betale en høyere pris for en andel, hvis det betyr at de slipper å investere mye tid selv i å være andelshaver, særlig i høsting og dugnad. Dette er folk som er spesielt interessert i god, fersk, økologisk og lokal mat og bor fast på et sted over en lengre periode. Kanskje de er glade i å komme til en høstefest en gang i året, men har ikke tid til mye mer aktiv deltaking. Likevel vil de gjerne støtte lokal matproduksjon og ser stor verdi i de kollektive godene et andelslandbruk har å tilby. Her er det et stort økonomisk potensial å utnytte for norske andelsgårder, om de klarer å nå ut til denne kundegruppen.
Typiske utfordringer
- Kundene bor ikke nær nok gården for på en lettvint måte kunne høste selv eller de har ikke tid til å prioritere det
- Høsting og levering er veldig tids- og ressurskrevende, både for andelshaverne og for bonden/gartneren
- Ønsker informasjon om oppskrifter for å bruke råvarene i matlaging, men mister muligheten til erfaringsutveksling med andre på dugnader
Mulige løsninger
- Levering til et sted nærmere der kundene bor (drop-punkt). Andelshaverne kan også bytte på med å levere til hverandre. Tilby andeler uten dugnadsplikt, men til en høyere pris
- Tilby en høsteservice (fleksibel eller fast for hele sesongen) og sett en passelig pris på det
- Sikre en god og personlig kommunikasjon via epost og sosiale medier som gjør at andelshaverne føler seg fortsatt «tett på gården» og skap plattformer for deling av oppskrifter
4. Restauranter
4. Restauranter
Samarbeidet med et restaurant åpner opp for mange muligheter. Her er det et spesielt etterspørsel etter lokale råvarer av høy kvalitet og i en restaurantandel kan man bunte mange andeler med en gang. Samarbeidet kan være langvarig og en sterk økonomisk støtte til gårdsdrifta.
Typiske utfordringer
- Samarbeidet med et restaurant krever et veldig individuelt opplegg der man må tenke veldig annerledes enn med privatpersoner
- Restaurantens meny må passe til varer som er i sesong på gården
- Varebehovet kan være veldig forskjellig fra privatpersoner. Kanskje et restaurant trenger mye mer av en sort enn av andre
Mulige løsninger
- Involvering av hele staben i samarbeidet, f.eks. gjennom arbeidsinnsatser av restaurantmedarbeidere på gården
- Et tett samarbeid med kokker hjelper til å finne ut hvilke varer det er behov for, hvordan det kan legges til rette i dyrkingsplanen og hvordan varene kan blir brukt på flere måter enn vanlig (som kanskje også fører til mindre matsvinn)
- Matavfall fra restauranten kan brukes til kompostlaging på gården
- Andelsgården kan være med å sette opp noen grønnsaksbed på spiselokalet eller utafor (hvis det er plass til det), der man kan dyrke urter, salater og flere enkle vekster
- Synlighet av andelsgården i restauranten kan fungere som god markedsføring for gården. Samtidig kan restauranten bruke gården godt i sin markedsføring
5. Skoler og barnehager
5. Skoler og barnehager
Det er en del andelsgårder som allerede har et samarbeid med skoler eller barnehager i nærheten. Her er det ofte undervisningsopplegg som bonden/ gartneren gjennomfører og dette kan være et betydelig inntektskilde for gården. Har skolen/barnehagen et eget kjøkken kan dette også gi mulighet for at de får andeler av varer fra gården.
Typiske utfordringer
- Det kan være veldig tids- og ressurskrevende å sette i gang et samarbeid og legge opp til å ha grupper med barn på gården
- Ikke alle gartnere/ bøndene er også pedagoger
- Det kan være stor vilje, men lite penger hos skolene/barnehagene til å betale for å være med i andelslandbruket
- Denne gruppen er kanskje først og fremst ikke interessert i mest mulig grønnsaker, men muligheten til å bruke åkeren som pedagogisk ressurs og turutflukt
Mulige løsninger
- Det kan være lønnsomt på langt sikt å investere i slik kompetanse, gjennom deltakelse i kurs eller innkjøp av kompetanse som andre andelsgårder har bygget opp, som f.eks. Porsgrunn andelsgård (Prestegårdshagene)
- Er det mulig å søke om ekstern støtte til denne aktiviteten?
- Viktig å vise til hvordan og hvorfor deltakelse i åkeren på et andelslandbruk kan knyttes direkte til ulike mål i undervisningen i ulike fag (synliggjøre relevansen)
- Ved å kombinere med andre type andelshavere som er mer interessert i å høste grønnsaker, vil disse gruppene kunne bidra med mye god dugnadsinnsats og få mye glede og kunnskap av å være i åkeren uten at det blir matsvinn av den grunn. Ved å lage mat sammen underveis i opplegget vil også mer av råvarene brukes
6. Kommuner
6. Kommuner
I tråd med FN bærekraftsmålene er mange norske kommuner nå på leit etter «noe å gjøre» for å oppnå disse målene. Dette kan være en døråpner for å få solgt inn andeler i kommunen. Samtidig som det finnes mange gode grunner for at en kommune skal bli andelshaver og dermed støtte lokal matproduksjon.
Typiske utfordringer
- Avtalen med kommunen følger ikke nødvendigvis en spesifikk person, men en stilling, og det kan være utskiftning
- Råvarene skal brukes i et storkjøkken eller kantine som brukes av mange
- Det er kanskje ikke satt av tid til aktiv deltakelse i form av dugnader og høsting for kjøkkenpersonell
Mulige løsninger
- Viktig å lage gode avtaler og skriftlig dokumentasjon som avklarer hvordan samarbeidet skal fungere
- Krever god dialog og tett oppfølging med kokken eller matansvarlig
- Tilby andeler uten dugnadsplikt og med leveranse av ukens andel, noe som selvsagt vil gi en høyere pris
Takk
Innholdet i dette kapittelet er laget som en del av prosjektet "Andelslandbruk som forretningsstrategi i jordbruket" ledet av Fylkesmannen i Oslo og Viken i samarbeid med Telemarksforsking, Økologisk Norge, Growlab Oslo og andelsgårdene i Buskerud. Finansiert av Buskerud fylkeskommune, Buskerud landbruksselskap og Fylkesmannen i Oslo og Viken.
