Før vi mennesker ble bofaste, levde vi som nomader som flyttet fra sted til sted. Ville vi ha noe søtt, kunne vi forsyne oss med viltvoksende frukter som vokste på ville frukttrær vi kom over på vår vei. Først lenge etter at vi ble fastboende, begynte vi å dyrke egne trær, som vi kan anta gav verdifulle tilskudd av energi, sødme og smak til kostholdet.
Visste du at det finnes en viltvoksende art av eple i Norge? En av landets største populasjoner av villeple (Malus Silvestris) finnes på Jomfruland i Kragerø kommune.
Den ville slektningen til eplet ble dyrket i Europa allerede før romerne kom. Da det norske vikingskipet, Oseberg skipet, ble gravd frem i 1904 ble det funnet 54 bevarte epler. Ettersom den nye religionen kristendom fikk fotfeste, ble munkenes klosterhager etablert. Da begynte en også å få kunnskaper om fruktdyrking og mange ulike eplesorter ble avlet fram.
Hvor kan vi finne de norske eplesortene?
I private hager finnes fortsatt tradisjonelle eplesorter på gamle trær (spør de som bor der om de vet hvilken sort det er, kanskje får du lov til å gå på slang).
Kjøp et norsk epletre fra et hagesenter og plant i hagen eller i skolehagen.
Se om du finner norske eplesorter på butikken når epler er i sesong om høsten. Om det mangler, spør butikksjefen om det er mulig å anskaffe.
Sjekk ut Bondens marked eller REKO- ringer i sesong.
Gravenstein er en eplesort som har vært dyrket i Norge i over 200 år. Se om du kan finne frem til flere eksempler på norske eplesorter (ikke importerte) som fortsatt er å finne. Gjør et Googlesøk på «norske eplesorter» eller «opprinnelige eplesorter» og skriv inn sortene i oppgaveskjemaet samt en kommentar om smak, bruksområde eller opphav.