Den globale naturkrisen og det biologiske mangfoldet

Mennesker er avhengig av et bærekraftig biologisk mangfold for å kunne leve på jorda, dette gjelder også for matproduksjon. Måten vi produserer mat på, har stor innvirkning på hvordan framtida kommer til å se ut for de kommende generasjoner.

Utvikling av det moderne jordbruket har ført til en intensivering av matproduksjonen for å kunne fø en stadig økende global befolkning. Dette har drastisk redusert mangfoldet innen de ulike matplantene og frøene som er tilgjengelige. En tilsvarende utvikling har vi sett for husdyrholdet. Selekteringen av matvekster og husdyrraser med spesifikke egenskaper over tid, har ført til mindre genetisk mangfold, som gjør utvalget sårbare for sykdommer og miljøutfordringer. Mer motstandsdyktige sorter som gjennom generasjoner har blitt utviklet for å tilpasse seg ulike klimaer kan bli viktige i framtiden. Hvilke ressurser vi klarer å ta vare på nå, avgjør hvilke muligheter kommende generasjoner vil få til å produsere mat under endrede klima- og miljøutfordringer i framtida.

Bevaring av det genetiske mangfoldet i landbruket er en forsikring for ettertiden fordi det gir individer som er godt tilpasset de rådende forholdene de eksisterer i. Gjennom seleksjon og målrettet avl, har vi gått fra å dyrke tusenvis av ulike sorter, til å begrense mangfoldet som er tilgjengelig for matproduksjon i dag. Dersom vi ønsker å bevare de genetiske egenskapene, må et mangfold av sorter og arter bevares for ettertiden gjennom bruk. Poenget er ikke bare å velge riktig sort, men å ivareta flere sorter og arter, ettersom det er umulig å vite hvilke egenskaper vi vil ha bruk for om 10-100 eller 1000 år.

Det biologiske mangfoldet i landbruket

Det biologiske mangfoldet i landbruket består av mangfoldet av ulike arter, husdyrraser og sorter av kulturplanter. Vi har et stort biologisk mangfold knyttet til landbruket. Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer som lever sammen i et fantastisk samspill. Uten dette samspillet ville matproduksjon vært umulig. Forståelsen for disse tjenestene er fortsatt liten, og jordbruket er i verden i dag en pådriver for mindre biologisk mangfold, ikke mer. Likevel er det biologiske og genetiske mangfoldet grunnlaget for all matproduksjon.

Mangfoldet gjør jorda fruktbar, sørger for lagring av vann og karbon, for bestøvning av matplanter og gjør planter og dyr mer hardføre i møte med endrede klima- og miljøforhold.

Økologisk landbruk bevarer det biologiske mangfoldet

Økologisk landbruk er gunstig for fugler, insekter, edderkopper, jordorganismer og floraen i åker og eng. For landbruket generelt, og økologisk drift spesielt, er det et poeng å forsøke å øke det biologiske mangfoldet, ikke kun for det biologiske mangfoldet i seg selv, men også for de fordelene et rikt biomangfold bidrar med til gården. Samtidig bidrar økologiske driftsformer positivt inn på det biologiske mangfoldet. I økologisk landbruk gir allsidig drift med vekstskifte, fravær av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler, slått og beite i inn- og utmark og begrenset nitrogengjødsling, grunnlag for et stort biologisk mangfold, både i jorda og i naturen rundt. Et landbruk som ikke benytter seg av sprøytemidler utgjør dessuten mindre risiko for insekter som blant annet fuglene er avhengig av for å overleve.

Det spiselige biomangfoldet

Mye av det som lever, vokser og gror i verden er spiselig og vi mennesker bruker alt fra korn, grønnsaker, frukt, bær og sopp som mat. Havet gir oss fisk og skalldyr og vi holder husdyr som kuer, sauer, geiter og høner, som gir oss kjøtt, egg og melk. Maten vi spiser kommer i alle tenkelige former, farger og størrelser. Også de ulike plantene og dyrene kommer i mangfoldige utgaver. All maten vi spiser i verden har utviklet forskjellige egenskaper og tilpasset seg for å overleve på helt ulike steder, som varme ørkenlandskaper, kalde nordlige områder eller tropiske strøk. Det spiselige biomangfoldet handler også om kultur og tradisjon. Ulike land og kulturer verden over har utviklet ulike matretter og matlagingsteknikker.

I Norge hvor vi har korte somre og lange vintre, har lagring av mat vært viktig. Sylting, safting, syrning, speking og tørking av mat er en del av vår matkultur. Korn har vært en viktig del av maten vår i flere tusen år, grønnsaker og frukt har kun vært dyrket et par hundre. I dag er vi rundt 8 milliarder mennesker på jorda som alle skal ha mat hver eneste dag. Vi trenger mat som kan tåle frost, regn, flom, kulde og varme, tar vi vare på mange ulike matplanter og husdyr er vi tryggere og bedre rustet til å møte endringer i klima og vær. Derfor er det viktig å ta vare på det store, spiselige biomangfoldet vårt, og kanskje særlig de gamle, motstandsdyktige matplantene og husdyrene, de med superkreftene, fordi vi rett og slett ikke vet hvilke planter og dyr vi kommer til å trenge for å få mat i framtiden.