Hopp til innhold

Sprøytegift i mat

Hva er grunnlaget for Sprøytegift i mat-listen?

Alle tall kommer fra Mattilsynets rapport. 

Hvordan har dere kommet frem til rangeringen i listen? 

  • Vi har basert oss på de siste overvåkningsresultatene fra Mattilsynet og kjent metodikk fra Dirty Dozen, som er den amerikanske listen over mat med mest sprøytemiddelrester. Så har vi laget en norsk variant av dette: Sprøytegift i mat.   
  • Dirty Dozen er utviklet av interesseorganisasjonen Environmental Working Group. Med denne metoden er det flere aspekter som inngår, og summen av dem påvirker rangeringen av et produkt. 
  • Vi mener dette gir en bedre fremstilling enn om man bare ser på grenseverdier satt for hvert enkelt stoff.  

Hva er med i analysen som danner grunnlag for listen? 

  • Andel prøver med funn 
  • Andel prøver med minst to funn 
  • Gjennomsnitt av antall funn av plantevernmidler per prøve 
  • Gjennomsnittlig konsentrasjon plantevernmidler per prøve 
  • Maks antall plantevernmidler funnet per prøve 
  • Antall plantevernmidler i produktkategorien  

Hvorfor skiller dere ikke på norsk og importert mat? 

  • Her i landet utgjør importen av frukt så mye som 96 prosent av totalsalget. Norsk frukt er bare tilgjengelig i sesong.
  • Også grønnsaker importeres i stor grad.

Hvorfor har dere valgt å basere dere på Mattilsynets funn?

  • Mattilsynets funn er det beste grunnlaget som finnes i Norge per i dag. 
  • Mattilsynet driver rettet, risikobasert overvåking, og har tatt tusen prøver i året av totalt  92 vareslag.  VKM gjør i tillegg enkelte risikovurderinger basert på oppdrag fra Mattilsynet.
  • Noen varer er ikke testet i det hele tatt, som fx gresskar, diverse frø, chili, ingefær, vårløk og sjalottløk. 
  • Men selv om vi gjerne skulle ønsket oss at Mattilsynet testet enda flere varer, er dette det beste grunnlaget som finnes.
  • Vi mener det er på tide at også norske forbrukere får vite hvor mye sprøytegiftrester som finnes i matvarene.  

Er metodene til Environmental Working Group gode nok?

  • Vi har brukt den samme metodikken som EGW har gjort i en årrekke, på det beste tallgrunnlaget vi har fra Mattilsynet. 
  • Metoden ser ikke bare på hvor store mengder  det er av hvert sprøytemiddel, men også hvor mange ulike sprøytemidler som finnes i hvert produkt.  
    Dette er spesielt viktig, fordi stadig flere eksperter og nyere forskning er bekymret for såkalte kombinasjonseffekter, altså skader som kan oppstå når mange ulike stoffer kombineres. 
  • Dette er altså en god oversikt over hvilke matvarer som inneholder mest sprøytegifter i Norge.  
  • Vi mener EWGs metode gir et bedre utgangspunkt for å vurdere hvor trygg maten er enn det våre myndigheter baserer seg på, når de bare tester giftigheten av hvert enkelt stoff enkeltvis. 

Vil du gi oss større gjennomslag? Bli medlem og få vårt prisvinnende magasin Ren Mat i posten fire ganger i året.

Støtt oss

Din støtte gir oss større gjennomslagskraft. Vi jobber praktisk og politisk for:

  • Ren mat, uten sprøytegifter. Bra for helsa, miljøet og pollinerende insekter.
  • Bedre vilkår for den norske bonden og alle som vil dyrke mer bærekraftig.
  • At alle barn skal ha tilgang til en skolehage og gratis, sunn skolemat!
  • Å redde matjorda og naturen fra nedbygging og forurensing.
  • Bedre dyrevelferd, særlig for husdyr som ku, kylling og gris.

Som medlem får du også vårt prisvinnende magasin Ren Mat gratis fire ganger i året.

Sammen dyrker vi mulighetene!

Har du spørsmål om medlemskap? Kontakt oss på info@okologisknorge.no.

Vi bryr oss om ditt personvern

Tilbake til toppen