Hopp til innhold

#Inspirasjonsbonde

Produserer for den gode smaken

De ville produsere noe godt og begynte med bringebær. Ti år etter leverer Eiketoppen gård et bredt mangfold av smakfulle råvarer til trofaste kunder.

Stina Mehus jobbet i restaurantbransjen i flere år før hun bestemte seg for å ta over hjemgården og bli bonde. Bevisst på viktigheten av den gode smaken, er produksjon av god mat en viktig drivkraft i drifta, forteller hun i dette intervjuet.

Stina Mehus driver Eiketoppen gård i Drøbak i Akershus og er en av 32 inspirasjonsbønder i Landbrukets ØKOLØFT.

God mat går ikke av moten

– Kan du fortelle litt om gården, hva som produseres der og hvordan dette har endret seg over tid?
Vi hadde en plan om å drive med planteproduksjon, sier Stina, som startet å dyrke bringebær på Eiketoppen i 2008. Og så ønsket vi å produsere noe med bra smak.
Før Stina tok over gården jobbet hun flere år i restaurantbransjen. Derfra hadde hun et bevisst forhold til mat med god smak.
God mat går ikke av moten. Siden det var en mangel i markedet, havnet vi på å dyrke bringebær. Det var det ingen her i området som gjorde da vi startet.

Skapte et levebrød

Stina og mannen tok over en gård med relativt lite dyrket mark, uten maskiner, med bygninger som ikke var tilpasset dagens drift og med etterslep på vedlikehold. Det var et utfordrende utgangspunkt, men siden oppstarten i 2008 har gårdbrukeren på Eiketoppen klart å gjøre gården om til levebrød.
Generasjonen før leide ut jorda til naboene som dyrket korn og grønnsaker. Med korn eller grønnsaksproduksjon kunne ikke gården gi lønnsinntekt for en person. Selv om planen i utgangspunktet var å drive med planteproduksjon sentrerer drifta seg nå i hovedsak rundt husdyrhold. Drifta ble planlagt for å gi arbeid gjennom hele året, fra lamming, plantestell, høsting av bær, fôr, korn, honning, salg, vedlikehold av bygninger og regnskapsføring.

Måtte skaffe gjødsel

Dyrene ble blant annet hentet inn for å skaffe gjødsel.
Det var ikke gjødsel her på gården og ingen husdyr i området. Dermed måtte vi sørge for å skaffe gjødsel selv.
Den gammelnorske spælsauen på gården går på talle i fjøset. Men siden talle tar tid å omdanne for å kunne brukes som jordforbedring, har også høner fått sin plass på gården. De gir god og lett tilgjengelig nitrogenrik næring. De siste årene har det også vært ammekyr i drifta.
– I tillegg til å gi gjødsel har dyrene gjort en fantastisk jobb med landskapet her. Dessuten manglet det økologiske kjøttprodukter i markedet, legger Stina til.

Variert produksjon

Hun selger både lammekjøtt og kalvekjøtt i tillegg til skinnfeller fra sauene og egg. Hva gjelder bringebær begrenser produksjonen seg til å dekke behovet på gårdens arrangementer. Derimot dyrker gården hageblåbær og surkirsebær for salg, og de produserer honning fra egne honningbier.
De 140 dekarene med dyrket mark, benyttes til fôrproduksjon i et vekstskifte med eng og korn med gjenlegg.
– Vi dyrket spelt i flere år, men har kuttet ut det nå. Nå har vi i stedet dyrket bygg, egentlig til et malteprosjekt, men også til byggryn som vi selger bittelitt av og som vi bruker i menyene våre. Byggen avskalles og poleres på Hurum mølle.

Økologisk var nytt

– Hva var bakgrunnen for at dere la om til økologisk drift?
Jeg hadde ikke lyst til å bruke sprøytemiddel i arbeidshverdagen, sier Stina.
Da hun skulle ta over gården hadde hun ikke særlig kjennskap til økologisk landbruk. Hun er utdannet agronom og for å utdype sin kunnskap om økologisk drift tok hun et årsstudium i økologisk landbruk ved Høgskolen i Hedmark (nå Høgskolen i Innlandet).
Selv om utgangspunktet for å livnære seg av gården var utfordrende, var det flere fordelaktige faktorer:
Her har det vært drevet landbruk siden tidenes morgen. Det er god jord, gunstig klima og lang vekstsesong. Og i området er det mange potensielle kunder som er opptatt av økologiske varer.

Selger produktene selv

Kan du si litt om hvordan du avsetter produktene dine?
Vi har abonnementsordning på egg der 50 familier får levert egg på døra. Familiene mottar egg annen hver uke. Hver mandag leverer vi til 25 familier. Da får vi ut ukas produksjon, og kundene får ferske egg. Disse familiene er trofaste kunder og kjøper det andre vi produserer også. Salget er en viktig del av jobben, det er for eksempel viktig å passe på å levere på tiden. Vi får greit betalt for det, og får samtidig formidlet kvaliteten på dyra. Dessuten er direkte kontakt og tilbakemeldinger fra kundene motiverende.
Stina opplever at kundene setter pris på tryggheten merkevaren økologisk gir:
– Økologisk gir et ekstra kvalitetsstempel for forbrukeren. Det sier noe om dyrevelferden, og er en grunnholdning som forbruker er opptatt av.

Flere ben å stå på

Utover det direkte salget, er de gode råvarene fra gården en viktig del av innsalget for bryllupene som arrangeres i den gamle låven på gården. Andre bygninger på gården leies ut gjennom AirBNB. De er også viktig for økonomien i drifta.
Gården har dessuten blitt et populært sted for skoleklasser, såpass populært at Stina i tillegg å være agronom og bonde nå tar Praktisk-Pedagogisk Utdanning (PPU) ved NMBU for selv å kunne ta imot elevene som lærer. Gården egner seg godt til å ta imot elever:
– På en allsidig økologisk gård er det alltid arbeid som skal gjøres. Mange av disse jobbene kan elevene utføre. I min PPU-praksis i høst har elevene fra Natur videregående skole vært med på honningslynging, tynning, gjerding, å sortere sau til parring, ta avføringsprøver, etablere et lite bringebærfelt, slakte høner og lam.

Ferierer hjemme

– Hvilke utfordringer opplever du med økologisk drift?
– Allsidigheten i produksjonen betyr at vi har mye forskjellig på gang samtidig. Husdyrhold vanskeliggjør lange ferier. Heldigvis er Drøbak en skikkelig sommerperle, så vi prøver å bruke fjorden og båten på ettermiddagene.

Vekstskifte og mekanisk ugrasbekjempelse

– ­­­­­­­Er det noe ved økologisk drift du tenker at konvensjonelle bønder vil ha god nytte av?
Allsidig vekstskifte er å anbefale. Det er naturlig når man har husdyr i drifta.
Stina trekker dessuten fram mekanisk ugrasbekjempelse:
– ­­­­­­­Når jeg har ugrasharvet har jeg møtt naboer som har vært ute og sprøytet. Da har det meldt seg at de økologiske metodene også kan være gunstige.

Gratis førsteråd

Til slutt, har du noen tips til bønder som vurderer å legge om til økologisk produksjon?
Jeg anbefaler å kontakte Norsk Landbruksrådgivning og be om gratis førsteråd for å få vurdert gården skikkelig. Og så er det et hyggelig miljø blant økologiske bønder, avslutter hun inviterende.

Stina Mehus driver Eiketoppen gård i Drøbak i Akershus. Gården ble lagt om til økologisk fra 2007 til høsten 2009. Stina produserer kjøtt og skinnfeller fra gammelnorsk spælsau, egg, honning, storfékjøtt fra ammeku, bær og korn. Gården består av 140 da innmark og 170 daa skog som i stor grad er gjerdet inn og omgjort til beiter. I tillegg drar noen av sauene på sommerferie til andre gårder i Frogn. Stina er styremedlem i Oikos – Økologisk Norge og i Debio.

Les mer om Eiketoppen gård på Facebook og på gårdens nettside.

I denne serien med portrettintervjuer vil vi presentere alle #Inspirasjonsbøndene i prosjektet Landbrukets ØKOLØFT

I samarbeid med de 7 andre samarbeidende organisasjonene, skal vi sette økologisk landbruk på dagsorden og gi konkrete råd og veiledning til bønder som vil legge om eller er nysgjerrige på økologiske driftsmetoder. 
Under "Hva skjer?" på prosjektets forside vil du å finne eksakt dato i nærheten av deg. Inviter gjerne mange kolleger til å bli med!

 

Tilbake til toppen