Ubrukt potensiale for karbonlagring i matjord

Ved å lagre karbon i matjord utnytter vi naturens egen oppskrift for karbonfangst og -lagring. Dessverre er regjeringens klimamelding alt for svak på dette området, og ambisjonene må økes betraktelig både nasjonalt og internasjonalt.

Naturlig karbonfangst

Globalt bindes over halvparten av menneskeskapte klimautslipp opp i naturen hvert år, og FNs klimapanel har beregnet at naturbaserte klimatiltak vil være en betydelig del av løsningen på klimautfordringen. Forskerne peker blant annet på økt karbonlagring i matjord som et godt tiltak. Å øke karbonlagring i matjorda er viktig for å sikre det biologiske mangfoldet i møte med naturkrisen. En god jordhelse vil også bidra til økt klimatilpasning i landbruket og dermed bedre matsikkerheten i en verden hvor over 800 millioner mennesker lever i sult. Klimameldinga, slik den er nå, griper ikke mulighetene som ligger i økt naturlig karbonfangst- og lagring i matjord.

Åkrene hvor bonden dyrker korn, gras eller grønnsaker, eller åkrene vi kjører forbi, er lett å ta for gitt. Men kun tre prosent av Norges landareal kan brukes til matjord. Hvis karbonlagring i jorden blir gjort på en riktig måte, kan det bidra til å beholde den gode jorda vi har i uendelig framtid, og være med på å ta vare på det biologiske mangfoldet vi så sårt trenger. Globalt sett er jordsmonnet et større karbonlager enn atmosfæren og all vegetasjon til sammen.

En miljøvennlig mulighet

Det satses mye på industriell lagring av karbon i Norge, men samtidig kan karbon lagres i matjord, og ofte til en langt lavere pris. Den biologiske bindingen av karbon gir i tillegg positive effekter på natur og matsikkerhet. Derfor mener vi at naturens eget system for karbonlagring også må satses på. Dette kommer ikke godt nok fram i klimameldingen, og vi mener at meldingen har oversett et viktig og allerede eksisterende bidrag til en mer miljøvennlig verden. Her har vi en miljøvennlig mulighet – det er bare å gripe den!

Norge er, gjennom Parisavtalen, forpliktet til å redusere norske utslipp og finansiere klimatiltak i utviklingsland. Der skal halvparten av støtten gå til å styrke fattige lands tilpasning til økende klimaendringer. Dette er endringer de har bidratt minst til, men rammes hardest av. Økt norsk satsing på karbonlagring i småskala landbruk i utviklingsland bør – og må være – et sentralt tiltak. Karbonlagring i matjord må inn i den norske Klimaplanen 2021-2030 som en viktig satsing i landbruket både i Norge og internasjonalt.

Politikere må følge etter

Belønningssystemer for økt karbonlagring på det enkelte gårdsbruk i Norge bør utredes. På den måten kan vi få enda flere med på laget. Fangvekster, kompost og biokull er eksempler på tiltak det bør stimuleres til. Slike tiltak gir mer biologisk mangfold i jorda og øker karbonlagringen.

I dag er ikke karbonlagring i jord en del av det offisielle norske klimaregnskapet. Dette mener vi må endres. Arbeidet med å forbedre klimaregnskapet må intensiveres, forskningsinnsatsen og innsamling av aktivitetsdata for å dokumentere effekt av ulike tiltak må styrkes, og karbonlagring av jord må være et prioritert område å få inn i regnskapet. På denne måten kan den reelle, langsiktige og samlede klimaeffekten synliggjøres på en mer helhetlig måte enn i dag. Samtidig må økt karbonlagring ikke erstatte tiltak for å kutte fossile utslipp. Skal vi klare å stanse klimaendringene ved en og en halv grad er vi nødt til å bruke både kutt og opptak av drivhusgasser.

Å jobbe for et bedre klima er en jobb alle må være med på. Det er derfor forventet at karbonlagring i matjord blir en naturlig del av klimameldingen. Både i landbruk og i bistanden er mange aktører allerede godt i gang, og nå må også stortingspolitikere følge etter med å både sette klare mål, men også konkretisere tiltak og bevilge midler. Dette er et viktig tiltak både for klimaet, naturen, og matsikkerheten vår.