Prioriter økologisk i jordbruksforhandlingene 2020

Tiltak for å følge opp avtalen jordbruket har gjort med regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt karbonopptak, blir sentralt i årets jordbruksoppgjør. Med faglagenes deltakelse i 4 per 1000 initiativet følger også tiltak for å sikre plantedekke hele året (fangvekster og underkulturer), redusert jordarbeiding uten glyfosatbruk, kompost og økt biologisk mangfold på jordene. Det økologiske landbruket sitter på verdifull kompetanse og erfaring på disse områdene; noe som tydelig fram på Landbrukets Økologikongress Øko2020 i januar. Det er viktig at klima, miljø og biologisk mangfold ses i en sammenheng. Det er viktig at dette utviklingsarbeidet støttes og en stimulerer til videre utviklingsarbeid. Inspirasjonsbøndene i Landbrukets økoløft er blant de som har gått foran og prøvd ut nye metoder og løsninger. Forskning, utvikling og rådgivning må stimuleres ytterligere. 

Jordhelse er viktig 

God jordhelse er helt avgjørende for å løse klimautfordringene og de problemene bøndene allerede nå møter i sin hverdag. Det var derfor hovedtema for Øko 2020. Rapporten Nasjonalt program for jordhelse som Landbruksdirektoratet nylig la fram, er et stort steg i rett retning. Tiltakene de foreslår må følges opp i årets jordbruksoppgjør. Det har vært stor aktivitet internasjonalt på dette området. Nå haster det med å finne tiltak og løsninger som passer til norske forhold.  

Økt norskandel 

Klimautfordringene har tydeliggjort at matvaresikkerhet og økt norskandel på mat og fôr har blitt enda viktigere. Økologisk Norge ser med bekymring på at norskandelen på økologisk mat og fôr er svært lav. Debiostatistikken for 2019 viser at norskandelen går ned i områder i Trøndelag der det ligger godt til rette økologisk korn, frukt og grønt. Virkemiddelbruken må stimulere til økt norskandel økomat og fôr.  

Ambisjonene om økt norskandel på frukt og grønt blir en viktig del av årets forhandlinger. Økologisk Norge forventer at økologisk frukt og grønt både i stor og liten skala blir en viktig del av denne satsingen. Økoprodusenter på frukt og grønt er i front når det gjelder teknologiutvikling og finne alternativer til syntetiske plantevernmidler og kunstgjødsel. Dette har vi tydeliggjort i vårt innspill til Grøntutvalget – se vedlegg. Vi viser også til føringer som er lagt i Økologiprogrammet.  

Det blir også viktig å stimulere til økt norsk økologisk mat - fôrkorn - proteinproduksjon. Det er stor underdekning på norskprodusert økologisk mat - og fôrkorn samt proteinvekster. Det må settes inn ekstra tiltak over jordbruksavtalen for å få til dette.  

• Det trengs tiltak for å få flere bruksområder for norsk økomatkorn.  
• Mottak og lagring for økokorn og protein- og oljevekster, både hos markedsregulator, på gårdsnivå og andre oppkjøpere. Gårds- og fellesanlegg bør prioriteres med investeringsmidler.  
• Arealtilskudd til protein- og oljevekster i vekstskifte i økologisk kornproduksjon. 
• Pristillegg på økologisk protein-, oljevekster, mat- og fôrkorn. 
• Styrke rådgivningen på korn- og proteinvekster i alle områder det er mulig å dyrke disse vekstene i Norge.

 Stort ressurspotensiale 

For å øke norskandelen på mat og fôr må vi bruke de begrensede matjordressursene våre optimalt. NIBIO har i dag utviklet kartleggingsverktøy som kan gi oss oversikt over både beite og matjordressursen i Norge. For Økologisk Norge er det viktig at beiteressursene blir brukt. Tiltak som styrker beitebruken, må stimuleres ytterliggere. 

• Støtte til gjerdehold og/eller Nofence. 
• Styrking av beitetilskuddet på utmark. 
• Støtte til tilsyn/gjeterordninger – gjerne i samarbeid med miljøer utenfor landbruket.  
• Egne tiltak for å få ammeku, ungdyr (stut må ut) og melkekyr på utmarksbeite. Løsdrift, melkerobot og store besetninger gjør bruk av utmarksbeite vanskeligere. 
• Styrke setertilskuddet. Seterpolitisk melding som nylig kom ut, påpeker svak lønnsomhet. 

Økologisk grovfôr konkurransedyktig 

Virkemidlene må stimulere til økt kvalitet på økologisk grovfôr og styrke fôrets konkurransekraft. 

• Forskning og forsøk på dyrking av økologisk grovfôr i alle deler av landet. Øke kunnskap om frøblandinger og rett høstetidspunkt. 
• Stimulere til økt bruk av krossing for å øke fôrverdien. 
• Det må lønne seg å bruke økologisk grovfôr. Kraftfôrprisen må opp, og for drøvtyggere må kompenserende tiltak settes inn for å gi økologisk grovfôr større konkurransekraft.   

Spydspiss på dyrevelferd 

Det økologiske landbruket har vært og ønsker fortsatt å være en spydspiss i arbeidet med få best mulig dyrevelferd. Vi foreslår følgende tiltak: 

• Bruke virkemidler for å stimulere til best mulig dyrevelferd. Dyrevelferden er bedre i økologisk produksjon enn i den konvensjonelle. Dette innebærer i mange tilfeller merkostnader i form av investeringer og økt arbeidsinnsats (ku/ kalv, større plassbehov per dyr). Det må lønne seg å gjøre dette.   
• Prioritere forskning og forsøk som gir forbedret dyrevelferd. Økologisk er en spydspiss i arbeidet med best mulig dyrevelferd. Det må oppmuntres til forskning og utvikling på dette. Vi har sett at de som har gått foran for eksempel på forsøk med ku – kalv har inspirert sine yrkeskollegaer til å endre driftsopplegget sitt. 
• Styrke investeringsstøtten til dyrevelferdstiltak, for eksempel som stimulerer til mer beiting og lufting 

Aktive bruksgenbanker 

Bevaring og aktiv bruk og videreforedling av genressursene for både planter og husdyr er viktig. Et mangfold her er nødvendig for å kunne bruke ressursgrunnlaget i Norge og kunne tilpasse seg endret klima ha motstandsdyktighet mot sykdommer og skadegjørere. Her foregår fortsatt mye av bevarings og utviklingsarbeidet på ideell basis. Dette arbeidet må stimuleres og styrkes.

Landbruk i hele landet 

Det er viktig for Økologisk Norge at det er landbruk over hele landet for å sikre selvforsyning og bosetting. Debiostatstikken for 2019 viser en nedgang på økologisk i samme områder som det konvensjonelle. Det må innføres sterkere virkemidler på struktur og soner.  

Offentlige innkjøp 

Økologisk Norge vil fortsette sitt arbeid med å få ambisiøse og konkrete økomål for produksjon og forbruk (inkludert offentlig forbruk) i Norge. Vi ønsker å videreføre gode erfaringer fra offentlig innkjøp i kommuner og fylker og heie på de som satser og lykkes. Det må settes av mere ressurser til å markedsføre norske økologiske matvarer. Dette kan gjøres ved å omdisponere midler fra opplysningskontorene.  

Konkret krav jordbruksforhandlingene 2020 

Ifølge Landbruks- og matdepartementets tall ble det brukt ca. 180 mill. kroner på økologisk landbruk i 2019.