Økologi versus klima

I Klassekampen 3. januar var det et innlegg av Bjørn Vassnes om Økologi versus klima og med undertittel «Økologisk landbruk er mindre produktivt og krever derfor at større arealer ryddes for matproduksjon». En studie – publisert i Nature – hevder Vassnes skal vise at økologisk landbruk derfor har et dramatisk dårligere klimaavtrykk enn konvensjonelt landbruk.

Diskutable påstander

Økologisk Norge har gjennomgått artikkelen i Nature som Vassnes viser til, men kan ikke se at forskerne der har foretatt noen analyse av forholdet mellom økologisk og konvensjonell mat eller kommet med noen spesifikk konklusjon, som Vassnes hevder. Som vi oppfatter det, har en forsker fra Chalmers tekniska högskole i Göteborg som er medforfatter i artikkelen, i ettertid og på egen regning, har kommet med noen synspunkter om temaet.  Som også Vassnes påpeker er synspunktene fra forskeren viktige og må være en del av den debatten vi må ta om klima og miljø. Økologisk Norge mener at konklusjonen fra forskeren fra Chalmers og Vassnes kan diskuteres.

Trenger ikke rydde skog

For det første er det ikke en absolutt sannhet at økologisk dyrkning krever fra 50 til 70% mer areal for å dyrke samme mengde mat som konvensjonelt. I en metastudie fra Washington State University i 2016 i Nature Plants (John P. Reganold and Jonathan M. Wachter «Organic Agriculture in the twenty-first century») fremkommer det at produksjonen er fra 8 til 25% lavere i økologisk, men at i visse tilfeller er forskjellen mindre. For det andre hevder forskeren fra Chalmers at skog må ryddes for at verdens befolkning skal få den maten de trenger om vi velger økologisk landbruk. Dette er vi ikke enig i.  

Diskusjonen i Norge må ta utgangspunkt i våre naturgitte forhold, det sosiale og kulturelle særpreget.

Mer plantemat og mindre kasting

Omtrent 1/3 av maten som produserer kastes. Så det å redusere matsvinnet vil gi gode effekter. Vi må også diskutere om det kjøttforbruket vi har er bærekraftig. Vi vet at ca 70% av alt dyrkbart areal på verdensbasis går med til husdyrhold og spesielt den negative klimaeffekten av storfe kan være utfordrende. Ved overgangen til mer plantebasert kost skulle vi kunne fø verdens befolkning både nå og i fremtiden og i tillegg oppnå store positive klimaeffekter.

Se på helheten

Vi mener også at diskusjonen om driftsformer i landbruket og maten vi spiser må settes i et mer helhetlig perspektiv og ikke begrenses til et spørsmål om bruk av jordoverflate. I denne sammenheng vil vi igjen få vise til metastudien fra Washington State University. Denne rapporten tar et helhetssyn som dekker miljø (jordkvalitet, energibruk, biologisk mangfold, vannforbruk), økonomi ( fortjeneste, utgifter,økosystemtjenester), arbeidsmiljø (ansattes arbeidsmiljø, eksponering av kjemiske stoffer), næringsinnhold i maten ( næringskvalitet) og avlingsnivå. Bortsett fra lavere produksjonsnivå, kommer økologisk bedre ut enn konvensjonelt på alle de andre parametrene.  Men rapporten peker også på at andre metoder må spille med for å en bærekraftig utvikling – ingen enkeltløsning vil nå målet alene.

Bruk av mat til fôr

Internasjonale rapporter er selvfølgelig viktige og kan gi oss gode innspill. Diskusjonen i Norge må ta utgangspunkt i våre naturgitte forhold, det sosiale og kulturelle særpreget. Når det gjelder dyrehold kan det for eksempel være gode argumenter for drøvtyggere som storfe, sau og geit. Disse kan benytte seg av og omdanne gras og andre beitevekster til en unik gjødselressurs, melkeprodukter, kjøtt m.m.  Utfordringen blir når drøvtyggerne våre konkurrerer med oss om kornprodukter, soya og annet som kan være direkte menneskemat.  Kanskje vi skal se nærmere på den såkalte norske «kombikua» som et alternativ for å bruke gras og beiteressursene våre optimalt.

Siktemålet er å produsere mest mulig mat i form av vegetabilske produkter direkte til mennesker med bruk av lokale ressurser.

Gammel bondevisdom

Og sett i et helhetsperspektiv hvor vi også tar med den positive verdien av et mangfoldig kulturlandskap, er kanskje ikke dette noen klimaversting. Gammel bondevisdom på en måte, men nå hentet frem igjen i en ny sammenheng. At vi arbeider med naturens kretsløp og prøver ut modeller for landbruket som bygger på allsidig dyrkning med et tilpasset vekstskifte mellom korn, grønnsaker, poteter gras- og andre fórvekster til husdyrene våre. Siktemålet er å produsere mest mulig mat i form av vegetabilske produkter direkte til mennesker med bruk av lokale ressurser.

I følge FN står maten, fra jord til bord, for 30 til 50% av de menneskeskapte utslippene av klimagasser og av dette ca 10% fra selve landbruket. Artsmangfoldet er også truet.  I Naturindeks for Norge i 2015 viser en negativ utvikling særlig for åpent lavland. Dette gjelder både rødlistede arter og hele økosystemer. Mye av årsaken tilskrives intensive jordbruksmetoder og tilførsel av næringsstoff i form av kunstgjødsel.

Økologisk er spydspiss

Økologisk landbruk har en viktig rolle som pådriver og spydspiss. I Meld. St. 11 (2016 – 2017) vises det til at økologisk landbruk har beveget hele landbruket i Norge i en mer miljøvennlig og bærekraftig retning.  Vi har et konstruktivt samarbeid med hele landbrukssektoren og har flere konkrete fellesprosjekter og ser frem mot gode faglige diskusjoner og løsningsmuligheter for klima og artsmangfold.

Børre Solberg

Daglig leder i Økologisk Norge

Innlegget har vært sendt inn som leserinnlegg til avisa Klassekampen