Krever mer økomat produsert i Norge

I koronaåret 2020 har etterspørselen etter økologiske varer skutt i været. Tiden vil vise om det er en varig endring, men faktum er allerede at produksjonen i Norge ikke holder tritt med etterspørselen. Det er et paradoks at Norge ikke klarer å levere egenproduserte økovarer når forbrukeren ønsker det.

Et rettmessig opprør fra bønder som krever høyere lønnsinntekt for jobben sin har i år fått selskap av et bredt folkeengasjement. Det er positivt at flere engasjerer seg og står på bøndenes side når politikerne skal bestemme seg for sine satsinger. Det heier vi på i Økologisk Norge, og håper Stortinget nå ønsker å satse på landbruket.

Økologisk er en spydspiss

Vi heier også på at landbruksorganisasjonene i sitt krav til staten tydelig anerkjenner at det er behov for en forsterking og videreutvikling av norsk økologisk landbruk. Vi er enige om at økologisk landbruk er en spydspiss for et mer miljøvennlig og bærekraftig landbruk.

Mange av tiltakene i landbrukets krav ville bidratt positivt ved at økologiske bønder også drar nytte av en generell inntektsøkning og tiltak som å øke beitebruk, tiltak for jordhelse og investeringsstøtte for å innfri løsdriftskrav. Flere foreslåtte tiltak er også direkte knyttet til økoproduksjon og verdikjeder for korn og melk. Det er viktig å få tilgang til statistikk for import av økologiske varer. Målsettinger for offentlig innkjøp vil bidra til stabile markeder og bidra til å løse flaskehalser i produksjonen.

Statens tilbud var like tydelige på at økologisk landbruk bidrar for landbruket i helhet, men tiltakene setter lista lavt. Blant annet foreslås det å kutte i støtten til fagmiljøene knyttet til det økologiske rådgivningsapparatet. Det vil svekke hele landbruket på sikt.

Langt unna nabolandene

Nå har Stortinget mulighet til å sette økologisk produksjon i posisjon til å møte etterspørselen i markedet. Landbruksminister Bollestad ønsker at norsk økologisk produksjon skal følge markedet, en vag formulering, ikke minst når det ikke innhentes tall på norsk økologisk omsetning. Landbruket har i sitt krav ønsket seg konkrete mål, en økning på 25 prosent over 5 år. Dette leder til et totalt økoareal på under 7 prosent i 2026, fra dagens 4,6 prosent, ifølge Debio.

Tilsvarende tall fra Sverige er på 20 prosent, Finland 13 prosent og Danmark nær 11 prosent. Målene er enda høyere. EU har lansert mål om at minst 25 prosent av jordbruksarealet drives økologisk innen 2030. Norge mangler ambisjoner for økologisk produksjon og resultatet blir deretter.

Unødvendig import

Dette leder til en betydelig import av økomat vi kunne produsert her i Norge. Mens nabolandene skriver eksportstrategier knyttet til sin økoproduksjon vet vi selv knapt hva vi importerer. Den økende etterspørselen i markedet er en unik mulighet for norske bønder til å produsere mat forbrukeren vil ha. Det vil samtidig bidra til å dra landbruket i en mer bærekraftig retning. Importen gir tap av en verdiskaping landbruket trenger.

Trenger en plan

Vi mener det haster med en solid satsing på norsk økologisk produksjon, og at et mål og en konkret plan er veien å gå. Økologisk Norge har i år spilt inn krav om at målet på 15 prosent produksjon og forbruk av norsk økologisk mat må gjeninnføres. Det er lavt sett i lys av våre naboland, men likevel ambisiøst ut fra dagens situasjon i Norge.

Landbruksministeren fikk ikke landbruket i dialog. Nå har Stortinget mulighet til å endre på den totale rammen til landbruket, og ikke minst mulighet til å sette en ny standard for arbeidet for økt økologisk produksjon og bedre inntjening for økobøndene. Framtiden til landbruket trenger begge deler.