Hopp til innhold
Mat og klima

Kjære Bollestad, gi oss i dag vår daglige økomat

Det er ikke mangel på godord og festtaler om økomat, men det er fortsatt lite norskproduserte økologiske matvarer. Det kunne du gjort noe med i klimameldingen, landbruks- og matminister Bollestad. 

EU-kommisjonen anerkjenner økologisk landbruk som en viktig del av klimaløsningen og vil tredoble øko-arealet innen 2030. I regjeringens nye klimamelding på 200 sider nevnes ordet økologisk bare to (2) ganger.  Det er altfor dårlig når vi vet at økologisk landbruk er en del av løsningen på utfordringene som er skapt av klimaendringene, som insektdød, matvaresikkerhet og tap av biologisk mangfold. For Økologisk Norge er det avgjørende at klima, miljø og biologisk mangfold sees i sammenheng. De naturbaserte klimatiltakene må prioriteres og premieres. En levende og fruktbar matjord er et viktig klimatiltak.  

Det slår også regjeringen fast i «Strategi for økologisk jordbruk» fra 2018: «Økologisk jordbruk inngår også som en naturlig del av et mangfoldig og bærekraftig norsk jordbruk», med henvisning til FNs bærekraftsmål nr. 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk. Alt dette ser det ut som Bollestad og resten av regjeringen har glemt i arbeidet med klimameldingen.  

Unik mulighet 

Klimameldingen var en unik mulighet til å anerkjenne økologisk landbruk som en viktig del av klimaløsningen. Virkemidler og tiltak for å redusere bruken av fossilt karbon, lystgass og metan er helt nødvendig. Like viktig er det å premiere den om våger å prøve ut nye løsninger.  

De siste årene har FNs klimapanel og Det internasjonale Naturpanelet beregnet at naturbaserte klimatiltak utgjør en betydelig del av løsningen på klimautfordringen, og at økt karbonlagring i matjord er et viktig tiltak i landbruket. Det internasjonale initiativet 4 per 1000 ble etablert etter Paris-avtalen for å fremme nettopp karbonlagring i matjord, et initiativ som en rekke norske organisasjoner og Norge nå har sluttet seg til. Mål om økt naturlig karbonlagring i jord og beitemark må derfor vektlegges her hjemme, og integreres i bistanden som et virkemiddel for økt matsikkerhet og reduserte klimagassutslipp. Her sitter økomiljøet med unik kunnskap og erfaring.  

Feil vei 

Utviklingen går feil vei på grunn av manglende politisk vilje til å gjøre ord til handling og satse offensivt på økologisk landbruk. Et nasjonalt mål om 15 % norsk økologisk produksjon og forbruk innen 2030 må på plass. Det må følges opp med en konkret opptrappingsplan og vilje til å bruke offentlig innkjøp som virkemiddel.  

Denne regjeringen har foreløpig mislyktes i å bruke økologi som en spydspiss for å videreutvikle norsk landbruk. Det er alvorlig. For vi vet at norsk matproduksjon er avhengig av å være mer bærekraftig, med strengere krav til dyrevelferd og naturmangfold enn det industrielle landbruket i resten av verden. Den dagen norsk landbruk ikke lenger er i front av kunnskapsutviklingen for bærekraftig matproduksjon, da kan forbrukeren like gjerne handle tyske pølser som norske og oppslutningen om norsk matproduksjon vil falle som en stein.  

Luft og kjærlighet 

Økologisk landbruk var nærmest fraværende i fjorårets landbruksoppgjør. Området marginaliseres og blir behandlet som et romantisk nisjemarked som skal leve av luft og kjærlighet, snarere enn en katalysator for innovasjon, bærekraft og naturmangfold.  

Det står ikke på etterspørselen: Veksten i andelandbruk, REKO-ringer og markedshager over hele Norge viser at det er en stor etterspørsel etter lokalprodusert, økologisk frukt og grønt. Offensiv satsing i butikk har gitt salgsvekst av økologiske matvarer. Det er en økning i forbrukere som sier at økologisk mat er viktig for dem, og klart færre sier at det er uviktig. Om lag 20 prosent av forbrukerne sier de kjøper økologisk ofte eller alltid, ifølge Landbruksdirektoratets rapport om produksjon og omsetning av økologiske matvarer i 2019. 

Det er bedre sent enn aldri, kjære Bollestad. Du kan sette fremtidens standard for bærekraftig matproduksjon ved å prioritere nødvendige tiltak for utvikling av økologisk landbruk nå. I årets landbruksoppgjør kan du vise at du mener det. 

Tilbake til toppen