Hvor ble det av økosatsingen?

Etterspørselen etter økologisk mat øker fortsatt, men veksten i fjor var noe mindre enn før. Landbruksdirektoratets ferske tall for 2017 viser 7,4 prosent total salgsvekst i fjor, med desidert størst vekst på grønnsaker, kornprodukter og fjørfekjøtt. I et litt lengre perspektiv, ser vi at salget av økologiske varer er firedoblet på ti år.

Importvekst

Salget av økologiske varer øker, og importen øker – ikke bare av kaffe, bananer og annet som vi uansett må importere, men også av matkorn og andre varer vi godt kan produsere i Norge. Samtidig har verken arealet som dyrkes økologisk eller antallet økobønder økt i fjor. Det betyr at mye av veksten i salget, er basert på import.

Umodent marked

Vi vet at norske økokunder foretrekker norske varer. Men norske økokunder kan ikke kjøpe varer de ikke finner i butikken, og butikkene kan ikke tilby varer som ikke er produsert. Dermed blir den registrerte omsetningen et lite treffende mål for den reelle etterspørselen.

Markedet for økologiske varer er fortsatt lite og umodent, det er altså per definisjon ikke balanse mellom tilbud og etterspørsel. Likevel fastholder regjeringen sitt mantra om at «markedet skal styre».

Taper markedsandeler

Begge våre nærmeste naboland øker sine økologiske arealer ganske kraftig. Der har de en tydelig offentlig satsing på en slik utvikling. De har klare mål om å øke sin eksport av økologiske varer.
Skal norsk landbruk unngå å tape markedsandeler her, er vi nødt til å øke den norske økologiske produksjonen Erfaringer viser klart at risikoen ved å satse i et umodent marked, kan bli i største laget for den enkelte bonde. Derfor må myndighetene bidra med klare mål og tiltak.

Storforbruker med miljømål

Hvorvidt alt som produseres økologisk, blir omsatt som økologisk vare, er ikke det eneste suksesskriteriet for økolandbruket. Selv vår nåværende regjering anerkjenner at økologisk landbruk i Norge har en viktig rolle som pådriver og spydspiss for å gjøre norsk landbruk mer miljøvennlig og bærekraftig.
Det er her det offentliges store og stabile forbruk av mat kommer inn. Gjennom offentlig etterspørsel kan myndighetene være en stor og tydelig aktør som bidrar til å stabilisere og øke markedet for økologiske produkter. Samtidig kan de nå sine egne miljømål. Det vil også være et signal til norske bønder om at dette er viktig og verdt utfordringene ved å legge om til økologisk drift.

Viktig overføringsverdi

Spydspissrollen støttes også av det regjeringsoppnevnte utvalget, som nylig leverte notatet Bidrag til strategi for økologisk jordbruk. Her har alle partene fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og småbrukarlag, Oikos – Økologisk Norge, Landbruks- og matdepartementet og Klima og miljødepartementet konkludert med følgende: «Praktisk erfaring fra de økologiske gårdene og FOU-arbeid knyttet til økologisk landbruk har overføringsverdi til det konvensjonelle landbruket. Dette viser hvorfor det er viktig å støtte og videreutvikle denne driftsformen. For å få til dette, vil det være nødvendig å bygge sterke kompetansemiljøer slik at økologisk landbruk blir et reelt alternativ for bønder over hele landet. Driftsformen må også få et omfang og en geografisk fordeling som gjør det mulig å være spydspiss for konvensjonelt landbruk over hele landet.»

Målløst og viljeløst

Økomålet som ble forkastet våren 2017, inkluderte både produksjon og forbruk. Men et økomål som bare er tall på papir, har liten verdi. Å la være å nå et fastsatt mål, er heller ikke vanskelig. Allerede for to år siden slo Riksrevisjonen i sin rapport fast at Stortinget og regjeringen ikke har bidratt til å nå det økomålet som Stortinget hadde satt.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen fra Venstre var i den gang svært kritisk til at Stortingets mål ikke ble fulgt opp med tiltak.
– Regjeringen har en full verktøykasse med tiltak, men har foreløpig ikke vist særlig interesse for å ta dem i bruk, uttalte han til media. Elvestuen har også ved flere anledninger pekt på at forbrukerinformasjonen om økologisk mat ikke er god nok.

Stortinget vil ha mål

Stortinget vil fortsatt ha mål. Flertallet i Stortingets næringskomité ga i sin innstilling i fjor klar beskjed til regjeringen om at økostrategien skal inneholde et konkret mål for forbruk og produksjon av økologisk mat. Komitéen påpekte også at et realistisk økomål kan være et viktig bidrag for å sikre forutsigbarhet om økosatsingen. Tallfesting er et uttrykk for ambisjonsnivå og retning. Et klart mål vil også være noe å vurdere oppnådde resultater opp mot. Regjering og Storting må ikke bare overlate avsetningen av økologiske varer til et umodent marked.

Vi etterlyser handlekraft

Landbruk er ei langsiktig næring, som skaper flere verdier enn de varene som blir solgt. Norske bønder har vist at næringa er svært dyktige på omstilling, men matproduksjon er ikke noe som kan skrus av og på i en fei.

Vi i Oikos – Økologisk Norge etterlyser derfor regjeringens og Stortingsflertallets klare ambisjoner og vilje til å sette inn nødvendige tiltak for å sørge for at veksten i økologisk forbruk i mye større grad kan baseres på norsk økologisk produksjon.