Hopp til innhold
Landbruksoppgjøret

Hva med øko-landbruket?

Jordbruksoppgjøret sier mye om norsk frukt og grønt, men alt for lite om øko-grønt. Økologisk produksjon og forbruk er avgjørende for norsk matvaresikkerhet.

Klimautfordringene og Coronakrisen setter matvaresikkerhet og en økt norskandel av mat og dyrefôr på dagsordenen som aldri før. På samme tid er norskandelen av økologisk mat og fôr fortsatt lav, og Debiostatistikken for 2019 viser at norskandelen for øko-grønt går ned i områder som egner seg godt for økologisk korn og grønt. 

Økologisk Norge mener at årets jordbruksoppgjør mangler en offensiv og tydelig økosatsing. Den framforhandlede jordbruksavtalen for 2020 med små justeringer er en videreføring av fjorårets avtale.

Savner øko-satsing

At avtalen nedprioriterer øko-landbruket er bekymringsverdig. En offensiv satsing på økologisk produksjon og forbruk er avgjørende for norsk matvaresikkerhet og et viktig bidrag til å løse de klima og miljøproblemene norsk landbruk sliter med i dag, var Økologisk Norges innspill under Stortingets næringskomites årlige høring om jordbruksoppgjøret 28 mai.

Øko-produsenter som veivisere

På samme tid er økte norskandeler på frukt og grønt er en viktig del av årets jordbruksoppgjør, og grøntutvalget foreslår offensive og kraftfulle tiltak for å øke norskandelen på frukt og grønt.

Økologisk Norge forutsetter at en økt norskandel for økologisk frukt og grønt også er en del av denne satsingen. Vi har i våre innspill til utvalget og til avtalepartene vært tydelige på at økoprodusentene av frukt og grønt er innovative og fungerer som veivisere til en klima- og miljøvennlig produksjon.

Større etterspørsel etter øko-grønt 

Veksten i andelandbruk, REKO-ringer og markedshager over hele Norge viser at det er en stor etterspørsel etter lokalprodusert, økologisk frukt og grønt. I tillegg viser målrettet og offensiv satsing i butikk at det er et potensiale for norsk økologisk frukt og grønt. NIBIO har også startet en kartlegging av potensialet for frukt og grøntproduksjon i Norge.

I tillegg bør modellen Grønn Parallell, som er utviklet for grønnsaksdistriktene på vestsiden av Oslofjorden, videreutvikles til å dekke hele Norge. Konseptet fokuserer på samarbeid, god logistikk og avtale om avsetning. Det er også utviklet en grønn rute, en parallell til E18, som strekker seg gjennom grønnsaksdistriktene.

Jordhelse i fokus

I forkant av årets oppgjør la Landbruksdirektoratet frem rapporten Nasjonalt program for jordhelse, der hensikten er å styrke arbeidet med jord i norsk landbruk, og øke kompetansen om jord, jordhelse og jordbiologi hos den norske bonden. Dette er et stort skritt i riktig retning. God jordhelse er helt avgjørende for å løse klimautfordringene og de problemene bøndene allerede nå møter i sin hverdag. På dette området har økobønder og ildsjeler vært i front og kan bidra med viktig kunnskap og erfaring.

Krever konkrete tiltak

Det er også gledelig at Faglagene, Utviklingsfondet og Regjeringen har sluttet seg til 4 / 1000 initiativet, et initiativ som ønsker å demonstrere hvordan jordhelse kan spille en avgjørende rolle med tanke på matsikkerhet og klimautfordringer.

Økologisk Norge er opptatt av at klima, miljø og biologisk mangfold ses i en sammenheng, og med tanke på 4 / 1000 initiativet har vi lenge ivret for å få til dette sammen med Spire. Det haster med å utvikle driftsmetoder som binder karbon og blir mer robust mot klimaendringer. Det blir viktig å følge opp denne forpliktelsen med konkrete tiltak og utviklingsarbeid.

Forskning knyttet til Grønn Parallell

Grønn Parallell vokste fram gjennom forskningsprosjektet Development of production and consumption of organic vegetables i regi av NMBU.

Telemarksforskning gjennomfører nå et oppfølgingsprosjekt for videreutvikling av Grønn Parallell.

Forsker Christine Hvitsand leder prosjektet.

 

Tilbake til toppen