Veileder til deltakere på Økologisk Norges landsmøter

Forberedelser før landsmøtet

Det er mer spennende og meningsfullt å være på landsmøtet om du stiller godt forberedt. Du bør lese igjennom alle sakspapirene og gjøre deg opp en mening om sakene før landsmøtet. Siden alle landsmøtedelegater representerer et lag er det en fordel at delegatene diskuterer sakene som er foreslått til landsmøtet med laget sitt i forkant, for slik å kunne representere sitt lags oppfatning i de forskjellige sakene under landsmøtet best mulig. Stiller du forberedt er det også lettere og mer meningsfullt å delta i debatten og være en aktiv deltaker på landsmøtet. Snakk gjerne med noen fra laget ditt med erfaring hvis du aldri vært på landsmøtet før.

Under landsmøtet

Hils på, sosialiser og ta vare på de rundt deg

Dette for at både du og de rundt deg skal ha en god opplevelse av landsmøtet. Spør gjerne om råd om det er noe du trenger hjelp til å forstå, enten hos sidemannen, kontaktpersonene eller andre i pausene.

Ta plass i god tid

Takk (!) for at du er på plass i god tid før møtet starter, kommer tidsnok tilbake fra pauser og minner de andre rundt deg om å gjøre det samme. Det bidrar til at vi kan overholde tidsplanen for møtet.

Meld fra om du forlater møtet

Er du delegat og må forlate salen utenom pauser skal du melde ifra til tellekorpset og gi dem delegatskiltet ditt. Slik kan tellekorpset holde oversikt over hvor mange stemmeberettigede som befinner seg i salen til enhver tid og dermed kunne telle riktig antall stemmer. Delegatskiltene skal aldri forlate landsmøtesalen.

Landsmøtets gang

Landsmøtet er organisasjonens høyeste organ og står derfor fritt til å bestemme over alle saker med de flertallene vedtektene krever.

Mellom landsmøtene er det landsstyret som er organisasjonens høyeste organ. Det er derfor ofte landsstyret som foreslår de fleste sakene og deres innhold til landsmøtet (vedtektene sier hvilke saken som minimum skal stå på dagsorden for landsmøtet), men det er landsmøtet som skal godkjenne og fatte vedtak i sakene.

Lederen for landsstyret åpner møtet og gir så ordet til møtelederne som foregående landsmøte har valgt. De leder landsmøtets første sak som er konstitueringa. Møtelederne roper opp alle deltakerne, de som er stemmeberettigede (delegater og landsstyret) er til sammen landsmøtet. Deretter skal landsmøtet godkjenne innkallinga (at den har kommet tidsnok og inneholder riktig informasjon) – da mener landsmøtet at møtet er gyldig. Deretter skal landsmøtet godkjenne eller endre forslagene til dagsorden og forretningsorden, og velge referenter, redaksjonskomité-medlemmer, tellekorps og protokollunderskrivere.

Når dette er gjort er landsmøtet konstituert og kan begynne. Møtet og møtelederne skal da følge den dagsordenen og forretningsordenen som landsmøtet har godkjent.

Saksgang

Saksgangen i hver enkelt sak på dagsorden er grunnleggende lik og følger denne strukturen:

• Saksfremlegg
• Spørsmål og saksopplysninger
• Debatt
  • Innlegg
  • Replikk
  • Svarreplikk
• Vedtak
  • Votering skjer enten etter hver sak er ferdig debattert eller samlet sak for sak ved slutten av møtet. Ved votering er det ikke lov å debattere saken lenger, da skal kun de forskjellige forslagene til vedtak stemmes over.

Møteledelse og taletid

Møtelederne er valgt av foregående landsmøte. De leder møtet og skal sørge for at landsmøtet kommer gjennom dagsorden, at alle får lik mulighet til å ta ordet og være med å påvirke. Som møtedeltaker er det viktig at du respekterer taletiden som er fastlagt i forretningsorden slik at så mange som mulig får slippe til innenfor fastlagt møtetid.

Delta i debatten

Alle deltakernes bidrag er viktig for å få et aktivt landsmøte og for at så mange stemmer som mulig skal bli hørt. Lytt til de andre deltakernes argumenter og gjør opp din mening. Vis skiltet med (delegat-)nummeret ditt for å tegne deg til talerlista. Innlegget, replikken eller saksopplysningen din legger du fram fra talerstolen. Forbered gjerne innlegget ditt på forhånd slik at du er sikker på å få fram budskapet ditt innenfor taletiden.

Hvordan tegne deg til debatten

Du kan tegne deg til talerlista med et innlegg, replikk, svarreplikk eller saksopplysning slik:

• Innlegg: Noe du ønsker å si om den aktuelle saken. Det kan være en meningsytring eller et forslag
  • Du tegner deg til talerlista for å holde et innlegg ved å holde opp stemmeskiltet ditt og en flat hånd, eventuelt med en hånd bak
• Replikk: En kommentar eller motargument til det innlegget som holdes nå. En replikk er kortere enn et innlegg og kommer rett etter at innlegget du har replikk på er ferdig. Det vil si at man får hoppe fram på talerlisten. Det går ikke an å få replikk til replikk.
  
  
• Svarreplikk: Personen som holdt innlegget får lov til å svare/kommentere på det som ble sagt i replikken
  • For å tegne seg til replikk og svarreplikk, rekker man opp stemmeskiltet sitt med to fingre bak (i en V-form)
    
    
• Saksopplysning/øvrig opplysning: Dersom du vet at noe som sies under en debatt er feil eller det trengs en oppklaring for å komme videre i debatten kan du be om å gi en saksopplysning. En saksopplysning skal være en kort og oppklarende faktaopplysning. Tilsvarende kan du be om ordet for å gi opplysninger til landsmøtet for øvrig som er så viktig at debatten eller et saksfremlegg avbrytes.
  
  
• Til dagsorden: Du kan be om ordet til dagsorden for å fremme
  • Forslag om begrenset taletid
  • Kritikk av møtelederen(e)
  • Protest mot voteringsmetode
  • Forslag om pause
  • Forslag om strek
  • Forslag om å utsette saken

Til dagsorden kan kun gjelde selve saksbehandlingen. Du kan ikke komme med et debattinnlegg til selve saken, men meninger om det rent praktiske. Slike saker må møteleder ta stilling til med en gang, eventuelt ved en votering.

• • Du tegner deg til talerlista ved å holde en flat hånd over delegatskiltet eller en loddrett hånd. Saksopplysninger/til dagsorden har forkjørsrett i talerlista

Fremme forslag /endringsforslag

Du kan fremme nye forslag og endringsforslag til alle saker på dagsorden. Alle forslag / endringsforslag skal, i tillegg til å presenteres muntlig fra talerstolen, fremmes skriftlig. Forslagene leveres til ordstyrerne på utdelt skjema eller i skjema til e-post organisasjon@okologisknorge.no.

Votering

Møtelederne leder voteringene. Forskjellige saker krever forskjellige flertall:

Simpelt flertall er når et forslag får/krever mindre enn halvparten av de avgitte stemmer, men flere enn hvert av de andre forslagene.

Absolutt flertall er når et forslag får/krever mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Blanke stemmer er avgitte stemmer. Vanlig ved personvalg.

Kvalifisert flertall er når et forslag krever en bestemt andel stemmer i forhold til de avgitte, f.eks. ⅔ eller ¾, for å bli vedtatt.

Voteringsformer

Åpen votering ved stemmetegn brukes i de fleste saker. Hold stemmeskiltet godt synlig

Kontravotering gjennomføres for å få fram hvor mange som stemmer imot et (og da også hvor mange som eventuelt avholder seg fra å stemme).

Akklamasjon er den aller enkleste formen for åpen votering hvor landsmøtet gir sin tilslutning ved (klapping). Akklamasjon gir liten mulighet til å registrere forskjellige oppfatninger. Møteleder bør ikke tillate denne voteringsformen dersom det reiser seg en eneste protest.

Skriftlig votering gjennomføres når enhver trygt skal kunne avgi sin stemme uten at andre tilstedeværende har anledning til å kontrollere stemmegivningen.

Den hemmelige, skriftlige voteringen er den mest demokratiske voteringsformen og kan benyttes i saker som har et sterkt personlig tilsnitt, for eksempel ved personvalg. Skriftlig votering skal benyttes hvis minst ett medlem forlanger det.

Voteringsorden

Voteringsorden er rekkefølgen landsmøtet voterer over saker, forslag og endringsforslag i. Møteledelsen bestemmer en voteringsorden for hver sak i samråd med landsmøtet og eventuelle komiteer som har forberedt saken.

Rekkefølgen legges ofte opp slik at man beveger seg fram mot de forslagene man tror flest kan slutte opp om.

Landsmøtet skal stemme over eventuelle forslag om å utsette saken først. Forslag om å overlate saken til en komité e.l. for senere behandling i landsmøtet er et utsettelsesforslag. Eventuelle forslag om å avvise saken behandles dernest.

Deretter skal landsmøtet stemme over det mest ytterliggående forslaget først, eventuelt opp mot det minst ytterliggående forslaget. Dette er ikke alltid lett å vurdere, og er opp til møteleders skjønn. Landsmøtet har anledning til å si imot møtelederens forslag til voteringsorden. Landsmøtet kan stemme over voteringsorden før det stemmer over innholdet.

Oppdatert 10. april 2024, Are Einari Björklund Skau, organisasjonsrådgiver