Kjemiske sprøytemidler - mer enn plantevern

Omfang av bruk i Norge

Kjemisk-syntetiske sprøytemidler eller pesticider betraktes som nødvendige innsatsmidler i store deler av det konvensjonelle landbruket. Mattilsynet oppgir at total mengde av virksomt stoff av ulike pesticider som ble omsatt i 2017 var 622 tonn. Dette omfatter også bruk utenom landbruket, bla. hobbypreparater (Mattilsynet 2019). Mengden som benyttes i landbruket er derfor noe mindre, og Statistisk Sentralbyrå (SSB) har beregnet mengden virksomt stoff som ble brukt i norsk landbruk i 2014 til 328 tonn (Aarstad & Bjørlo 2016).

En spørreundersøkelse utført av SSB i 2014 viste at det var stor forskjell på sprøytepraksis mellom ulike jordbruksproduksjoner i Norge. Bare 6 % av eng- og beitearealet som ble omfattet av undersøkelsen ble sprøyta, mens 94 % av det resterende arealet ble sprøytet minst en gang det året. I jordbær ble 98 % av arealet sprøytet, for eplearealet var dette tallet 87 %. Mer enn 90 % av kornarealene ble sprøytet. I potet ble 98 %, i løk 97 % og i gulrot 90 % av arealene dette året sprøytet.

Flere sprøytinger per år

Mye av det arealet som ble sprøytet ble sprøytet flere ganger i vekstsesongen. I gjennomsnitt ble det i epledyrkinga sprøytet 6,9 ganger, i jordbær og potet ble det sprøytet i overkant av 6 ganger, mens areal med hodekål og gulrot ble sprøytet 4,6 ganger. Driftsenheter med små areal ble sprøytet mindre enn middels og store areal (Aarstad & Bjørlo 2016).

Forurensning i vann

Program for jord- og vannovervåking i Norge (JOVA) startet i 1992. Overvåkingen foregår i ti nedbørfelt som representerer et utvalg av de viktigste jordbruksområdene i Norge. Avrenningen fra feltene måles kontinuerlig. Fram til 2015 har 2 441 prøver blitt analysert for rester av plantevernmidler. Det har blitt gjort i alt 4 686 enkeltfunn av totalt 71 ulike midler. Variasjonen er stor mht. andel prøver med funn og antall funn totalt mellom de ulike overvåkingsfeltene. I snitt for alle lokalitetene og årene har det blitt påvist to midler i hver prøve, uavhengig av felt. 70 % av vannprøver med funn inneholder mer enn ett stoff. Resultatene indikerer at det i deler av vekstsesongen er en risiko for negative effekter på vannlevende organismer på grunn av risiko for samvirkning mellom de ulike midlene (Bechmann m.fl. 2017).

Funn av glyfosat i vannprøver

Glyfosat er et aktivt stoff som brukes i flere ugrasmidler. Preparater med glyfosat er de mest brukte ugrasmidlene i Norge, blant annet middelet Roundup. I landbruket brukes slike midler særlig mot kveke ved ensidig korndyrking, men også i andre kulturer og ved fornying av eng. I årene 2013-2017 ble det i snitt brukt 310 tonn glyfosat, av et gjennomsnittlig forbruk på nærmere 559 tonn av ugrasmidler totalt (Mattilsynet 2018). Glyfosat inngår ikke i søkespekteret for vannanalysene i overvåkingsprogrammet etter 2004. I hele perioden er bare 92 prøver analysert for rester av glyfosat, hvorav 85 av dem inneholdt slike rester, dvs. 92 %. Fra høsten 2016 blir prøver fra to av feltene også analysert for glyfosat (Bechmann m.fl. 2017).   

Funn i drikkevann

Folkehelseinstituttet samlet inn analysedata fra perioden 2011-2013 fra 40 vannverk i 26 kommuner. Prøvene ble analysert for 117 ulike stoffer og/ eller metabolitter. I totalt 235 vannprøver var det få funn, alle under grenseverdien for plantevernmidler i drikkevann. Bare to stoffer, bentazon og fludioksonil, ble påvist. Resultatene fra programmet for jord- og vannovervåking, fra undersøkelser utført i grunnvann i årene 2007-2012, ble også vurdert i samme rapport. Det ble påvist rester i rundt halvparten av prøvene i dette tidsrommet, av totalt 31 virksomme stoffer. Noen av disse stoffene er ikke lenger godkjent for bruk i Norge. Bioforsk, nå NIBIO, undersøkte også bekker og elver i de samme jordbruksområdene, og fant at enkeltprøver kunne inneholde rester av flere sprøytemidler og at mange av prøvene overskred grensen på 0,1 µg/l for drikkevann.

På bakgrunn av de innsamlete dataene konkluderer Folkehelseinstituttet med at det er liten sannsynlighet for at plantevernmiddelrester i drikkevann kan opptre i nivåer som fører til risiko for helseskader i befolkningen. Samtidig påpekes det at ikke alle relevante sprøytemidler og heller ikke alle metabolitter fra disse stoffene er med i søkespekteret for det norske overvåkningsprogrammet. De påpeker også at de ikke har datagrunnlag for å vurdere endringer i konsentrasjoner i drikkevann over tid (Hetland m.fl. 2014).

Undersøkelser av vann fra 28 private drikkevannsbrønner i 2010-2012 viste imidlertid at det ble påvist rester av sprøytemidler i nær halvparten av de 199 prøvene. Konsentrasjonen oversteg anbefalt grenseverdi for drikkevann i 12 % av prøvene. Det ble påvist 19 ulike stoffer og metabolitter (Gulden 2018).

Virkning på andre organismer

Pesticidene påvirker ikke bare sine målorganismer, men også resten av økosystemet. For flere organismer kan midlene være direkte giftige. Den negative virkningen av kjemiske sprøytemidler kan også være indirekte, i form av reduksjon i fødetilgang (mindre insekter, mindre ugrasfrø osv.), tap av leveområder (fjerning av vegetasjon) og virkninger knyttet til formering, f.eks. hos ferskvannstanglopper, flaggermus, mus og frosk. Konsentrasjoner langt under grensen for fysisk skade kan dermed likevel true artens overlevelse.

Mange kjemiske sprøytemidler er f.eks. giftige for vannlevende organismer og det registreres ofte mengder som kan gi skadelige effekter på flora og fauna. Dette er konklusjonen av en litteraturgjennomgang utført av Wivstad (2005).

I flere år har det vært fokus på den negative effekten insektmidlene i stoffgruppen neonikotider har på honningbier. Flere undersøkelser viser at stoffene påvirker biers overvintring, immunforsvar og reproduksjon svært negativt (Woodcock m.fl. 2017).

Det fins lite kunnskap om sumvirkningen av blandinger av ulike kjemiske sprøytemidler som blandes når de spres i miljøet. Effekten på det biologiske mangfoldet i vannmiljø av små konsentrasjoner av ugras- og insektmidler har blitt undersøkt i USA. Hver for seg hadde midlene mange ulike direkte og indirekte virkninger på ulike organismer. Blandingen av ugrasmidler drepte nesten alle individene av en froskeart, men hadde mindre effekt på en annen froskeart. I undersøkelsen konkluderes det med at lave konsentrasjoner av pesticider, både enkeltvis og i blanding, kan påvirke livet i våtmarker dramatisk (Relyea 2009).

Fravær av slike stoffer i økologisk landbruk er en av årsakene til at det ofte kan konstateres forskjeller mht. effekt på biologisk mangfold i favør av økologisk landbruk i forhold til konvensjonelt landbruk (Tuck m.fl. 2014, Bengtsson m.fl. 2005, Hole m.fl. 2005).

Utvikling av resistens mot kjemiske sprøytemidler

Skadedyr, sopp og ugras kan bli motstandsdyktige, resistente, mot kjemiske sprøytemidler. Det er per i dag påvist resistens eller nedsatt følsomhet mot kjemiske plantevernmidler hos flere skadedyr, planteskadelige sopper og ugras i norske jord- og hagebrukskulturer (Johansen m.fl. 2017). Etter sesongen i 2017 ble det dokumentert resistens i 10 ulike skadedyr, 14 ulike plantesykdommer og 9 ugrasarter i Norge, f.eks balderbrå i korn, rapsglansbille i oljevekster og gråskimmel i flere kulturvekster (Fløistad 2018). Sprøytemiddelresistens har vært kjent i Norge siden 1960-tallet, og ble første gang oppdaget på kålflue (Johansen & Nordhus 2004). I 2007 ble åtte ulike populasjoner av rapsglansbille fra Østfold, Vestfold, Akershus og Hedmark testet for resistens mot pyretroider (Andersen m.fl. 2008).

Ensidig bruk av sulfonylurea-preparater kan føre til omfattende ugrasresistens, og få steder er problemet så stort som i Norge. Flest tilfeller av resistens er påvist i vassarve. Resistensen hos vassarve ble første gang dokumentert i Østfold i 2003. I tillegg er det påvist høy grad av motstandsdyktighet hos linbendel fra Fræna, vassarve fra Buskerud, balderbrå fra Vestfold, då fra Romerike og stivdylle fra Østfold (Günther 2007).

Globalt er det per september 2018 registrert resistens mot totalt 163 ulike ugrasmidler hos i alt 255 plantearter. Resistens er registrert i 92 ulike jordbrukskulturer i 70 land (www.weedscience.org/in.asp).

Andre negative virkninger

Mykotoksiner (soppgift) kan være et problem i korn. Det er bla. soppen Fusarium som produserer ulike mykotoksiner, noen av disse er farlige. Sprøyting mot sopp i konvensjonell korndyrking har i mange tilfelle liten effekt på soppene som produserer mykotoksiner.  Flere undersøkelser viser at forekomsten av mykotoksiner ikke er større i økologisk dyrka korn enn i konvensjonelt korn (Bernhoft m.fl. 2003, Hoogenboom m.fl. 2006). Veterinærinstituttet har undersøkt 600 prøver av økologisk og konvensjonelt dyrket korn. De fant at det økologiske kornet hadde lavest innhold av Fusarium-muggsopper og andre viktige muggsopper og konkluderte med at manglende vekstskifte og bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler kunne forklare det høyere innholdet i konvensjonelt korn (Bernhoft m.fl. 2010).

Opprinnelig publisert på agropub.no