Fruktbar jord i potter, karm og hage

I denne kompostmoderne tiden er fruktbar jord hot. Hvem vil vel ikke ha en pallekarm, hageflekk eller balkong med levende jord? En levende jord fylt av mikroorganismer og soppsystemer er tross alt det som skaper vakre, frodige planter.

Vi ser gjerne etter Ø-merket når vi handler jord og gjødsel til bakgårdsdyrkingen vi bedriver. Vi satte nesten hagespaden i halsen den gangen vi leste bakpå jordposen at det var spaghnum, ja torv, i jorda. Mange har vært kritiske til dette, og i 2016 bestemte Debio å fase ut det grønne Ø-merket på gjødsel- og jordforbedringsmidler, som trer i kraft fra i år. EUs økologiregelverk håndheves noe ulikt fra land til land, for eksempel kan vi enda finne Krav-merkede jordprodukter med torv. Så hva skal vi velge nå i den postdebiosertifisertekompostmoderne tiden? Må vi nå være biolog og jordekspert for å kunne velge riktig jord? Vi begynner med å spørre noen!

FØRST EN LITEN PÅMINNELSE på hvorfor vi bør unngå torv. Uttak av torv bidrar til store karbonutslipp, og ikke minst ødelegger vi bostedene til dyr og insekter som liker seg i myrområdene. Likevel er torv, med sine egnede og unike egenskaper, fryktelig vanskelig å erstatte for industrien. Det beste alternativet næringen har kommet opp med er langreist kokosfiber. I fjor høst kom regjeringen med et forslag om å fase ut torvprodukter til private husholdninger innen 2025 – vi kan like godt starte nå!

Jord du får kjøpt i poser er død jord, og det viktigste med jord er levende organismer.

Biolog og generalsekretær i Sabima Christian Steel omtaler torv som gårsdagens råstoff som må fases ut av jordprodukter.
– Mange land i verden, og etter hvert også Norge, har oppdaget at det gir svært mye bedre samfunnsøkonomi å bevare og restaurere myrer og annen våtmark sammenlignet med å ødelegge den. At det finnes andre tiltak som ødelegger myr, som nedbygging, oppdyrking og tidligere skogbruk (nå forbudt i Norge), er ikke et godt argument for å tillate torvuttak. Vi må få bukt med allefaktorene som ødelegger myr. Selv om andelen av det totale myrarealet som brukes til torvuttak er beskjedent, retter torvuttak seg gjerne inn på mot visse myrtyper - især høymyr, som er på rødlista. Torvuttak får derfor en viktigere negativ effekt lokalt og på enkelte myrtyper, forteller Steel.

NOK OM TORV, og tilbake til jord og gjødsel. Hva skal vi velge når vi ikke lenger kan se etter Ø-merket på jordprodukter? Svaret vi fikk i kor fra fagekspertene var stedegen jord, altså jorda du allerede har i bakgården eller hagen.

– Det beste vil alltid være å dyrke i bakken, sier gartner Birgitte Udo de Haes fra De Haes gartneri.
– Ta utgangspunkt i jorda du har der, og tilfør kompost og organisk materiale i gode mengder hvert år, og bruk gjerne jorddekke gjennom dyrkingssesongen. Alle mikroorganismene vil da takke deg for god mat, ved å forbedre jorda år for år. Dette er en spennende prosess som er veldig givende å være med på. På denne måten er du også med på å binde karbon fra atmosfæren, og bidra til å bremse drivhuseffekten. Ditt eget lille månelandingsprosjekt!

Bor du i høyblokk kan du lage bokashi av ditt eget matavfall.

HVA HVIS VI ikke har tilgang til egen jord?
– Jeg holder kurs med skolehager og vi sliter stadig med å finne egnet jord, sier biolog og professor på NMBU Linda Jolly. – Det finnes flere ulike torvfrie poser med jord tilgjengelig, men den er ikke levende. Jord du får kjøpt i poser er død jord, og det viktigste med jord er levende organismer, sier biologen. Skal vi altså kjøpe posejord må denne tilsettes en kompost for å gi liv til jorda.

– Bor du i høyblokk kan du lage bokashi av ditt eget matavfall. Bruker du ikke komposten selv kan du grave den ned i jorda i skogen. Det er altfor mye ressurser på avveie, og vi bør tenke mye mer kretsløp. Alt organisk bør komposteres og gå tilbake i jorda, og dette området må vi oppfordre unge entreprenører til å satse på. Det er noe det beste vi kan gjøre for biologisk mangfold, klima og jorda, sier Jolly.

GARTNER FRA GODVÅR, Morten Bragdø mener vi også kan gjøre det så enkelt som å dra til en økologisk bonde og spørre pent om en bøtte jord. – Vi må ikke gjøre det så vanskelig – kjøpe gjødsel, gift, torv, bark og så videre. Vi må også ha drenering i potta, da kan du hente litt sand fra en elv. Lecakuler er det fremdeles ingen planter som vet hvordan de skal bruke. Vannet må renne gjennom slik at luft blir sugd inn i jorda etterpå. Mikroorganismene i jorda trenger luft, jo mer luft desto mer mikroorganismer, sier Bragdø. Gartneren understreker at det er svært viktig å dekke til jorda, og skape et fuktig mikromiljø på overflaten.

– Åpen jord er et åpent sår, sier gartneren. – Det er bare i katastrofeområder, som jordskred og rotvelt vi finner åpen jord. Vi trenger en levende overflate som kan gi næring til jorda under. Planter vi i bedd, må vi plante så tett at de tar på hverandre fra første året. Dekk over jord i potter og bed med for eksempel løv, sier han.

Bragdø mener vi må gi plantene slow food. Lettopptakelig næring, som kjemisk-gjødsel eller for kraftig husdyrrgjødsel, gjør at planten blir lang og svak, og blir mer mottakelig for sykdommer. – Det er ikke naturlig, og der det brukes mest lettopptakelig næring, som i landbruket, er også der vi finner mest plantesykdommer, sier gartneren. – Vi kan tilføre fett og proteiner. Du vet, et kastanjetre lager ikke hundrevis av nøtter for å lage hundrevis av nye trær, det er mat til jorda også. Selv bruker han plantebasert fett og protein; kompostert hønsegjødsel og lupin (belgvekst). – Litt flåsete sier vi også at du kan bruke sukker og flesk. Plantene spiser jo omtrent det samme som oss. Del i små biter og bland i kompostjord, de er vekk på en uke, ikke en rotte vil finne det, sier Bragdø.

Vi må ikke gjøre det så vanskelig – kjøpe gjødsel, gift, torv, bark og så videre.

VI KAN ALTSÅ lage egen bokashijord av matavfall, eller hente hos en bonde. Hva med jord fra kommunale gjenvinningsstasjoner? Det er jo positivt at hageavfall blir lokalt kompostert, men egner den seg til økologiske grønnsaker på balkong og i hage?
Komposten fra gjenvinningsstasjonene er laget fra blandet hageavfall, og kan inkludere hageavfall med sprøytemidler. Komposten blir kontrollert av Mattilsynet, og skal ikke inneholde sprøytemiddelrester eller tungmetaller over grenseverdier, men rester kan det være. Jolly advarer mot jord fra kommunale gjenvinningsstasjoner. – Dette er svært karbonrikt materiale, med lite nitrogen og bare til dels nedbrutt hageavfall. Det er tilfeller der den ikke er godt nok omdannet, sier biologien.
– I tillegg inneholder den ikke sopp, som er viktig for liv i jorda, kun bakterier. Det kan også være risiko for å inneholde kadmium som er vanskelig å ta ut av kunstgjødsel, det akkumuleres i jorda, sier Jolly. Likevel nevner hun at med tanke på dagens forbruk og hvor mye spesialavfall vi sitter igjen med, så må vi kompostere det vi kan.

Harald Aanes, driftsjef for Oslokompost sier at det er viktig å vite at komposten fra hageavfallsmottakene varierer fra sted til sted. 
– Ikke alle gjenvinningstasjoner ettersorterer hageavfallet, og det kan være uheldige rester som plast. Aanes forteller at i Oslo har de god kontroll på hva som går inn i komposteringen. I Oslo ettersorteres hageavfallet manuelt, med øyne og hender, og blandet med hestemøkk fra staller i Oslo. Det er lurt å undersøke kvaliteten på komposten dersom vi skal bruke kompost fra gjenvinningsstasjoner. Vi må også være klar over at det kan være tilsatt kunstgjødsel, slik som Oslo Komposts Tigerjord.

Driftssjefen opplever at flere ikke er fornøyd med egen jord. – Folk graver bort leirjord, og fyller på med kompost kjøpt av oss. Men gammel stedegen jord er den aller beste jorda, sier også Aanes.

DET FINNES PRODUSENTER som jobber helhjertet med å tilby levende jord på pose, vi må bare vite om de. Norges største produsent av vekstmedier, Grønn Vekst, har i mange år utviklet torvfrie alternativer.

– Vi er stolte over å kalle produktene våre levende jord. Disse er naturlig nok kompostbaserte, og vi beriker noen av produktene med en spesiell kompost produsert gjennom fordøyelsen til meitemark, såkalt vermikompost, forteller Frida Kostøl, daglig leder i Grønn Vekst.

– Mye av jorden som selges på hagesentrene er basert på torv som piffes opp gjennom tilsetning av kalk og næring. Disse produktene møter på mange måter kravene til en «død jord» ved å være rimelig fattige på mikroliv, og i hvert fall innhold av en balansert mikrofauna som virkelig gagner jordlivet, forteller Kostøl.

Ikke alle gjenvinningstasjoner ettersorterer hageavfallet, og det kan være uheldige rester som plast.

I dag leverer Grønn Vekst først og fremst løs jord på billass til anleggsgartnere og entreprenører, men har også sekker på 10 liter med torvfri jord i Mester Grønns butikker, og hos noen av Oslo Kommunes gjenvinningsstasjoner.

ORGANISK MATERIALE, sopp og bakterier er elementært i en fruktbar, levende jord. Jord på poser består som regel av hundre prosent organisk materiale. Men har vi glemt en annen faktor?

– Vi vet i dag at det som gjør jorden fruktbar er komplekser, altså jordkolloider eller partikler, som mikroorganismer bygger sammen av organisk materiale og noe mineralsk, forteller Mathias Lehrmann, gartner ved Gartneriet på Bygdø Kongsgård. 
– Jord på poser mangler ofte en mineralsk komponent slik at mikroorganismer som kanskje er tilstede i kjøpt jord mangler denne komponenten. Dette forklarer også hvorfor vi ofte får best resultat hvis man bruker stedegen jord og heller jobber med å forbedre denne, og jeg tror dette er en viktig grunn til at mange pallekarmprosjekter og andre hobbydyrkings-prosjekter som benytter kjøpt jord mislykkes, forteller Lehrmann.

– Det kan være fristende å ha sand eller liknende i jordblandingen, men et sandkorn er som et fjell for en mikroorganisme, og derfor trenger vi noe mineralsk som er lite nok. Vi snakker om leire! Noen produsenter blander inn steinmel i jordblandingene sine, men steinmel slik det er standardisert i Norge har en fraksjon på 0-2 mm, og likner derfor mer på sand enn leire som er 0,002 mm eller mindre. Vi mangler altså en mineralsk komponent som er liten nok til at mikroorganismer kan nyttiggjøre seg av den. Jeg har noe erfaring med å blande inn bentonittleire, ca. 5-10 prosent, i jord og kompost som er overveiende organisk. Kattesand fra butikken er ofte bentonittleire, men skal vi bruke denne må den ikke inneholde klumpemiddel, parfyme og liknende. Jeg har erfaring med å bruke Grønn vekst-jord, som inneholder mye mineralsk, som basis og blande i Ø-kompost fra Randesund hagesenter. Ø-komposten er produsert i Danmark og ikke særlig kortreist. Men jeg har inntrykk av at det er et godt produkt som er forholdsvis levende, men som må blandes med andre komponenter. Jeg skulle gjerne ha kommet med en anbefaling på det komplette posejord-produktet, men her har vi nok en vei å gå, sier Lehrmann.

OPPSUMMERT HAR VI uten egen jord flere alternativer å velge mellom, og det er opp til oss selv å velge det som fungerer best – sannsynligvis må du blande og forsøke deg frem. Det finnes aktører på jordmarkedet som jobber hardt for å finne gode alternativer til torvfri jord, og vi er sikre på vi kommer til å se mer av dette fremover. Imidlertid slår vi et slag for å resirkulere så mye vi kan av vårt eget avfall i egen kompostjord!

For de ivrigste kan også biokull forsøkes for jordforbedring. Les om biokull her. Les også mer om bokashi her.

Publisert i Ren Mat sommer 2019.