Fakta om soya

Det er i hovedsak to grunner til at regnskogen går opp i røyk om dagen. Den ene er et press om å utvide kjøttproduksjonen, og den andre er økt produksjon av soya.
(Professor Olav Reksen, NMBU og Veterinærhøgskolen, innlegg i Dagens Næringsliv 20.09.2019)

Hva er soya?

Soya er en belgvekst, altså en plante i erteblomstfamilien. Den stammer opprinnelig fra det sørvestlige Asia. Det er frøene, altså bønnene inni belgene, som brukes. Tørkede soyabønner kan inneholde opptil 50 prosent protein og 20 prosent fett og er en svært viktig kommersiell råvare på verdensmarkedet.
Soya er en art som tidlig ble genmodifisert til å tåle sprøytemidler som den normale soyaplanten ikke ville tålt, for eksempel GMO-soyaen «Roundup ready» som tåler glyfosat.
Landbruksnæringen er i Norge rimelig samstemt om å unngå å bruke genmodifisert soya. Brasil er ganske enerådende i markedet som tilbyr ikke-genmodifisert soya i en større kommersiell skala.

Hvor kommer soya fra?

Soya til økologisk kraftfôr kommer ikke fra Brasil, men fra land som Kina og Kazakhstan, ifølge Felleskjøpet. De importerer flere typer proteinråvarer til økologisk kraftfôr. Konvensjonell soya som importeres til Norge, kommer, også ifølge Felleskjøpet, i hovedsak fra Brasil (90 prosent) og litt fra Canada. Bare ca to prosent av verdens soyaproduksjon er bærekraftig og sertifisert i henhold til standarden fra Proterra eller Round Table Responible Soy (RTRS). Den norske importen av konvensjonell soya kommer fra slik sertifisert soya.

Hvorfor brukes soya i kraftfôr?

Den økte husdyrproduksjonen i Norge, særlig økt produksjon av kylling og svin, har gjort seg avhengig av kraftfôr og dermed avhengig av gode proteinkilder. Per i dag klarer ikke det norske landbruket å dyrke tilstrekkelig med proteinvekster til denne produksjonen.
Soyabønner er greit tilgjengelig på verdensmarkedet og egner seg godt som proteinkilde i kraftfôr.

Kan vi klare oss uten soya?

Det finnes pr i dag soyafritt økologisk kraftfôr både til slaktegris og drøvtyggere på det norske markedet. 

Vi kan klare oss uten soya. Men en soyafri produksjon vil forutsette et betydelig mer økologisk bærekraftig matforbruk og sannsynligvis et lavere forbruk av animalske landbruksprodukter (egg, kjøtt, melk). Ikke minst vil det innebære en vesentlig lavere sjømatproduksjon enn det vi har i dag. Disse varene vil også bli dyrere.

Nyere dansk forskning tilsier at åkerbønner, som også kan dyrkes i Norge, kan erstatte soya i hønsefôr. Hvorvidt dette lar seg gjennomføre i praksis her i landet, gjenstår foreløpig å se.

En vanlig oppfatning i det konvensjonelle landbruket, er at det i praksis ikke er mulig å dekke opp befolkningens proteinbehov uten storstilt import av proteinvekster som soya. Det skriver for eksempel NMBU-forskerne Laila Aass og Odd Magne Harstad i Aftenposten 26. juni 2018.  

Olav Reksen, professor ved NMBU og Veterinærhøgskolen, peker på andre hensyn og kaller produksjonen "soyadopet" i et innlegg i DN 20.09.2019: Nesten halvparten av energien og proteinet i fôret til norske melkekyr kommer fra korn og soya. Det er dagens norske bonde tvunget til av effektiviseringshensyn.
Oppdrett av kylling og svin er helt og fullt basert på korn og soya. Importen av soya til produksjon av laks overgår eksporten til all landbasert kjøttproduksjon. Faktisk er det en svært liten andel av laksefôret som stammer fra norske ressurser. 
Husdyra våre og fiskeoppdrettet har gjort seg avhengige av proteinet i importert soya fra Brasil. Dette øker selvsagt presset mot regnskogen. Og det hjelper lite at vi kjøper sertifisert og «ren» soya til en noe høyere pris når andre tar til takke med resten.