Hva er biologisk mangfold

Det biologiske og genetiske mangfoldet er grunnlaget for all matproduksjon. Det holder for eksempel jorda fruktbar, sørger for lagring av vann og karbon, at matplanter blir bestøvet, og det gir oss planter og dyr som er robuste mot endrede klima- og miljøforhold.

Det antas at det finnes 60 000 arter i Norge, men vi kjenner kun til 43 705 av dem. Det vil si at det fremdeles gjenstår å finne rundt 16 000 arter.  Av artene vi kjenner til er 4957 arter rødlista, av disse er 2752 truet.

Biologisk mangfold, også kalt biomangfold eller biodiversitet, omfatter alle variasjoner av livsformer på jorda. Planter og dyr, arvestoffet deres og det økologiske samspillet de er en del av er forskjellige typer biologisk mangfold. Det er ulike måter å dele inn mangfoldet på, og ofte deles det inn i tre nivåer, nemlig økosystemmangfold, artsmangfold og genetisk mangfold. I denne sammenheng er det også relevant å nevne sortsmangfold.

Økosystemmangfold er variasjonen mellom ulike livsmiljøer (biotoper og økosystem) og deres økologiske prosesser. Som økosystem kan vi regne både større enheter som innsjøer og ulike skogstyper, og små, avgrensede områder som dammer.

Artsmangfold er summen av alle arter som fins i et område. Man måler ofte artsmangfold i antall arter, men det er mer presist å snakke om «taksonomisk mangfold», hvor man også tar hensyn til bredden av arter. Altså vil det være mer artsmangfold på en øy med to fuglearter og en pattedyrart enn på en øy med tre fuglearter. Områder som har fått utvikle seg fritt over lengre tid, som urskogsområder har ofte størst artsmangfold, men også kulturpåvirkede områder som slåtteenger kan ha stort artsmangfold.

Sortsmangfold er et nivå som brukes særlig innen kulturplanter. For eksempel finnes det i Norge mange hundre forskjellige eplesorter med forskjellige egenskaper. De skiller seg fra hverandre med blant annet smak, duft, farge, størrelse, konsistens og modningstid. Innen de store kulturvekstene som hvete og ris finnes det i verden mer enn 100.000 sorter av hver. Det er bare noen få av disse sortene som når våre butikkhyller. En sort skiller seg fra andre sorter og har egenskaper som gjør den gjenkjennbar over tid. Viktige egenskaper kan dreie seg om sortens motstandsdyktighet mot tørke, sykdom eller skadedyr, eller om bruk og kvalitet. Et stort sortsmangfold gjør plantene mer robuste mot klimaendringer og andre miljøutfordringer, og gir bonden større muligheter til å møte etterspørsel etter mat med bestemte, for eksempel ernæringsmessige fordeler. På samme nivå finner vi innen husdyrverdenen ulike raser. Blant kyr har vi for eksempel både norsk rødt fe og gamle raser som telemarksku og vestlandsk fjordfe. Tilsvarende har vi ulike raser innen sau, geit, hest, gris og høns. Også dyrerasene er skillbare ved bestemte egenskaper som er tilpasset ulike betingelser og bruk og som er gjenkjennbare over tid.

Genetisk mangfold er den genetiske variasjonen i genmaterialet innenfor en art, sort eller rase. Du og jeg er samme art, men vi har ulikt genmateriale. Alle individer har sine særlige egenskaper, og det finnes ikke to spurver eller to maur som er helt like. Den genetiske variasjonen er avgjørende for artens evne til å overleve og tilpasse seg miljøendringer. Når man har et stort genetisk mangfold av sorter er det større sannsynlighet for at man har sorter som for eksempel tåler endrede dyrkingsforhold. Noen planter kan ha spesiell motstandskraft mot skadedyr og sykdommer, mens andre tåler bedre dårlig jordsmonn, tørke eller flom. 

Biologisk mangfold truet

De siste hundre årene har vi redusert mangfoldet i matplantene våre betraktelig. Så mye som 75 prosent av det plantegenetiske mangfoldet i landbruket gikk tapt de siste 50 årene av det 20. århundre. Nærmere halvparten av den genetiske variasjonen innenfor viktige husdyrraser er også blitt borte. Når det genetiske mangfoldet av viktige matplanter og husdyr blir borte, mister bøndene også muligheten til å drive et landbruk tilpasset lokale forhold. Et stort sortsmangfold sørger for et mangfold av lukt, smak og farge, høyde, modningstidspunkt og andre egenskaper, noe som går tapt om sortene dør ut.

Det er ikke tilstrekkelig å lagre genressursene i genbanker. Kun gjennom bruk av genressursene kan en kontinuerlig evolusjon av genetisk materiale opprettholdes. Biologisk mangfold er et resultat av 12 000 års praksis der bønder har valgt ut og foredlet plantesorter og husdyrraser. Dette mangfoldet er sterkt truet i dag. Menneskeskapte klimaendringer forsterker trusselen mange steder. Reduksjon i biologisk mangfold svekker bøndenes mulighet til å tilpasse seg klimaendringene.

For mer informasjon, last ned basisheftet Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste