Biomangfold og pollinerende insekter

Pollineringen av matplantene er en del av det vi kaller økosystemtjenestene i landbruket, som vil si alle de tjenestene og godene vi får fra naturen. For matproduksjonen gjør de pollinerende insektene en uerstattelig jobb. Noen planter befrukter seg selv med egen pollen mens de fleste blomsterplanter trenger å bli pollinert for å formere seg. Trolig er frøproduksjonen til nesten 80 prosent av ville norske plantearter begunstiget av blomsterbesøk fra insekter, og insektene er de eneste pollinatorene i nordlige økosystemer.

I landbruket er vind og insekter de vanligste pollineringsformene, og i frukt og bærdyrking er pollinering viktig, både for avlingens størrelse og kvalitet. Forskning fra England viser at der tamme honningbier tidligere hadde kapasitet til å bistå med 70 prosent av pollineringen i landbruket i 1984, er denne kapasiteten nede på 34 prosent i dag. Likevel har insektpollinerte avlinger økt med 54 prosent i samme periode. Dette viser at mangfoldet i pollinerende insekter er stort, og hvilken viktig rolle både tamme honningbier og ville pollinatorer som humler, blomsterfluer, maur, biller og ville bier spiller i landbruket.

Honningbiene er husdyra våre, men i Norge har vi også et stort mangfold av humler og andre ville bier. De over 200 artene av villbier må vi ta ekstra godt vare på. Artsdatabanken oppgir at det finnes 35 humlearter i Norge med ulike preferanser for planter, basert på hvor nektar og pollen sitter i blomsten til planten, forskjellig tungelengde og forskjellig pollineringsevne. Humleartene vil dermed ha varierende pollineringsgrad hos ulike plantearter. Ulike arter av humler og andre villbier er også pollineringsaktive på ulike tider av året, i ulike naturtyper og i ulike deler av vekstene. Samvirket mellom flere ulike insekter på samme plante øker også pollineringseffektiviteten. EU-kommisjonen anslår at 87,5 prosent av planteartene i Europa er avhengig av insektsbestøving, og den økonomiske verdien av pollinering er på verdensbasis beregnet til 1300 milliarder kroner per år. Dette utgjør om lag 10 prosent av den totale verdien av global matproduksjon.

Vi mister våre ville pollinerende insekter, både i artsrikdom og tetthet, over hele landet. En viktig årsak er intensiveringen av landbruket siden forrige århundre, med påfølgende nedlegging og gjengroing av artsrike slåtte- og beitemarker og dermed tap av leveområder og blomsterrike matfat for insektene. Bruk av kjemiske sprøytemidler i landbruket er en annen trussel (Norderhaug et al, 1999). De siste hundre årene har intensivert drift og opphør av bruk av semi-naturlige slåtteenger og beitemarker ført til en reduksjon av blomsterrike tilholdssteder, hvor insektene finner både næring og boplasser. I Oslofjord-området var denne nedgangen på 40 prosent i perioden 1945–1995. Dette har ført til at leveområdene blir mer oppdelt, noe som har bidratt til at tolv biearter har forsvunnet fra Norge de siste 100 årene.

I Norden er det spesielt kvaliteten eller mengden av frukt, bær, oljevekster og frøproduksjon av kløver og andre arter i erteblomstfamilien som kan bli skadelidende dersom det blir færre pollinerende insekter. I tillegg er pollinering viktig for bestøvning av ville matplanter som molte, blåbær, tyttebær, bringebær og markjordbær. Nedgangen i humlebestandene kan gi svært omfattende økonomiske og økologiske konsekvenser, særlig i kombinasjon med tilbakegang av andre biearter. Så mye som en tredel av de norske villbieartene står på rødlista, og av seks rødlistede humlearter er tre vurdert som truet. Samtidig som vi mister ville pollinatorer er også honningbier kraftig redusert de siste ti årene. For humler og solitære bier har økt tetthet av viktige blomsterplanter en positiv effekt på både antall individer og artsrikdom.

For mer informasjon, last ned basisheftet Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste.