Biomangfold og matplanter

Det genetiske mangfoldet er også avgjørende for å kunne beskytte oss mot plantesykdommer, skadegjørere og effektene av klimaendringer. Derfor er et rikt arts- og sortsmangfold en livsforsikring for framtidige generasjoner. Men alt i dag gir det oss muligheter til å produsere allsidig mat med grunnlag for ernærings- og smaksmessig mer mangfold og planter som er bedre egnet for et mer miljøvennlige landbruk.

FN´s organisasjon for mat og landbruk, FAO (Food and Agriculture Organization) estimerte så tidlig som i 1998 at 80 prosent av mangfoldet av viktige kulturplanter som mais og hvete har gått tapt fra de landene som regnes som deres opprinnelsessentre de siste 100 årene. En nyere rapport fra FAO sier også at så mye som 22 prosent av de ville slektningene til viktige matsorter som poteter og bønner vil forsvinne innen 2055 på grunn av et klima i forandring. Dette vil ha konsekvenser for landbrukets framtid, og derfor er det viktig med et forsterket engasjement for å ta vare på og bruke det biologiske mangfoldet. Hvis ikke, vil vi miste det.

I mange år har for eksempel det genetiske mangfoldet i sortsmaterialet fra kornet vi dyrker blitt redusert og dette betyr at en mindre del av mangfoldet i korn utnyttes i matproduksjonen. Det finnes heldigvis en økende interesse for landsorter, andre eldre kornsorter og planteforedling i Norge. Dette lover godt for framtiden hvor vi får enda større klimautfordringer og er avhengige av et stort genetisk mangfold i sortene vi dyrker for å kunne møte dem.

Kulturplantene vi dyrker i Norge i dag har ofte erstattet eldre sorter og arter som ikke gir like stor avlingsøkning ved bruk av intensive jordbruksmetoder, men som ofte har historie og trekk ved seg som gjør dem spennende likevel. Et godt eksempel er svedjerug, hvor dyrking ble startet opp igjen på 1970-tallet, etter at det ble funnet ti rugkorn i veggen i en rie, et tørkested for korn i gamle dager i Grue Finnskog. Syv av frøene spirte, og det viste seg at de ga stor avkastning. Ett frø ga rundt 100 aks med omkring 30 korn på hver. Planten har også andre spennende egenskaper. Med utgangspunkt i de få frøene som ble funnet på Finnskogen, klarte man å etablere svedjerugdyrking på nytt i Norge, basert på gammelt sortsmateriale.

Svedjerug er en rugsort som kom til Norge i begynnelsen av 1600-tallet, da fra Sverige. Før det hadde den blitt dyrket og transportert av mennesker fra Sentral-Asia, hvor rug kommer fra, via Russland og Øst-Finland. Rugen ble dyrket fordi hvete klarte seg dårlig i nord, og rug viste seg å gi bedre avling ved kaldere klima. Man produserte rug i skogsområder ved først å ta ut det beste tømmeret, for så å brenne ned det som var igjen av vegetasjon. Så ville man så rug mens det fortsatt var varmt i asken. Denne asken virket som gjødsel for rugen, og på høsten fikk husdyr beite på den. Det gjorde at plantene busket seg ekstra, og gav stor avling som ble høstet til menneskemat året etter. Spesielt skogfinnene er kjent for denne produksjonsmetoden, og tok den med seg inn i Norge via Sverige. Svedjerugen er et eksempel på en kornsort som kan bedre matsikkerheten ved endrede klimaforhold.

I Norge arbeider Norsk genressurssenter med bevaring og dokumentasjon av plantegenetiske ressurser. Senteret forvalter også PLANTEARVEN, et nettsted med informasjon om gamle sorter av ulike plantearter og en merkevare for såvare av slike sorter. Norsk bruksgenbank har som mål å oppformere og tilgjengeliggjøre eldre sorter for praktisk dyrkning og forskning.

For mer informasjon, last ned basisheftet Biologisk Mangfold i landbrukets tjeneste.