Biomangfold og jordliv

Landbruksjorda kan være dekket av grønt gras, gult korn eller være bar og brun. Den inneholder uansett et mylder av liv under overflaten. Jorda er levende. Jordorganismer har stor betydning for mange viktige funksjoner i jorda, blant annet nedbryting av organisk materiale og mineralisering som gjør næringsstoffer tilgjengelig for planter og dyr og dermed er viktig for jordas langsiktige produktivitet. Det kan være tusenvis av arter og individer av bakterier, sopp, spretthaler, meitemark, midd og andre organismer under et fotavtrykk i god matjord.

Meitemark har stor innvirkning på jordas fruktbarhet, produktivitet, karbonlagre og hvor mye vann den kan holde på. Forskerne er uenige om hvor mange arter som finnes av meitemark i Norge. Dette har sammenheng med uenighet om hvordan man klassifiserer meitemark. Avhengig av hvilke klassifiseringssystem man benytter har vi i Norge mellom 19 og 27 ulike arter og underarter av meitemark. Vi deler opp meitemarken i tre funksjonelle grupper etter hvordan de lever og hva de spiser. De overflatelevende og dyptgravende artene spiser dødt organisk materiale, mens de jordlevende artene spiser jord med mer finfordelt organisk materiale. Det viktigste for jordbruksjord er stor meitemark, som er lyse i fargen fordi de lever lenger nede i jorda. De er viktige fordi de lager tunneler hvor luft og vann kan bevege seg. Dessuten kan røtter dra nytte av at de på den ene siden slipper å lage tunneler selv, men også fordi det første plantenes rothår møter er en næringsrik masse som marken har laget for å sikre tunnelen. Marken bruker slim og møkk til å stabilisere tunellveggen Dette kan planterøttene bruke som god næring. Møkka som marken legger igjen på jordoverflaten er næringsrik etter å ha gått gjennom marken, den er i større grad kompostert og vil fortsette å brytes ned på grunn av en økt andel bakterier og organismer. Marken fordeler jorda, drar med seg organisk materiale fra overflaten ned i jorda, og tar med seg jord fra lag lengre ned i jorda til øvre jordlag.

Mykorrhiza, kalt sopprot på norsk, er en symbiotisk forbindelse mellom sopp og planterøtter. Symbiose betyr at begge arter har fordeler av forbindelsen. Hos mykorrhiza skjer dette ved at sopphyfer og planterøtter vokser tett sammen, slik at de kan utveksle næringsstoffer, spesielt de mindre mobile, som fosfor og kalium. Mellom sopphyfer og planterøtter kan næringsstoffene gå begge veier. Stort sett får soppen energi fra planten i form av sukker, og planten får vann, næringsstoffer og plantestimulerende stoffer i gjengjeld. Mykorrhiza forekommer hos over 90 prosent av alle undersøkte plantefamilier, og er en essensiell del av næringskretsløpet i jorda – uten mykorrhiza vil plantene vokse dårligere og være mer utsatt for sykdom.

For mer informasjon, last ned basisheftet Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste.