Biologisk mangfold og økologisk landbruk
Biologisk mangfold er viktig for landbruket, men landbruket og hvordan landbruket skjøttes er også viktig for det biologiske mangfoldet.
Biologisk mangfold, også kalt biomangfold eller biodiversitet, omfatter alle variasjoner av livsformer på jorda, planter, dyr, arvestoffet deres og det økologiske samspillet de er en del av. Mange arter av fugler, planter og sopp lever i landbruksarealer, mer enn 1000 arter knyttet til jordbrukslandskapet står på nasjonal rødliste over arter om er truet av utryddelse. Tap av biologisk mangfold er en av vår tids største utfordringer og i landbruket er det mange faktorer som kan spille inn.
Studier har vist at økologisk landbruk har opp mot tre ganger så stort biologisk mangfold som konvensjonelle gårder, økologisk landbruk er mer gunstig for fugler, insekter, edderkopper, jordorganismer og floraen i åker og eng. I økologisk landbruk gir allsidig drift med vekstskifte, fravær av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler, slått eller bruk av beite i inn- og utmark og begrenset nitrogengjødsling grunnlag for et stort biologisk mangfold, både i jorda og i naturen rundt. Den økologiske bonden er også avhengig av et stort biologisk mangfold både i og på jorda for å lykkes.
Fravær av kjemiske sprøytemidler
Et giftfritt landbruk er viktig for det biologiske mangfoldet i og over jorda. I økologisk landbruk bidrar bonden til å hjelpe naturen med å holde skadegjørere i sjakk og oppnår dermed en sunn og god avling ved å legge til rette for et stort biologisk mangfold. Et landbruk som ikke benytter seg av sprøytemidler utgjør mindre risiko for insekter som blant annet fuglene er avhengig av for å overleve.
Fravær av kunstgjødsel
Økologisk landbruk gjødsler jorda så vel som plantene. I konvensjonelt landbruk benyttes kunstgjødsel som tilsettes jorda i form av salter, som reduserer antallet mikrober kraftig. Saltene trekker ut veske av cellene i mikrolivet, akkurat som når en salter fisk i matlaging. Overflødig nitrogen og fosfor fra kunstgjødsel kan forurense både vann og jord. I økologisk landbruk brukes organisk gjødsel, som husdyrgjødsel, grønngjødsel og kompost. Gjennom organisk gjødsel får alle de milliarder av organismer som lever i jorda næring, som bakterier, sopper, nematoder, midd og meitemark.
Mer allsidig vekstskifte
Vekstskifte betyr at man roterer på vekstplassen til de ulike plantene man dyrker, slik at samme plante ikke vokser på samme sted år etter år. Ofte dyrkes samme vekst over store områder, kalt monokultur, noe som fører til lite mangfold både over og under jorda. I økologisk landbruk legges det vekt på at biologis mangfold er både viktig og nyttig, og et godt og allsidig vekstskifte vil bidra til å bygge opp en god og fruktbar jord som gir gode avlinger. Et godt vekstskifte kan føre til bedre ugressregulering og mindre problemer med sykdom og skadedyr og et allsidig vekstskifte har en sentral plass i det økologiske landbruket.
Økt jordfruktbarhet
Økt jordfruktbarhet er et viktig mål for et bærekraftig og økologisk landbruk. Biologisk mangfold, god jordstruktur og jevn nedbryting av økologisk materiale er kjennetegn på en fruktbar jord. Mikroorganismene i jorda er viktige for god jordfruktbarhet da de blant annet gjør mineraler og næring tilgjengelige for plantene.
Slått og beite
Et landskap som har blitt tatt vare på og formet av mennesker over tusenvis av år kalles kulturlandskap. Landskapet vil endre seg om mennesker ikke holder det i hevd. Slått er navnet på arbeidet bøndene gjør når de slår gresset. Beite kalles område der dyrene spiser beiteplanter. Slått og beite holder landskapet åpent og gir plass for engvegetasjon. Det menneskeskapte kulturlandskapet huser tusenvis av arter som står i fare for å forsvinne om deres leveområder gror igjen eller ikke tas vare på.
Noen eksempler fra forskningen:
En europeisk sammenstilling av nasjonale inventeringsdata angir 50 prosent nedgang av undersøkte sommerfuglarter siden 1990-tallet (Van Swaay et al, 2012). En svensk studie fra 2011 (Jonason et al) så på biologisk mangfold av planter og sommerfugler på gårder med forskjellige tidsintervaller siden omlegging til økologisk. Den viste at det var en økning på 20 prosent i biologisk mangfold blant planter og sommerfugler rett etter omlegging. Den viste også en positiv effekt på antall individer av sommerfugler, som over tid økte opptil 60 prosent på lenge drevne økologiske gårder sammenlignet med konvensjonelle gårder
Betydelige andeler av det vi spiser kommer fra planter som trenger pollinatorer. Økologisk landbruk kan bidra til økt biologisk mangfold og økt antall pollinerende insekter på gårder. En studie gjort i Sverige i 2012 (Andersson et al) så på om det også betydde mer pollinering på økologiske gårder enn på konvensjonelle. Studien så på konvensjonelle, nye økologiske og eldre økologiske gårder, og brukte jordbær som eksempel fordi jordbærblomster som ikke pollineres fullt ut gir dårligere utviklede bær med små misdannelser som er enkle å telle for en forsker. Studien viste at på både nylig omlagte og gårder med mangeårig økologisk drift var det større andel fullt pollinerte jordbær, og mindre misdannelser enn på konvensjonelle gårder. Dermed konkluderte studien med at omlegging til økologisk landbruk øker pollinering av matplanter.
DOK-forsøkene ved Forschungsinstitut für Biologischen Landbau (FiBL) i Sveits har pågått siden 1978. Her sammenlignes økologisk, biologiskdynamisk og konvensjonell drift. Etter 21 år med registreringer hadde de økologiske systemene hatt størst biomasse og høyest antall av meitemark gjennom hele måleperioden (Fliessbach et al, 2004). Meitemarkbiomassen var 30–40 prosent høyere og meitemarkantallet 50–80 prosent høyere i jorda på biologisk-dynamisk og økologisk dyrkede arealer i forhold til det konvensjonelt dyrkete arealet. I tillegg ble det på økologiske forsøksruter registrert dobbelt så mange leddyr på jordoverflaten som på konvensjonelle . Dette skyldes nok flere byttedyr og mer ugras, eller «følgeflora» som slike planter kalles i dette studiet. Disse leddyrene kan være viktige for å holde skadeinsekters populasjoner nede. Det viste seg også at antall mikroorganismer var høyere i de økologiske systemene enn i de konvensjonelle.
Større andel Flora og fauna som er rik i biodiversitet gir en levende jord med mer aktivt jordliv, og i økologisk landbruk er det registrert mykorrhiza på opptil 40 prosent mer av vekstenes røtter enn i konvensjonelt landbruk (Mäder et al, 2002). Klingen (et al, 2002) fant en større andel insektpatogene sopper i økologisk dyrka jord enn konvensjonelt dyrka jord. Slike sopper kan være med på å regulere skadedyrbestander i jord. Det har blitt vist at økologisk drift gir mer organisk materiale, større mikrobiell biomasse, høyere tetthet og artsmangfold av mykorrhizasopp og høyere antall meitemark og andre smådyr i jorda sett i forhold til konvensjonell drift (Oehl et al, 2004).
;){kind=link}