Visning av Isabelle Denaros film FRø i Oslo

Gjennom arbeidet deres, enten de dyrker, bevarer, studerer eller deler frø, åpner filmen døren til en verden der små livskilder bærer minner fra fortiden, valg i nåtiden og muligheter for fremtiden. Historiene gir oss innsikt som får oss til å se frø med nye øyne, som livets kim og som en del av en syklus vi nesten har glemt. Filmen stiller et stille, men vedvarende spørsmål: Kan vi gjenoppdage vår forbindelse til frø, og hva kan skje hvis vi gjør det?

Visninger med introduksjon fra regissøren

Regissør Isabelle Denaro introduserer filmen og forteller om bakgrunnen for produksjonen. Hun gir også et kort innblikk i den aktuelle debatten om frøsystemet og forhandlingene om frølovgivning i EU. Introduksjonen og filmen danner sammen grunnlaget for en spennende felles diskusjon etter visningen.

Om filmen

FRø er vakker og poetisk, samtidig som den inneholder en rikdom av kunnskap og inspirasjon. Filmen reiser også spørsmålet: Hvordan fungerer frøsystemet vårt? I dag domineres frøindustrien av noen få selskaper som eier rettighetene til en stor del av verdens frø. Dette betyr at lokale sorter, mangfold og kunnskap samlet gjennom århundrer står i fare for å gå tapt. Små produsenter har ikke de samme mulighetene som store aktører, og denne utviklingen kan forsterkes av frøloven som for tiden debatteres i EU. Det er derfor viktig å øke bevisstheten om temaet i offentligheten. Hvis vi mister mangfoldet av frø, mister vi også vår egen motstandskraft. Filmen FRø har som mål å åpne for en samtale om friheten til å bevare, dele og dyrke frø som grunnlag for lokal tilpasning og et rikere dyrket biologisk mangfold.

Om regissøren

Isabelle Denaro er en dansk filmregissør med en spesiell interesse for menneskets og planetens natur og relasjonene innenfor livets fellesskap. Hun er mest kjent for filmen Landbrukets natur om naturbasert, regenerativt landbruk og bevegelsen i Danmark. Alt hun skaper har som mål å utvide bevisstheten vår og utfordre oss til å tenke i nye eksistensielle paradigmer. Hun liker å fordype seg i det andre unngår, og har et whistleblower-hjerte.

For tiden er hun tiltrukket av utopiske fortellinger som et svar på den dystopiske virkeligheten vi lever i, der naturen sakte dør mens vi mennesker enten undertrykker den eller ser på. «Hvis vi alle levde i tjeneste for planeten, menneskeheten og alt levende, ville vi regenerere både oss selv og Moder Jord», sier hun. Som filmskaper har hun både en poetisk og en dokumentarisk åre. En kritiker skrev en gang at det finnes en spesiell eleganse og sjelden oppmerksomhet på detaljer i arbeidene hennes. Fellesnevneren er utvilsomt estetikk, for «det er døren til kjærligheten, og kjærligheten er døren til alt».

29/4 Oslo, Vega Kino. Visning og samtale med regissør, kl 18-20

https://www.vegascene.no/film/EDI20260464