Unyansert bruk av øko-rapport

Økologisk mat inneholder knapt sprøytemiddelrester og har noe mer av enkelte næringsstoffer, men på grunn av manglende forskning om effekter kan ikke forskerne slå fast hvilken effekt det har på helsa. 

- Det er viktig at den unyanserte framstillingen blir korrigert. Den har ført til en feilaktig oppfatning av hva VKM konkluderte med om økologisk mat, sier daglig leder Regine Andersen i Oikos- Økologisk Norge. 

Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Margaretha Haugen, ledet utvalget som skrev VKMs delrapport om økologisk mat og helse. Hun har skrevet kronikken om feiloppfatningen sammen med forskningssjef ved Folkehelseinstituttet, Helle Margrete Meltzer, som var medlem av samme utvalg.

Les hele kronikken som sto på trykk i Nationen 17. oktober:

Unyansert bruk av øko-rapport

" Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) gjør uavhengige, åpne, vitenskapelige risikovurderinger og resultatene publiseres i rapporter, se www.vkm.no.

VKM-rapporten «Comparison of organic and conventional food and food production», Sammenlikning av økologisk og konvensjonell mat og matproduksjon, publisert i april 2014, blir flittig sitert i debatter om øko-landbruk, nå nylig i Bjørn Lomborgs kronikk i Aftenposten i sommer og i NRK-programmet Folkeopplysningen i NRK i september.

I kjølvannet av TV-programmet har det vært en rekke innlegg på NRK Ytring som også siterer VKM-rapporten. Spesielt en setning fra sammendraget i rapporten blir hyppig sitert: «Basert på eksisterende forskning, er det ikke grunnlag for verken å si at økologisk mat er bedre eller dårligere for menneskers helse enn konvensjonelt produsert mat».

Vi er glad for at rapporten blir brukt og sitert, men noterer at siste del av sitatet over ser ut til å bli mer vektlagt en de første fire ordene «Basert på eksisterende forskning, ….» Vi vil gjerne minne om at vi fant svært få studier om økomat og menneskers helse og det er for tidlig å trekke bastante konkusjoner.

Vi hadde tre tilnærminger:

1) Vi søkte etter forskningslitteratur som hadde undersøkt om det var forskjeller i økologisk og konvensjonelt dyrket mat mht innholdsstoffer, dvs næringsstoffer, uønskede stoffer (f.eks tungmetaller eller muggsoppgifter) og sekundære plantemetabolitter (fenoler/antioksidanter).

2) Vi søkte etter litteratur som hadde undersøkt helseeffekter.

3) Vi undersøkte dyrestudier.

Resultatene, veldig kort oppsummert:

1) Selv om resultatene var sprikende, var det samlet sett noen små forskjeller i innholdsstoffer til fordel for økologisk (litt mer vitamin C i frukt, bedre fettsyresammensetning og mere A, C og E vitaminer i økomelk, litt lavere proteininnhold i hvete), Men, det er usikkert om disse små forskjellene har betydning for helsa i en velernært befolkning som den norske, dvs om forskjellene er store nok til å være relevante. Det var litt mindre av enkelte muggsoppgifter i økologisk og ikke forskjeller i innhold av tungmetaller og andre miljøgifter. I to publikasjoner fra USA var det lite eller ingen spor av syntetiske plantevernmidler i urinen til barn som fikk servert økologisk mat i en kortere periode.

Dette er ikke overraskende, i og med at det ikke er lov å bruke syntetiske plantevernmidler ved økologisk dyrkning. De amerikanske funnene bekreftes av Mattilsynet, som f.eks. i 2015–rapporterte sine analyser av 101 økomatvarer, 68 importerte og 33 norske, og hvor de kun fant sprørester av plantevernmidler i tre av dem, alle importerte (grapefrukt, slangeagurk og søtpotet), mens de fant rester i ca 24 % av konvensjonelt dyrkede matvarer. Men, allment var nivåene lave i alle produktene og svært få lå over grenseverdiene.

2) Det viste seg å være svært få studier av økomat og helse på mennesker, bare ni i alt, med forskjellige helsemål og varierende resultater. Kostholdsstudier er allment sett vanskelige å gjennomføre. Noen få observasjonsstudier indikerte en positiv effekt av økomat på immunforsvaret og mindre atopisk eksem hos barn.

3) Det samme gjaldt dyrestudier med økomat og helse: det var indikasjoner på positiv effekt, men svært sprikende resultater og for få studier til å kunne trekke sikre konklusjoner.

I VKMs konklusjon sto blant annet følgende:

«Too few studies to allow for firm conclusions» – «For få studier til å kunne trekke sikre konklusjoner».

«The impact of organic diets on human health calls for more well designed and well powered studies» – «økologisk kostholds virkning på menneskers helse trenger flere velutformete og velfinansierte studier» (Nationens oversettelse).

«Denne VKM-vurderingen har avdekket et stort behov for flere og bedre studier. Forskning innen feltet viser mangel på konsistente funn og sprikende resultater».

Det er grunn til å minne om forskjellen på «absence of evidence» («fravær av bevis», som rapporten peker på) og «evidence of absence» («bevis på fravær», som den tydeligvis kan feiltolkes som). Dette er en klassisk «The jury is still out» -situasjon, altså en situasjon der saken ennå ikke er avgjort. Når rapporten siteres, bør slike nyanser komme bedre fram."