Risiko for cocktaileffekt i jordbruksbekker

Bioforsk og NIVA har analysert prøver av vann fra seks norske jordbruksbekker. I fire av bekkene tyder funnene på at det er risiko for cocktaileffekt av sprøytemidler. Samtidig er de mest brukte sprøytemidlene ikke med i analysene.

Dette kommer fram i en ny rapport fra en innledende miljørisikovurdering, utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Bioforsk.

Cocktail i fire av seks bekker

Vannprøver fra seks bekker i jordbruksområder, som er undersøkt gjennom JOVA-programmet, er nå blitt analysert og vurdert for negative samspill-effekter, også kalt ”cocktaileffekter”.

De påviste mengdene av hvert enkelt stoff skulle ikke tilsi at stoffene kunne utgjøre noen risiko for vannlevende organismer. Konklusjonen er likevel at den totale konsentrasjonen av flere sprøytemidler i fire av bekkene, kan representere en risiko for negative effekter på vannmiljøet.

Risikoen er vurdert på grunnlag av målte stoffmengder i vannprøvene, sammenholdt med kjente giftighetsdata.

Vurderes enkeltvis

Ved godkjenning av sprøytemidler blir stoffene risikovurdert ett og ett. Men i praksis forekommer de sjelden alene. En rekke plantevernmidler brukes på samme område i løpet av vekstsesongen i Norge, påpekes det i prosjektrapportens sammendrag.

Sammensetningen og konsentrasjonen av stoffene varierte både fra sted til sted og mellom prøver tatt på ulike tidspunkt. De største konsentrasjonene ble målt i perioden fra sent i juni til midten av august. Rester og nedbrytingsprodukter av opptil 13 ulike sprøytemidler ble påvist i en og samme bekk.

Viktige sprøytemidler utelatt

Vannprøvene er ikke blitt undersøkt for det desidert mest brukte sprøytemiddelet i Norge, glyfosat. Heller ikke mengdene av lavdose-ugrasmidler som sylfonylurea er undersøkt. Begge disse sprøytemideltypene brukes i stor utstrekning ved korndyrking i Norge.
Hele 75 prosent av kornarealet ble sprøytet med såkalte lavdosemidler i perioden 2006 – 2009, rapporterer Bioforsk i en sluttrapport om lavdosemidler som ble publisert i 2011.

Men ugrasmidler som  glyfosat og sulfonylurea krever kostbare spesialanalyser. Derfor inngår de ikke i søkespekteret i JOVA-programmet, i følge Sammendragsrapporten for JOVA-programmet, som ble publisert i 2012.

Miljøfarlige i små mengder

For en del sprøytemidler er faregrensen for vannlevende organismer også lavere enn det som er mulig å påvise med de analysemetodene som er i bruk. De er altså farlige for slike organismer, selv i svært små mengder. Dette gjelder spesielt flere skadedyrmidler, noen soppmidler og sulfonylurea ugrasmidler (lavdosemidler).
– Det finnes derfor mangelfull dokumentasjon på risikoen ved bruk av disse stoffene, påpeker forskerne i Sammendragsrapporten fra 2012.

– Det er svært positivt at vi nå har fått en undersøkelse av samspilleffektene av sprøytemidler i vassdrag, sier daglig leder i Oikos - Økologisk Norge, Regine Andersen. – Sett i lys av den faktiske bruken av sprøytemidler i norsk landbruk, tilsier begrensningene i søkespekteret at man fortsatt ikke har noen fullstendig oversikt over risikoen for samspilleffekter, påpeker hun

Overraskende lite nedbrytbare

Flere av lavdosemidlene er miljøfarlige selv i svært lave konsentrasjoner. De transporteres lett i vann og de er meget giftige for vannlevende organismer.
I følge sluttrapporten om lavdosemidler, publisert av Bioforsk i 2011, har en del av lavdosemidlene vist seg å være overraskende persistente, det vil si lite nedbrytbare i jord og vann. De ble gjenfunnet i avrenningsvann så seint som ett år etter sprøyting.

– Kunnskap om eventuelle samspilleffekter av rester av sprøytemidler som havner i vann og bekker, er svært begrenset, skriver Mattilsynet på sin hjemmeside.

Kan ikke finne farlige stoffer

I perioden 1995 til 2010 fant JOVA-programmet i alt 224 prøver der konsentrasjonen av enkeltstoffer overskred grensen for miljøfarlighet. Dette framkommer i sammendraget i den Sammendragsrapporten for JOVA-programmet, som ble publisert i 2012. Skadedyrmidler var de som oftest overskred denne grensen.
I en omtale av funnene i JOVA-programmet påpekes det at man fortsatt vil ha begrenset kunnskap om forekomsten av disse sprøytemidlene, som er svært giftige og har en miljøfarlighetsgrense som er lavere enn det som er mulig å bestemme med den analysemetoden som brukes.

– Denne mangelen på kunnskap burde tilsi langt større grad av forsiktighet med bruken av slike midler, mener Regine Andersen i Oikos. Hun etterlyser en større grad av føre-var-holdning.

Bør forskes mer

Undersøkelsen har gitt økt forståelse for hvordan cocktailen av sprøytemidler kan påvirke dyr og planter i vannmiljøet negativt, selv om hvert stoff bare finnes i lave konsentrasjoner. Ikke uventet konkluderer NIVA og Bioforsk med at det trengs mer forskning om risikoen for negative samspill-effekter.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) publiserte 20. februar 2013 en uttalelse om risiko for cocktaileffekt som følge av sprøytemiddelrester i mat, der det heter at: VKM mener nå som i 2008 at det generelt er lite sannsynlig at kombinasjonseffekter oppstår når stoffer opptrer sammen i doser under stoffenes trygge inntaksverdier. Samtidig etterlyste de mer forskning.

Oikos – Økologisk Norge stilte seg den gangen kritisk til VKM sin sannsynlighetsvurdering. – Det er gjort for få studier på kombinasjonseffekter, mente daglig leder i Oikos, Regine Andersen, i fjor.
– Denne nye rapporten bekrefter at det fortsatt trengs mer kunnskap om dette problemet, påpeker hun nå.

Kilder: Mattilsynet, Bioforsk og NIVA

Tekst Marit G. Wright