Bedre kretsløp på økologiske melkebruk

Prosjektet MILJØMELK har sammenlignet nitrogen-, fosfor-, kalium- og energibalanse, klimagasser og økonomi i økologisk og konvensjonell melkeproduksjon. Ikke overraskende ble det funnet lavere overskudd av nitrogen og fosfor på bruk som driver økologisk enn bruk som driver konvensjonelt.

Studien av 20 melkeproduksjonsgarder i Møre og Romsdal, ti økologiske og ti konvensjonelle, har vært ledet av Bioforsk Økologisk. Studien har funnet mindre overskudd av nitrogen og fosfor på bruk som driver økologisk enn i bruk som driver konvensjonelt, både per areal og per produsert enhet av melk og kjøtt. Det skyldes at det kjøpes inn mer næringsstoff i form av kraftfôr og kunstgjødsel på konvensjonelle bruk  enn på økologiske.

Store forskjeller

Antall melkekyr per gard i studien varierte fra 13 til 69 årskyr (snitt 29). Ei årsku produserer i gjennomsnitt 5800 kg melk på økologiske garder og 8200 kg på konvensjonelle, men det er stor variasjon mellom gardene også her. Størst er forskjellen blant de økologiske gardene.

Senker risikoen for forurensning

Nitrogen- og fosforkretsløpet var mye tettere på de økologiske melkebrukene, viser studien, men det var store forskjeller mellom enkeltbruk. Et tett næringsstoffkretsløp betyr mindre tap av nitrogen og fosfor, og dermed lavere risiko for forurensning av miljøet. - Denne studien tror vi vil få stor betydning, sa seniorforsker Sissel Hansen ved Bioforsk Økologisk da foreløpige resultater ble presentert på et seminar i Molde i oktober.

Kan utnytte nitrogen bedre

Nitrogen og fosfor er de næringsstoffene som behøves i størst mengde i landbruket, og har også de største miljømessige konsekvensene. Prosjektet viste at både de konvensjonelle og de økologiske brukene hadde potensialet til å bedre næringsstoffkretsløpet. Økologiske bruk har en fordel, fordi nitrogen og fosfor i gjødsla er knappe ressurser som økobonden må husholde godt med. Økologiske bruk har mindre import av nitrogen og fosfor til garden, i hovedsak fordi de ikke kjøper inn kunstgjødsel. En stor del nitrogen og fosfor knyttes dessuten til innkjøp av fôr.

Høyere fosforoverskudd

Fosforoverskuddet varierte mye mellom gardene. Høyest overskudd ble funnet på konvensjonelle bruk. - Fosfor i kunstgjødsel og kraftfôr som importeres til garden er en viktig årsak til fosforoverskudd på de fleste gardene, forteller Hansen.

Lavere energiforbruk

Energiforbruket per solgte enhet er en viktig miljøindikator. For å drive gardene kreves det drivstoff og elektrisk strøm. Energi brukes også for å produsere gjødsel, siloplast, kraftfôr, maskiner og bygninger. Derfor har forskerne også tatt med energi som er nødvendig for å produsere innsatsfaktorene i energiberegningene. I undersøkelsen er kraftfôr og bruk av diesel/elektrisk energi gardenes største energiposter. Bruk av kunstgjødsel økte energiforbruket ytterligere på de konvensjonelle gardene. Økobrukene skårer generelt bedre fordi de ikke bruker kunstgjødsel som er energikrevende å produsere (det går med ca 1 kg olje til 1 kg N).

Klimagassutslipp

Det ble gjennomgående beregnet lavere klimagassutslipp per dekar på økobruk, men målt per kg produkt (melk eller kjøtt) var forskjellen liten. Det som trekker ned for de økologiske produktene er at avlingene er lavere. Det var imidlertid stor forskjell mellom gardene innafor samme gruppe. Sissel Hansen understreker at klimagassutslippene på gardene ikke ble målt, men beregnet ut fra faktorer som antall dyr, fôring, gjødsling, melkeytelse, maskinpark og bygninger.

Stor variasjon i økonomi

Det var i gjennomsnitt liten forskjell i økonomisk resultat mellom gardsbruk som ble drevet økologisk og konvensjonelt, men det var stor variasjon innen hver av disse gruppene.

God ressursutnyttelse lønner seg

For melkebrukene spesielt er fôringa godt kontrollert og optimert, men det var enighet om at det er mer å hente i fôrdyrkinga (som er vanskeligere). - En generell konklusjon er at jo bedre bonde du er, dvs. jo bedre du utnytter dine egne (lokale) ressurser, jo bedre kommer du ut miljømessig, og som regel også økonomisk, avslutter Sissel Hansen.