Sprøytemidler kan være godkjent på feil grunnlag

Tester på rotter og andre gnagere er som regel hovedgrunnlaget for å bestemme om et nytt sprøytemiddel skal godkjennes til bruk og hvilke restmengder som anses for å være trygge.

7 av 13 oversteg grenseverdiene
I en ny, omfattende undersøkelse av fôrtyper som brukes til slike forsøksdyr, ble det funnet at så mye som 7 av 13 typer fôr inneholdt mer rester av minst ett sprøytemiddel enn de fastsatte grenseverdier for akseptabelt daglig inntak.
Dette kan «vanne ut» negative effekter av testing av sprøytemidler, skriver forfatterne av undersøkelsen.

Kan skjule negative effekter
Når fôret til dyrene i kontrollgruppen også inneholder rester av det stoffet som blir testet, kan det gjøre at forskjellene i negative effekter mellom kontrollgruppen og gruppen som blir utsatt for teststoffet blir mindre enn det som er reelt.
I noen tilfeller inneholdt fôret ikke bare sprøytemiddelrester, men også andre potensielt sykdomsfremkallende fremmedstoffer.
– I verste fall kan det bety at testene ikke avdekker negative effekter, selv om stoffet som testes er skadelig, skriver artikkelforfatterne.

Alle fôrtypene forurenset
For å belyse omfanget av slik forurensing gjorde forskningsgruppen til Professor Gilles-Eric Séralini ved Universitetet i Caen, målinger på 13 vanlige typer rottefôr som brukes innen forskning. De analyserte mengden rester av hele 262 sprøytemidler, fire tungmetaller, 17 dioksiner og furaner, 18 PCBer og 22 GMOer.

Alle fôrtypene som ble analysert, inneholdt en samlet mengde av forurensing som klart overstiger akseptabelt daglig inntak. For eksempel inneholdt 12 av 13 fôrtyper bly i mengder som er over grenseverdiene, og når det gjelder kadmium inneholdt alle fôrtypene for mye.

Lemfeldige myndigheter

CRIIGEN, som var en av institusjonene bak undersøkelsen, skriver på sin hjemmeside at regulerende myndigheter har vært altfor lemfeldige i å vurdere forskningen som ligger bak godkjenning av sprøytemidler. De skriver at «på denne måten har utallige industrielle produkter som er potensielt skadelige for folkehelsen blitt hjulpet ut på markedet».

Heller ikke norske myndigheter gjør særlige vurderinger hverken av forholdene som er påpekt her, eller av interessekonflikter når grenseverdier for sprøytemidler settes. Slike interessekonflikter florerer.

Lite relevant kritikk
Det har blitt framsatt kritikk av studien til Seralini, formidlet blant annet via det industrisponsede nettstedet Sience Media centre.
De peker bl.a. på at fôret oppfyller GLP-standarder og hevder at forurensningene er skalert og vurdert feil.
– Ikke noe av dette anser jeg som å være relevante eller riktige innvendinger, mener Lindseth. – I den grad noe kan betegnes som helt riktig eller helt galt, legger han til, - vil det alltid være slik at forskere har ulike innvendinger og ulike agendaer.

Bør vurdere nye tester
– Uansett hvilke detaljer som eventuelt kunne ha vært gjort annerledes i Seralinis studie, rokker de ikke ved det faktum at man ikke har nok kunnskap om hva slags påvirkning forurensing i fôret har hatt på utfallet av en rekke av de testene som er gjennomført, påpeker Inge Lindseth.
– Resultatene av Seralinis studie gir grunn til å vurdere om det er nødvendig at de fleste sprøytemidler må testes på nytt. Disse funnene er såpass omfattende at det bør tas alvorlig, selv av de som mener at det finnes klare kritikkverdige forhold i studien, avslutter seniorrådgiver og klinisk ernæringsfysiolog i Oikos - Økologisk Norge, Inge Lindseth.

• Fakta: GLP (Good Laboratory Practice) er et sett med laboratorieregler for hvordan forsøk skal gjennomføres og protokollføres. GLP ble først implementert av kontrollorganer på 1970-tallet for å bekjempe omfattende industriell forskningsfusk med hensyn til produkter som skulle godkjennes. GLP er altså ikke en standard for god vitenskapelig metode, men en standard for å gjøre det lettere for kontrollorganer å vurdere selskapers vitenskapelige forsøk.