Hopp til innhold


Totalforbud mot to sprøytemidler vedtatt av EU

EU-forbudet vil beskytte også norske forbrukere mot rester av to insektgifter, som hyppig påvises i importert frukt. Økologisk Norge er glade for forbudet, men er kritisk til godkjenningsprosedyrene for sprøytegifter.

Insektmiddelet klorpyrifos, er mye brukt, og det blir hyppig påvist rester av middelet i frukt og grønt som vi importerer, og mest i sitrusfrukter. Også klorpyrifos-metyl finner Mattilsynet rester av i sine prøver. Disse midlene er ikke tillatt brukt i Norsk landbruk.
I desember i fjor vedtok EU et forbud mot bruk av klorpyrifos og klorpyrifos-metyl i matproduksjon i EU.
Nylig bestemte EU-politikerne at også import og salg av matvarer med påvisbare rester av disse midlene, skal være forbudt. Danmarks fødevareminister har vært en aktiv pådriver for å få vedtakene gjennom. Forbudet vil også gjelde her i Norge, bekrefter Mattilsynet.

Risiko for hjerneskader

– Endelig blir også norske forbrukere beskyttet mot rester av disse stoffene, uttaler daglig leder i Økologisk Norge, Børre Solberg. – Dette er veldig bra, og det er på høy tid.

Mattilsynet har i mange år påvist at rester av midlene forekommer i en lang rekke av våre daglige matvarer som vi importerer ( se faktaboks). Økt risiko for skade på hjerneutviklingen hos fostre og småbarn, som følge av eksponering for klorpyrifos, er grundig dokumentert av blant annet danske miljømedisinske forskere.

– Vi i Økologisk Norge har i mange år ment at grenseverdiene for en rekke stoffer er altfor høy, til tross for myndighetenes forsikringer om det motsatte, sier Solberg. – EU-politikernes vedtak om totalforbud mot disse nevrotoksiske midlene, er derfor et godt steg i riktig retning. Men det er klart at mer økologisk frukt og grønt vil være enda bedre. Velger du økologiske matvarer, er du på den sikre siden.

Hyppig påvist i sitrus

Mattilsynets siste rapport viser mange, betydelige funn av rester av klorpyrifos og andre plantevernmidler i frukt og grønt som ble importert og solgt i Norge i 2018. Særlig hyppig blir det påvist i sitrusfrukt som helt lovlig kunne selges med innhold av klorpyrifos-rester i mengder opptil 200 ganger høyere enn deteksjonsgrensen. Grenseverdien for klorpyrifos, for eksempel i klementiner, er så høy som 2 mg/kg. Rester som kan påvises, deteksjonsgrensen, er så lav som 0,01 mg/kg. Nå blir det altså forbudt å importere og selge matvarer som inneholder mer enn 0,01 mg/kg. For bananer har grenseverdien for klorpyrifos vært hele 3 mg/kg.

Kritisk til godkjenningssystemet

– EU-vedtaket føyer seg inn i den lange rekken av stoffer som først var godkjent av EU og norske myndigheter, og som senere har blitt funnet å være skadelige, mener ernæringsrådgiver i Økologisk Norge, Inge Lindseth. – Enda en gang har myndighetenes vurdering av skadeeffekter vært av lav kvalitet. Senere industriuavhengige undersøkelser har vist skadeeffekter i langt lavere doser enn det som har vært forutsatt.

Skadelig også i lave doser

En av forskergruppene, bestående av Axel Mie,1,2 Christina Rudén,3 og Philippe Grandjean4,5, som gjennom egne undersøkelser har kommet til andre konklusjoner enn myndighetene, skriver:
«Vi fant at negative effekter i hjernen av klorpyrifos ble registrert ved alle dosenivåer, selv om dette ikke ble rapportert i den originale sammenfatningen [som ble brukt for godkjenning av stoffet, red anm] av forsøkene».

Ikke «usikkerhet»

– Det dreier seg altså ikke om «usikkerhet» rundt det vitenskapelige grunnlaget for insektmiddelet, slik det hevdes på blant matportalen.no, der det også blir hevdet at mengdene vi har fått i oss gjennom mat i Norge de siste årene er «veldig lave», mener klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth. – Matportalens påstander her er direkte feil.

Dårlig forskning satt i system

– Det er ikke slik at godkjenningen av stoffet tidligere har vært basert på mindre feil og overseelser som gjøres av industrien og myndighetene for enkelte stoffer fra tid til annen. I denne sammenhengen ser vi stadig at interessekonflikter og dårlig designede forsøk kan sies å være satt i system innen EU, mener Lindseth.

Philippe Grandjean, professor ved Universitetet i Syddanmark og Harvard i USA, konkluderer i 2018 en av sine studier om klorpyrifos: Denne diskrepansen [mellom de faktiske funnene i testingen av klorpyrifos og det produsenten oppgir som konklusjon til myndighetene] påvirker regulerende myndigheters evne til å gjøre en adekvat evaluering av disse sprøytemidlene. Forskjellen mellom rådataene og konklusjonene i testrapportene, indikerer potensiell bias som krever oppmerksomhet fra myndighetene og mulig handling.

Det er altså langt ifra bare Økologisk Norge som er kritiske til godkjenningsprosessene for sprøytemidler og tilsetningsstoffer.

Nå blir klorpyrifos og klorpyrifos-metyl forbudt i EU og dermed også i Norge. Men for bare ett år siden ble grenseverdiene vurdert til ikke å være forbundet med helsefare for forbruker. I dokumentet Maksimalgrenseverdier for rester av plantevernmidler i næringsmidler: endringsbestemmelser for klorpyrifos, klorpyrifosmetyl og triklopyr, står det:
EFSA har revurdert eksisterende MRLer for klorpyrifos, klorpyrifos-metyl og triklopyr i henhold til artikkel 12 i forordning (EU) nr. 396/2005. 
For klorpyrifos vurderte EFSA at det er risiko for forbrukere knyttet til MRL for vindruer og denne MRLen fastsettes derfor lavere. Flere andre MRLer fastsettes også lavere på bakgrunn av EFSAs anbefaling. For flere andre produkter anbefalte EFSA å enten beholde eksisterende MRLer eller fastsette disse høyere. 

Tilbake til toppen