Hopp til innhold

#Inspirasjonsbonde

Liker kort vei fra tanke til handling

– Å tenke utenom normalen, gi rom for nye, kreative løsninger og så gjennomføre dem, det tiltaler meg, sier melkebonde Inger-Lise Ingdal. Hun driver Larsgården i Ingdalen, sør for Trondheimsfjorden.

Inger-Lise Ingdal karakteriserer seg sjøl som et organisasjonsmenneske. Opp gjennom åra
har hun hatt en rekke tillitsverv i flere av landbrukets organisasjoner.
Nå er hun også blitt med som #Inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft.

Inger-Lise driver mjølkeproduksjon på Larsgården, som egentlig heter Ingdal Øvre og ligger i Agdenes kommune i Trøndelag. Kommer du sjøveien inn mot Trondheim, kan du se oppover Ingdalen på styrbord side litt før der fjordarmen inn mot Orkdal begynner.

Løste driftsutfordringer

– Da vi la om til økologisk, i 2001, var det å få anerkjennelse fra konvensjonelle bønder ei mye større utfordring enn i dag, forteller Inger-Lise. – De seinere åra har vi nærma oss hverandre litt, heldigvis.

Hva var bakgrunnen for at du la om til økologisk drift?
– Etter ei tid med utfordringer av mange slag i fjøset, var vi på leit etter andre løsninger. Ei helg på hytta med masse faglitteratur og en reportasje i Landbrukstidende om en økobonde på Melhus, spissa interessen for økologisk drift. Etter mange og gode diskusjoner rundt bordet hjemme, ble beslutningen tatt. En vesentlig betydning var at vi også fikk tilgang til noe leiejord i nærheten av gården, slik at arealgrunnlaget lå til rette for øko-omlegging.

– Kan du fortelle om drifta og hva dere produserer?
– Her på gården har det vært produsert melk i generasjoner. Slik det ble med åra i norsk landbruk, har de siste generasjonene gått i retning mer og mer ensidig drift, og vi har sjøl hatt melkeproduksjonen som hovedsatsing, siden vi tok over i 1985.

Sag og tillitsverv

I tillegg til melkeproduksjon tar vi ut en god del tømmer som foredles på eget sagbruk nede ved sjøen. Vi kjøper også en del tømmer på rot hos naboer. Det er mannen min, Geir Håvar, som har drevet skogen og saga. Han er en veldig friluftsglad mann, der jakt, skog og villmark alltid har fascinert han. Så arbeidsdelinga ble grei for oss: Han tok skogen, saga og mye av traktorarbeidet, jeg tok dyra og tillitsvervene. Genetikk og avl står mitt hjerte nær, og for tida er jeg nestleder i Geno på andre året. I dag har eldste sønnen tatt over drifta av saga. 

Startet utenfor klynga

Før i tida var det også høner, sau og hest på gården, og det ble dyrka både poteter og kålrot. Etter at vi la om til økologisk, rundt årtusenskiftet hadde vi ikke økoavtale fordi vi lå utenfor «klynga», men fra mars 2003 har vi levert økomelk. Vi har nå kvote på 126 tonn, 20 årskyr og fullt påsett av kviger. Vi har nå økoavtale også med Nortura og selger oksekalvene ved rundt 3 måneders alder. De siste åra har vi og solgt en del livkviger.
Ved siden av melkeproduksjonen, har vi etter hvert fått litt eggproduksjon for eget bruk og litt til salg. Litt gris og lam har også vært innom bruket. Det skaper mye trivsel med flere dyr på gården. Vi driver også med fuglehunder, og noen kull har det blitt opp igjennom åra. Jeg er også veldig glad i å prøve grønnsaksdyrking og selvfølgelig hage og blomster.

Kalver på fullamming

– Hvordan får dere til fullamming på kalvene i tre måneder?
– Egentlig har jeg for lite plass i fjøset, men den utfordringen løste jeg ved å la drektige kviger få gå ute også om vinteren. Da unngår jeg samtidig at de blir for feite før kalving, noe som jo ellers kan være en utfordring med appetittfôringsvogn. Ved å tenke litt kreativt og utenfor normalen, fikk vi altså til denne smarte løsningen. Nå står kalvene i binge mellom målene, og jeg slipper dem ut når jeg kommer i fjøset.

Ingdals kviger nytter beitet i utmarka  FOTO: Privat
Ingdals kviger nytter beitet i utmarka FOTO: Privat

Frø, ugras og forståelse

– Ser du noen spesielle utfordringer som økologisk drift byr på?
– Økologisk produksjon har så klart sine utfordringer som alt annet! Ugraset er en av dem, og for oss er hundekjeks og høymole de verste å hanskes med. Rydding av veikanter for å fjerne hundekjeks og manuell plukking av høymole har vi og brukt litt tid på. Arealbruk, hvilke vekster som passer hvor, kan og være en annen utfordring. Lenge var det også vanskelig å få tak i økologiske frø. Det kan fortsatt være en utfordring, men i dag er det i alle fall større anerkjennelse i fagmiljøet for å være økobonde. Forståelsen om at vi faktisk kan bidra litt for hverandre og produsere det forbrukerne vil ha, har vokst!

«All in»

Tid, vær, politisk agenda og rammevilkår er noe som alltid ligger og svirrer i hodet, men det gjelder jo oss alle, uansett driftsform.

– Ja, er det noe ved din økologiske drift som du tenker at konvensjonelle bønder ville hatt god nytte av?
– Våre løsninger for oppstalling og foring av kalvene, er jo en ting vi stadig får mange spørsmål om. Hva vi putter i jorda, hvordan vi nytter beitene og holder ugraset i sjakk er også aktuelle temaer.
Alle bønder, uansett om vi har økologisk eller konvensjonell drift, nyter alle godt av å utveksle erfaringer om såvarer, jordsmonn, arealutnyttelse, avl og oppdrett. Sjøl har jeg også bidratt med å være prøvekanin, via NLR, på ymse slag bl.a raigras og rug til beite.

Her på gården så går vi «all in» når vi først bestemmer oss, så all jord vi har fått leid, har i tur og orden blitt satt i karens og omlagt ASAP, avslutter #inspirasjonsbonde Inger-Lise Ingdal.

Tunet på Ingdal Øvre  FOTO: Privat
Tunet på Ingdal Øvre FOTO: Privat

Larsgården i Ingdalen
Ingdalen er ei frodig Trøndelagsbygd i Agdenes kommune, som fra nyttår 2020 blir slått sammen med flere nabokommuner til den nye Orkland kommune.
Garden Ingdal Øvre, på bygda kalt Larsgården, er på ca 6000 mål totalt. Innmarka er på ca 140 mål dyrka pluss en del beiter, og tunet rommer ei lang, hvitmalt trønderlån som har stått der i bortimot 200 år. Om lag 300 mål leid areal kommer i tillegg til den egne jorda.
Garden har eget sagbruk nede ved sjøen og tar ut en god del tømmer som foredles der. De kjøper også en del tømmer på rot hos naboer.
Fra Inger-Lise og mannen, Geir Håvar, tok over i 1985 og fram til 1990, jobba hun litt over halv stilling i hjemmesykepleien. Etter det har gårdsdrifta og familien hatt hennes fulle oppmerksomhet, med 4 barn, som i dag er voksne, og nå 2 barnebarn. Opp gjennom åra har i tillegg flere fosterbarn og etter hvert beredskapsbarn, som ble boende i kortere og lengre perioder, hatt glede av gårdsdrifta der dyra har hatt en viktig posisjon.
Inger-Lise har også alltid vært engasjert i tillitsverv og organisasjoner relatert til landbruk og skogbruk og i ideelle organisasjoner, det være seg sangkor, velforeninger, idrettslag og mer til.


Landbrukets Økoløft

I denne serien med portrettintervjuer vil vi presentere alle #Inspirasjonsbøndene i
prosjektet Landbrukets ØKOLØFT
I samarbeid med de 7 andre samarbeidende organisasjonene, skal vi sette økologisk
landbruk på dagsorden og gi konkrete råd og veiledning til bønder som vil legge om eller er
nysgjerrige på økologiske driftsmetoder.

Tilbake til toppen