Hopp til innhold

Jordbruksoppgjøret

Viktig rapport om jordhelse

– Nye tiltak for å bedre jordhelsa i Norge, må komme inn som en viktig post i årets jordbruksoppgjør, sier Børre Solberg i Økologisk Norge og sender ballen til avtalepartene.

Nylig la Landbruksdirektoratet fram en fagrapport om jordhelse, utarbeidet på oppdrag fra Landbruksdepartementet.
– Rapporten er et viktig steg for å løfte jordhelse som tema. Den er et godt utgangspunkt for å få i gang utviklingsprosjekter, forskning og konkrete tiltak finansiert over jordbruksoppgjøret, mener daglig leder i Økologisk Norge, Børre Solberg.
Han understreker viktigheten av
at temaet jordhelse nå blir løftet fram på dette nivået.
– Vi forventer at de foreslåtte tiltakene nå følges opp i praksis, uttaler han.

– God jordhelse er helt avgjørende for å løse klimautfordringene og de problemene bøndene allerede nå møter i sin hverdag.

Sentralt for klimatilpasning

– God jordhelse er helt avgjørende for å løse klimautfordringene og de problemene bøndene allerede nå møter i sin hverdag, sier daglig leder Børre Solberg. – Vi i Økologisk Norge er derfor svært glade for at myndighetene nå erkjenner de problemene vi står overfor og kommer med konkrete forslag til tiltak og løsninger. Rapporten som Landbruksdirektoratet har lagt fram er viktig, fordi den også løfter fram de utfordringene vi som internasjonalt samfunn står overfor på dette området, påpeker Solberg.

Økobønder tråkker løypa

Økobønder har lenge vært opptatt av jordhelse, og å fremme sunn jord inngår i de internasjonale prinsippene for økologisk landbruk.

HELSE-prinsippet
Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet. (Ett av de fire økologiprinsippene)

I flere fylker er økobønder godt i gang med å prøve ut konkrete tiltak i praksis, i samarbeid med forskere og rådgivere. – Det er bra at dette arbeidet nå anerkjennes og at myndighetene vil stimulere til ytterligere utviklingsarbeid, framholder Solberg. – Forslaget om et eget utviklingstilskudd er en god ide, mener han. 
Internasjonalt har det vært jobbet med jordhelse lenge, og en har kommet langt i prøve ut nye metoder og finne fram til konkrete og målbare indikatorer.

God agronomi aktuelt tiltak

Rapporten fra Landbruksdirektoratet peker på flere aktuelle tiltak for å bedre jordhelsa her hos oss. Generelt god agronomi, som et planmessig vekstskifte, planter i vekst det meste av året, tilførsel av organisk materiale og minimal jordarbeiding er blant flere viktige tiltak for å sikre god jordhelse. Her viser rapporten til at vi allerede har en del kunnskap om hvordan slike tiltak fungerer under norske forhold. Videre slår rapporten fast at det har vist seg i praksis at tiltak for bedre jordhelse ofte kan gi gunstige effekter ganske raskt.

Forventer satsing i årets oppgjør

For selv her i grønne Norge, er ikke jordhelsa all verdens god. Særlig i distriktene med ensidig konvensjonell korndyrking er jordhelsa for nedadgående også hos oss, ifølge rapporten.

– Nå er det viktig å få til en større satsing på jordhelsetiltak for norske forhold så vi kan få mer kunnskap om hva som fungerer hos oss. Den utfordringen må gå til både forskning og veiledning og til avtalepartene, som kan stimulere til dette i de årlige jordbruksoppgjørene, mener Solberg. – Med denne fagrapporten har alle parter et solid grunnlag for å prioritere tiltak for bedre jordhelse som del av nødvendig klimatilpasning i norsk landbruk, avslutter Børre Solberg. 

Bakgrunn og faglige rammer for Jordprogrammet er gitt i Regjeringens nasjonale strategi for økologisk jordbruk (juni 2018). Her heter det (s. 19):

«Foregangsfylket for jord og jordkultur har bidratt til økt oppmerksomhet, kunnskap og interesse rundt problemstillinger knyttet til biologiske prosesser i jorda. Dette har skapt engasjement blant både konvensjonelle og økologiske produsenter. Kunnskap om utvikling og bruk av kompost som næringstilførsel er særlig relevant for økologiske produsenter som ikke har enkel tilgang på husdyrgjødsel. Miljømessig og klimamessig er tiltak for forbedring av jordstruktur og humusinnhold relevant med tanke på klimatilpasning, ivaretaking og utnyttelse av ressurser, økt matproduksjon samt å øke jordas kapasitet til karbonlagring. Regjeringen ønsker å satse videre på arbeid med jord og jordkultur. Det skal etableres et «Jordprogram» på tvers av miljø, klima og driftsform som skal ha et nasjonalt nedslagsfelt og forankres i relevante fagmiljø. Det er viktig at satsingen har overføringsverdi til både konvensjonell og økologisk produksjon»

Rapporten er utarbeidet av et bredt sammensatt utvalg av kompetente fagpersoner, oppnevnt av Landbruksdirektoratet, under ledelse av Ola Christian Rygh.
I rapporten blir det lagt stor vekt på den biologiske delen av jorda. God og levende matjord rommer anslagsvis en firedel av klodens biologiske mangfold, men bare en liten prosent av dem er ennå navngitt. Alt dette mangfoldet sørger for en rekke økosystemtjenester. Noen av dem listes opp i rapporten.
Dette er et fagområde vi til nå har hatt liten oppmerksomhet omkring og det ligger store forskningsoppgaver og venter. 

FAOs definisjon av jordhelse

Soil health is the capacity of soil to function as a living system, within ecosystem and land use boundaries, to sustain plant and animal productivity, maintain or enhance water and air quality, and promote plant and animal health. Healthy soils maintain a diverse community of soil organisms that help to control plant disease, insect and weed pests, form beneficial symbiotic associations with plant roots; recycle essential plant nutrients; improve soil structure with positive repercussions for soil water and nutrient holding capacity, and ultimately improve crop production (FAO, 2008)

En norsk oversettelse, i noe forenklet og tilpasset versjon, kan lyde slik:

Jordhelse er jordas evne til å fungere som et levende system, som bidrar til å opprettholde plante- og dyreproduksjon, opprettholde eller forbedre vann- og luftkvalitet, og fremme plante- og dyrehelse. Frisk jord opprettholder et mangfold av jordorganismer som bidrar til å kontrollere plantesykdommer, insektangrep og ugras, danner gunstig samarbeid med planterøtter, resirkulerer næringsstoffer, forbedrer jordstrukturen med positive ringvirkninger for jordas evne til å holde på vann og næring; og der samlet effekt er bedre forhold for planteproduksjon.

Tilbake til toppen