Hopp til innhold

Økologisk Norge advarer

Ugrasgift påvist i «økologisk» gjødsel

Nå er det bevist. Gjødsel som har vært solgt som «økologisk», inneholder ugrasmiddelet klopyralid som brukes i konvensjonelt landbruk. – Fullstendig uakseptabelt, mener Økologisk Norge og krever innskjerping av reglene.

Økologisk Norge gikk i juni ut med en advarsel til gartnere og hobbydyrkere: Plantenæring med økomerke kan inneholde gift. 

Vi hadde da fått tips fra flere av våre medlemmer om alvorlige skader på planter som var blitt gjødslet med innkjøpte produkter med «øko»-navn og KRAV-merke. Det var flere ulike typer flytende gjødsel som var brukt, fra ulike forhandlere. Flere dyrkere hadde klaget til forhandlerne, men nådde ikke fram. Det kokte i sosiale medier med bilder av forkrøplede tomatplanter, men forhandlerne sendte klagerne «bevis» på at deres produkter var testet og "rene". Også en rekke hagebloggere har tatt tak i problemet.

Testet ikke for riktig stoff

Vi tok kontakt med flere av forhandlerne, og det viste seg da at der var det heller smått både med kunnskapene om det faktiske innholdet i produktene de hadde for salg og med kjennskap til regelverket. Økologisk Norge sjekket svaret på testen som en av forhandlerne viste til at de hadde fått utført. Riktignok var det blitt testet for 396 skadelige plantevernmidler og andre stoffer, men vi fant fort ut at prøvene hadde ikke blitt testet for de mistenkte stoffene, klopyralid og aminopyralid, til tross for at enkelte av forhandlerne påsto det overfor sine kunder.
En av forhandlerne spurte om vi i Økologisk Norge visste hvor de kunne få gjort en grundig test av produktet sitt, og vi anbefalte NIBIOs pesticidlab på Ås.

Ja, det var gift der

Pesticidlab'en har i sommer utviklet analysemetode og analysert flere pelleterte og flytende gjødselprodukter, både «økologiske» og konvensjonelle, som har vært til salgs i hagesentre i Norge. Nå har vi fått svar. En del av prøvene inneholdt det NIBIO betegner som urovekkende høye verdier av klopyralid. En «økologisk», flytende plantenæring inneholdt så mye som 992 µg klopyralid per kg.
Undersøkelser har vist at klopyralid kan ha negativ effekt på plantenes vekst ved så lave konsentrasjoner som 1 µg/kg i jord/vekstmedium. Aminopyralid kan ha effekt ved enda lavere konsentrasjoner, skriver NIBIO i sin omtale av saken på sin nettside.
– I utgangspunktet er det fornuftig at organisk avfall kan gå inn i kretsløpet, sa daglig leder Børre Solberg i Økologisk Norge i vår omtale av saken før sommerferien. – Problemet oppstår når det konvensjonelle landbruket velger å bruke giftstoffer som hoper seg opp og blir med videre.

Ulovlig markedsføring

Produktene som kalles «økologiske» er godkjent av svenske KRAV. På sin nettside skriver KRAV at det alltid skal opplyses om råvarene til produktet stammer fra økologisk produksjon eller ikke. Det er det ikke alle produsenter som er like nøye med.
Ifølge Mattilsynet er det heller ikke tillatt å markedsføre jord- og gjødselprodukter med «øko»-betegnelse i Norge. Det skjer likevel. Det er ikke rart om forvirringen på dette området er stor, både blant amatørdyrkere og profesjonelle.
– Det er fullstendig uakseptabelt at slike produkter blir solgt med betegnelsen «økologisk», uttaler Børre Solberg. – Det er ulovlig og kan skape store problemer for økologisk sertifiserte gartnere og hobbydyrkere som blir regelrett lurt.

Juks eller ?

Foreløpig er det ikke mulig å si sikkert om årsaken til de aktuelle problemene ligger i juks underveis i produksjonen av gjødselmidlene, eller om det bare skyldes at regelverket er for svakt og kontrollen for dårlig. Økoregelverket slik det er i dag stiller krav om analyser for tungmetaller, men ikke for rester av plantevernmidler, når konvensjonelle gjødselprodukter tillates brukt i økologisk landbruk.
– Uansett er det åpenbart for oss i Økologisk Norge at det trengs både innskjerping av regelverket og strengere kontroll, understreker Solberg.

Gift i kretsløpet

Klopyralid og Aminopyralid er svært persistente stoffer. Det betyr at de brytes ned veldig langsomt og i stedet blir i systemet i lang tid. De blir ikke brutt ned gjennom en dyremage, så gjødsel fra dyr som har fått fôr som er sprøytet med disse stoffene, vil kunne inneholde giftrester som skader planter. Når rester av planter som har vært sprøytet med disse stoffene brukes til å produsere gjødsel, vil gjødsla også kunne inneholde skadelige mengder av midlene. Fagfolkene på Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) utførte vekstforsøk med et av gjødselproduktene i vår. De fant tydelige misdannelser på plantene. Nå jobber de videre med forsøk for å finne fram til alternative gjødselmidler for økologisk landbruk og for utfasing av uønska innsatsfaktorer.

Forbrukere blir lurt

I dyrkingsforsøkene Norsøk utførte ble det brukt gjødselmidler som er listet opp i Debios driftsmiddelregister som tillatt i økologisk landbruk. Produktene har navn som skulle tilsi at dette var økologiske produkter. Du må lese det som står med liten skrift aller nederst på baksiden av produktdatabladet, for å finne dette: "Råmateriale er ekstrahert fra konvensjonelle sukkerroer og poteter".

Mattilsynet har bekreftet at det ikke er tillatt å bruke betegnelsen «økologisk» på jord- og gjødselprodukter i Norge. Gjødsel med råvarer fra konvensjonelt landbruk kan være godkjent for bruk i økologisk dyrking dersom de bare inneholder ingredienser oppført i vedlegg I til forordning 889/2008. Slike gjødselprodukter kan merkes med "kan brukes i økologisk produksjon".
Debios driftsmiddelregister har til nå inneholdt en rekke produkter som har vært markedsført ulovlig med «øko»-betegnelser. Debio melder at dette er i ferd med å bli rettet opp. Økologisk Norge har klaget markedsføringen av slike produkter inn for Mattilsynet og Forbrukertilsynet som ulovlig og villedende markedsføring.

Klopyralid og Aminopyralid

Både aminopyralid og klopyralid er stoffer som inngår i ugrasmidler som er godkjent for bruk i korn og gras i Norge. Begge er stoffer som har auxinvirkning, det vil si at de påvirker følsomme planter til en unormal vekst med bladkrølling og senere død. Begge stoffene har giftvirkning i svært lave doser, ned mot under ett gram pr dekar, og de er regnet som svert persistente, det vil si at det tar lang tid før de blir brutt ned og ikke lenger har giftvirkning. 
Etter sprøyting med midler som inneholder aminopyralid bør det gå minst to år før man dyrker erter, bønner og andre belgvekster eller agurk, salat eller andre kurvplanter. Klopyralid brukes i Norge mot ugras i korn og gras, samt mais, og korsblomstra vekster som raps og ulike kålvekster.
Kilde: Etiketter for plantevernmidler som inneholder aminopyralid eller klopyralid, plantevernguiden.no

 

 

Tilbake til toppen