Totalforbud mot to sprøytemidler vedtatt av EU

Insektmiddelet klorpyrifos, er mye brukt, og det blir hyppig påvist rester av middelet i frukt og grønt som vi importerer, og mest i sitrusfrukter. Også klorpyrifos-metyl finner Mattilsynet rester av i sine prøver. Disse midlene er ikke tillatt brukt i Norsk landbruk.
I desember i fjor vedtok EU et forbud mot bruk av klorpyrifos og klorpyrifos-metyl i matproduksjon i EU.
Nylig bestemte EU-politikerne at også import og salg av matvarer med påvisbare rester av disse midlene, skal være forbudt. Danmarks fødevareminister har vært en aktiv pådriver for å få vedtakene gjennom. Forbudet vil også gjelde her i Norge, bekrefter Mattilsynet.

Risiko for hjerneskader

– Endelig blir også norske forbrukere beskyttet mot rester av disse stoffene, uttaler daglig leder i Økologisk Norge, Børre Solberg. – Dette er veldig bra, og det er på høy tid.

Mattilsynet har i mange år påvist at rester av midlene forekommer i en lang rekke av våre daglige matvarer som vi importerer ( se faktaboks). Økt risiko for skade på hjerneutviklingen hos fostre og småbarn, som følge av eksponering for klorpyrifos, er grundig dokumentert av blant annet danske miljømedisinske forskere.

– Vi i Økologisk Norge har i mange år ment at grenseverdiene for en rekke stoffer er altfor høy, til tross for myndighetenes forsikringer om det motsatte, sier Solberg. – EU-politikernes vedtak om totalforbud mot disse nevrotoksiske midlene, er derfor et godt steg i riktig retning. Men det er klart at mer økologisk frukt og grønt vil være enda bedre. Velger du økologiske matvarer, er du på den sikre siden.

Hyppig påvist i sitrus

Mattilsynets siste rapport viser mange, betydelige funn av rester av klorpyrifos og andre plantevernmidler i frukt og grønt som ble importert og solgt i Norge i 2018. Særlig hyppig blir det påvist i sitrusfrukt som helt lovlig kunne selges med innhold av klorpyrifos-rester i mengder opptil 200 ganger høyere enn deteksjonsgrensen. Grenseverdien for klorpyrifos, for eksempel i klementiner, er så høy som 2 mg/kg. Rester som kan påvises, deteksjonsgrensen, er så lav som 0,01 mg/kg. Nå blir det altså forbudt å importere og selge matvarer som inneholder mer enn 0,01 mg/kg. For bananer har grenseverdien for klorpyrifos vært hele 3 mg/kg.

Kritisk til godkjenningssystemet

– EU-vedtaket føyer seg inn i den lange rekken av stoffer som først var godkjent av EU og norske myndigheter, og som senere har blitt funnet å være skadelige, mener ernæringsrådgiver i Økologisk Norge, Inge Lindseth. – Enda en gang har myndighetenes vurdering av skadeeffekter vært av lav kvalitet. Senere industriuavhengige undersøkelser har vist skadeeffekter i langt lavere doser enn det som har vært forutsatt.

Skadelig også i lave doser

En av forskergruppene, bestående av Axel Mie,^1,2 Christina Rudén,³ og Philippe Grandjean^4,5, som gjennom egne undersøkelser har kommet til andre konklusjoner enn myndighetene, skriver:
«Vi fant at negative effekter i hjernen av klorpyrifos ble registrert ved alle dosenivåer, selv om dette ikke ble rapportert i den originale sammenfatningen [som ble brukt for godkjenning av stoffet, red anm] av forsøkene».

Ikke «usikkerhet»

– Det dreier seg altså ikke om «usikkerhet» rundt det vitenskapelige grunnlaget for insektmiddelet, slik det hevdes på blant matportalen.no, der det også blir hevdet at mengdene vi har fått i oss gjennom mat i Norge de siste årene er «veldig lave», mener klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth. – Matportalens påstander her er direkte feil.

Dårlig forskning satt i system

– Det er ikke slik at godkjenningen av stoffet tidligere har vært basert på mindre feil og overseelser som gjøres av industrien og myndighetene for enkelte stoffer fra tid til annen. I denne sammenhengen ser vi stadig at interessekonflikter og dårlig designede forsøk kan sies å være satt i system innen EU, mener Lindseth.

Philippe Grandjean, professor ved Universitetet i Syddanmark og Harvard i USA, konkluderer i 2018 en av sine studier om klorpyrifos: Denne diskrepansen [mellom de faktiske funnene i testingen av klorpyrifos og det produsenten oppgir som konklusjon til myndighetene] påvirker regulerende myndigheters evne til å gjøre en adekvat evaluering av disse sprøytemidlene. Forskjellen mellom rådataene og konklusjonene i testrapportene, indikerer potensiell bias som krever oppmerksomhet fra myndighetene og mulig handling.

Det er altså langt ifra bare Økologisk Norge som er kritiske til godkjenningsprosessene for sprøytemidler og tilsetningsstoffer.