Teknologi for bedre agronomi

For Aud Mari er det kontinuerlige utviklingsarbeidet i den økologiske produksjonen ekstra spennende.
– Når man gjør de riktige grepene til riktig tid, har god jord og værgudene med seg er mulig å få gode resultater, sier hun i dette intervjuet.

Aud Mari Folden driver gården Røstad Øvre på Levanger i Nord-Trøndelag sammen med mannen Bent Ingar Fuglu og er en av 32 #inspirasjonsbønder i Landbrukets ØKOLØFT. 

Parallellproduksjon på gulrot

– Kan du fortelle litt om gården, hva som produseres der og hvordan dette har endret seg over tid?

– Vi driver 800 dekar jord, der det meste drives konvensjonelt. Grønnsaker er hovedproduksjonen og produseres på 300-320 dekar. I tillegg produserer vi korn, gras, potet og kjøtt fra skotsk høylandsfe. Innen grønnsaker driver vi først og fremst med gulrot og kålrot. På gulrot har vi parallellproduksjon.

Parallellproduksjon vil si at man produserer både økologisk og konvensjonelt.

Produksjonen har endret seg mye over tid, spesielt i omfang.

– Vi startet opp i 2004 og har sjudoblet omsetninga siden da, hovedsakelig på grunn av grønnsaksproduksjonen. For ti år siden begynte vi med 6 dekar økologisk gulrot. Det lyktes vi godt med og klinket til med 50 dekar året etter. Nå har vi 60-80 dekar med økologisk gulrot. Produksjonen ligger på 200-250 tonn ferdigvare i året.

Etterspørsel avgjørende

– Hva var bakgrunnen for at dere la om gulrotproduksjonen til økologisk?

– Vi hadde allerede god kunnskap om produksjon av gulrot og hadde bygd opp et driftsapparat for den produksjonen. Vi så at vi hadde større vekstmuligheter om vi prøvde oss på økologisk gulrot. Og så var det spennende å prøve noe nytt.

Etterspørsel etter økologisk gulrot i markedet var viktig for avgjørelsen om å legge om. Gårdbrukerne prøvde seg også på økologisk kålrotproduksjon, men der var etterspørselen såpass lav at de gikk tilbake til kun konvensjonell produksjon igjen.

– Men kålrota produseres langt på vei etter økologiske prinsipper, med lite plantevern. Det er en produksjon vi kan gjenoppta som økologisk om det blir marked for det. 

Kvalitet viktig

– Kan du si litt mer om hvordan dere får solgt de økologiske gulrøttene?

– Vi selger til Bama/Gartnerhallen som leverer videre til Norgesgruppen sine butikker som Kiwi og Meny, og til Rema. I tillegg skal vi prøve oss på markedsføring av økologisk gulrot lokalt.

Gode avlinger mulig

– Kan du si litt om avlingsnivået i den økologiske produksjonen?

– Avlingsnivået svinger mer enn i konvensjonelt. Det er en produksjon med betydelig mer risiko. Men vi har avlinger på enkeltstykker som er på samme nivå som i den konvensjonelle produksjonen. Det viser at får man ting til å klaffe, gjør de riktige grepene til riktig tid, har god jord og værgudene med seg, så er det mulig å få det til i økologisk.

Vi har kombinert ny teknologi med god agronomi

Det er et målretta arbeid som ligger bak de gode resultatene:

– På de 10 årene vi har drevet økologisk har vi drevet kontinuerlig utviklingsarbeid. Ugras er den største utfordringen i økologisk gulrotproduksjon. Vi har kombinert ny teknologi med god agronomi, som har gjort at vi etter hvert har kommet så langt at hvis alt klaffer får vi til gode avlinger. 

Teknologi gir nye muligheter

– Hvilken teknologi er det snakk om?

– Vi bruker et GPS-system med redskapsstyring. Systemet har presise signal på traktoren og på redskapen bak. Det gjør at når vi driller opp tidlig på våren, sår, radrenser og høster, kan vi kjøre med en nøyaktighet på 2-3 centimeters avvik og får gjort alt mye mer effektivt enn med manuell styring.

Gårdbrukerne på Røstad Øvre har også tatt i bruk ei lukevogn som henges bak traktoren der 10 personer kan ligge og luke samtidig. Med den kan de styre lukehastigheten på hvert skifte, i tillegg til at arbeidet er langt mindre fysisk belastende og mer lystbetont enn ved vanlig luking. Det gir bedre kontroll på ugraset. Neste steg er bruk av robot.

– Det skjer store endringer på teknologi. Det gjør at måten vi driver konvensjonell og økologisk produksjon på i framtida vil nærme seg hverandre.

Vekstskifte bedrer næringstilgangen

– Hvordan er situasjonen når det gjelder gjødsling og næringstilgang i den økologiske produksjonen?

– Vi grunngjødsler med husdyrgjødsel. Hvilken type husdyrgjødsel avhenger av skifte. Det kommer av at vi leier den jorda vi dyrker gulrot på og da avhenger det av hvilke husdyr som finnes på den aktuelle gården. Videre overgjødsler vi med pelletert hønsegjødsel. Det gjør vi relativt tidlig i sesongen, siden denne trenger tid på å bli løst opp og bli tatt opp av planter.

Tilgangen på næring fungerer greit. Utfordringen er å få forutsigbare avtaler med andre bønder om jordleie og vekstskifte. Men det er løsbart, sier Aud Mari og viser til et vekstskifteprosjekt som er på gang i Trøndelag. Formålet med prosjektet er å få til langsiktige leieavtaler og vekstskifteplaner mellom produsenter som driver med korn, gras og grønnsaker.

– Man får bedre næringstilgang med et mer gjennomtenkt vekstskifte der man tar hensyn til hva som gir og tar næring og hva som stimulerer jordlivet. Et rikt jordliv er viktig for gode avlinger og god kvalitet.

Radrensing og forebygging

– ­­­­­­­Er det noe ved økologisk drift du tenker at konvensjonelle bønder vil ha god nytte av?

– Ja, radrensing er nyttig og i det hele tatt bruk av teknologi. Radrensingen har blitt betraktelig mer effektiv etter vi tok i bruk GPS-styring. Det har vi hatt nytte av i den konvensjonelle produksjonen. I økologisk er vi presset til å tenke forebyggende tiltak, for eksempel hva gjelder rotugras. Med tanke på at det ligger an til et forbud mot glyfosat i framtida og at vi generelt i konvensjonelt landbruk må vi venne oss på tanken på at vi får færre kjemiske hjelpemidler framover, må vi være enda mer frampå hva gjelder å tenke forebyggende og bruke nye metoder.

Lær av andre

– Til slutt, har du noen tips til bønder som vurderer å legge om til økologisk grønnsaksproduksjon?

– Jeg anbefaler å ta kontakt med gårdbrukere som allerede driver økologisk produksjon. Selv om man må tilpasse måten man driver på det enkelte bruk, vil det være nyttig å snakke med noen som har gjort seg erfaringer over år for så å se hva som er hensiktsmessig i egen virksomhet. Ellers anbefaler jeg en tett dialog med rådgiver om hvordan man går fram. Det er en produksjon med betydelig risiko, som det er om å gjøre å minimere.

Og så må man ha avtaler i markedet slik at man får avsetning på produktene. Det koster mye å produsere. Man må derfor ha merpris, og for å få det må man ha leveringsavtale, avslutter Aud Mari.

I denne serien med portrettintervjuer vil vi presentere alle #Inspirasjonsbøndene i prosjektet Landbrukets ØKOLØFT

I samarbeid med de 7 andre samarbeidende organisasjonene, skal vi sette økologisk landbruk på dagsorden og gi konkrete råd og veiledning til bønder som vil legge om eller er nysgjerrige på økologiske driftsmetoder. 
I kalenderen "Hva skjer?" på prosjektsida finner du alle arrangement vi har planlagt framover. Inviter gjerne mange kolleger til å bli med  til arrangementer i ditt område!

Les mer:

... om økologisk gulrotproduksjon på Agropub.

... om bruk av teknologi på Røstad Øvre i artikkelen «Robotene tar over åkeren» i Teknisk ukeblad.

... om Røstad Øvre på Facebook