Hopp til innhold

#Inspirasjonsbonde

Slapp kyllingene ut

– Det gjør vondt hver gang jeg setter i gang sprøyta, sier Kjell Birger Frøyland. – Hvis vi ønsker å produsere mat i framtida, må vi legge om til økologisk.

I Tistedal, helt sør i Østfold fylke, har #Inspirasjonsbonde Kjell Birger Frøyland lagt om kyllingproduksjonen til økologisk og sluppet kyllingene ut på beite. Det er seks år siden nå, og han angrer ikke. 

Vil legge om mer

Ni mål dyrkes økologisk og gir både uteareal og grovfôr til kyllingene. 
Men resten av jorda, drøyt 225 daa, drives fortsatt konvensjonelt. Enn så lenge. 
Kjell er en av #Inspirasjonsbøndene i prosjektet Landbrukets ØKOLØFT, og han ønsker å legge om hele gården.

– Hva var bakgrunnen for at du la om til økologisk drift? 
Vi drev før med helt vanlig, konvensjonell kyllingproduksjon. I begynnelsen av 2010 spurte Nortura om vi kunne tenke oss å starte med økologisk kylling. En annen produsent måtte gi seg litt brått, og vi fikk tilbud om å overta hans plass. 

Visste lite, vil lære

Før dette visste jeg lite om økologi, det må jeg innrømme. Men etter at vi la om kyllingdrifta, ble vi mer interessert, og jeg meldte meg bl.a. inn i Oikos – Økologisk Norge for å lære mer. 

– Kan du fortelle litt om hva dere produserer?
Vi produserer om lag 9000 økologiske kyllinger hvert år, fordelt på fire innsett. De økologiske kyllingene skal ha tilgang på dagslys, grovfôr, vagler og grus. Vi prøver å legge til rette for et så naturlig liv som mulig. Det eneste som mangler er at de vokser opp med mora, men det er jo ikke mulig i en produksjon. 

Mye triveligere

Sammenliknet med konvensjonelt, er økologisk kylling en mye triveligere produksjon, men selvsagt en mye dyrere. Blant annet skal økologiske kyllinger ha mye bedre plass, og de får gå ute. Vi har maksimalt 21 kg pr m2, mot 36 i konvensjonelle kyllinghus.

Vi bruker også en dyrere rase, og de får et mye dyrere fôr. Våre kyllinger vokser langsommere og får vokse seg større enn de konvensjonelle, så de spiser nesten dobbelt så mye fôr per kilo kjøtt. Men så får vi en mye høyere kilopris, så jeg vil tro vi tjener omtrent det samme. 
Jeg tjener meg ikke rik, men kona har jobb utenom og da får vi det til å gå rundt.

Ammekuer for vekstskifte

Høsten 2013 startet vi også med ammekuer. I dag har vi 11 kyr med kalv, og så en okse. De går mye ute vinterstid og fôres stort sett med gras og halm. Kraftfôr får de bare en liten smak av, for at vi skal kunne bruke det når vi har behov for å lokke dem inn om kvelden.

Vi har ingen planer om å bli store på ammeku, for vi har ikke så mye beiter, og vi skal fortsatt ha noe korn. Ammekyrne er et viktig ledd i å få lagt om hele gården. Med dem får vi gras med i vekstskiftet.

– Noen utfordringer som økologisk drift byr på? 
Vi har løs sandjord, og for noen år siden ble jeg frarådet å legge om jorda både på grunn av ugrasproblematikken og jordarten. Jeg har litt for lite kunnskaper om økologisk dyrking og trenger å lære og noen å rådføre meg med. Jeg har noen dyktige nabobønder, men de driver konvensjonelt.

Må legge om for framtida

Men jeg ønsker å få lagt om alt og skal ta en ny runde på det. Foreløpig produserer vi korn og gras konvensjonelt. Men jeg kjenner det gjør vondt hver gang jeg setter meg på sprøyta.
Når en har lært litt om hva som skjer med jorda ved sprøyting og med kunstgjødsel, i motsetning til ved økologisk drift, så skjønner jeg at hvis en ønsker å produsere mat i framtida på jorda vår, så må vi legge om.

– Er det noe ved økologisk drift som du tenker at konvensjonelle bønder ville hatt god nytte av? 
Også i konvensjonell kyllingproduksjon er det i dag blitt en del fokus på miljøberikelse i kyllinghusa. 

Gir surfôr til kylling

Jeg bruker mye forskjellig til mine kyllinger: Allerede fra dag en tar jeg inn litt torv, sand og kanskje noen granbusker. Kyllingene er veldig glad i dette. Jeg tror det er gunstig å få inn noe allerede mens de er daggamle og fortsatt har plommesekken. De første dagene bruker de granbusker mest til å gjemme seg i, men etterhvert spiser de opp baret. 
Ellers gir vi dem naturlige ting som for eksempel gress, høy, halm og lyng. Jeg vil også anbefale å bruke surfôr. Forsøk i Danmark viste at surfôret senker pH i tarmen til dyra, og det reduserte faren for ecoli og salmonella. Kyllingene spiser stort sett alt grønt de får, enten det er gress, løv eller bar. Sand, grus og torv blir også borte. 

Dyrk fôret selv

Det kommer nok til å bli vekst i økologisk fjørfeproduksjon, og der trengs det kraftfôr. Ikke bare korn men også proteinfôr, som for eksempel åkerbønner. Ellers tenker jeg at kyr er skapt til å spise gress. Jeg håper flere vil redusere kraftfôrmengden til storfe. Og så håper jeg at flere vil legge om produksjonen sin til økologisk.

Omlegging er mulig

Vi trenger mer norskprodusert økologisk mat. En gradvis omlegging er mulig for mange flere.
Det viktigste konvensjonelle bønder først og fremst kan lære av økologisk drift, er å bruke vekstskifte. Også jordlivet er viktig. Tenk gjennom: Hva gjør egentlig kunstgjødsla og sprøytinga med alt livet i jorda?

Logisk

Vi får kanskje større avlinger her og nå med konvensjonell drift, men hvordan er det om 20, 50 og 100 år? Gir den jorda avling da? Jeg tror en vil produsere mer på lang sikt ved å legge om.
Jeg er blitt overbevist om økologisk drift er det "riktige". Det ligger jo i navnet, spesielt hvis vi uttaler det på jærsk. Jeg kommer opprinnelig fra Bryne, og da blir det økologisk. Det er logisk. 

Hattefjeld gård ligger i Tistedal i Halden kommune helt sør i Østfold. Kjell og kona Anette tok over gården etter hennes foreldre i 2008. Gården består av 300 daa produktiv skog og 235 daa dyrket areal, hvorav 9 daa drives økologisk med uteareal og grovfôr til kyllingene. Frøyland leverer nesten 9000 økologiske kyllinger pr år gjennom Stangekylling. 

I denne serien med portrettintervjuer vil vi presentere alle #Inspirasjonsbøndene i prosjektet Landbrukets ØKOLØFT

Les mer om økologisk kyllingproduksjon hos NORSØK

 

Tilbake til toppen