Kløveren er en god medspiller

Nordvendt, 400 meter over havet, bratt og steinete, var ikke Tjønnås den enkleste gården å legge om. 
– Men vi prøver å få kløveren til å overvintre, og den er jo en god medspiller i øko-drift, sier #Inspirasjonsbonde i prosjektet Landbrukets ØKOLØFT, Torild M. Skårdal, fra Hjartdal i Telemark i dette intervjuet.

– Hva var bakgrunnen for at du la om til økologisk drift? 
Mannen min og jeg tok over gården etter svigerforeldrene mine i 1986. De hadde brukt litt kunstgjødsel, men ikke kjemiske sprøytemidler. 

La om jorda først

Jeg synes ikke matproduksjon og bruk av kjemikalier hører sammen, og jeg hadde erfaring fra en økologisk drevet gård og hadde stor tro på den driftsmåten. 
Etter et år med konvensjonell drift ble vi enige om å legge om jorda. Men på 80-tallet ikke var merpris på økologisk melk, så dyreholdet ble lagt om litt senere.

– Kan du fortelle litt om hva dere produserer? 
Da vi tok over var dette et rent melkebruk, med 8 kyr og noen ungdyr, og det var ca. ett årsverk for 30 år siden! I tillegg hadde vi litt sau og noen høner.

For bratt for melkebilen 

Selv om melka var økologisk godkjent, gikk den bare på felles tank med den konvensjonelle, og vi fikk bare 30 øre i merpris. 
Men etterhvert som melkebilene ble større, ble vår 3km lange gårdsveg for bratt, og av og til for glatt, så i 2004 tok vi den tunge beslutningen om å slutte med melk. 

Sau, bier og turister 

Da vi slutta med melkeproduksjon, gikk vi over til ammeku og mer sau. I tillegg begynte vi med bier. Alt er nå økologisk godkjent. 
I 2015 begynte vi med gårdsturisme, og vi er nå underveis med å bli økoturisme-destinasjon.

Slår større areal

– Er det noen utfordringer som økologisk drift byr på? 
Gården vår ligger nordvendt, på 400 moh og har tung leirjord, så den var ikke den enkleste å legge om. 
Da vi kuttet ut kunstgjødsla gikk grasavlingen ganske mye ned. Vi hadde en del husdyrgjødsel, men ikke nok. Senere har amme-kyrne gått ute hele året, og da blir det enda mindre gjødsel å spre på jordene. Så i tillegg til våre 85 da, slår vi 3 andre små gårder for å få nok gras. 

Samarbeider med kløveren 

Siden det også er bratt og steinete her, pløyer vi bare noen få mål hvert år og flytter potetåkeren annethvert år. Men vi prøver å få kløveren til å overvintre, den er jo en god medspiller i øko-drift. 

– Noe ved økologisk drift som du tenker at konvensjonelle bønder ville hatt god nytte av? 
Kløverens enestående evne til nitrogenfiksering, det at den dermed gjødsler jorda på egen hånd, er noe flere bønder burde benytte seg av. Alle bønder bør spille mer på lag med naturen!

Bra med beite

En annen god ting med øko-drift er at dyrene må ut hele året. Det gir dem bedre helse og gir oss et bedre kjøtt. 
Stadig flere ser at grasforing med mye beite og lite eller ikke noe kraftfor er bra, både for dyrene som får leve et naturlig liv, for økonomien, og ikke minst for klimaet. Graset binder karbon, og så behøver vi ikke importere en masse soya fra regnskogsområder, mener #Inspirasjonsbonde Torild M. Skårdal fra Telemark.

Tjønnås gård har egen hjemmeside som du finner HER

I denne serien med portrettintervjuer vil vi presentere alle #Inspirasjonsbøndene i prosjektet Landbrukets ØKOLØFT

I samarbeid med de 7 andre samarbeidende organisasjonene, skal vi sette økologisk landbruk på dagsorden og gi konkrete råd og veiledning til bønder som vil legge om eller er nysgjerrige på økologiske driftsmetoder. 
Under "Hva skjer?" på prosjektets forside vil du å finne eksakt dato i nærheten av deg. Inviter gjerne mange kolleger til å bli med!