Stor motstand mot deregulering av GMO

I lovforslaget fra kommisjonen skal det blant annet ikke lenger stilles krav til risikovurdering og merking. Det betyr at EUs matprodusenter og forbrukere ikke vil kunne få vite hvordan matplanten er fremstilt, ei heller hvilken nytteverdi eller kostnad bruken kan få for samfunn og miljø. I praksis vil dette kunne bety en svekkelse av bønders og forbrukeres rettigheter til miljøinformasjon, og til selv å kunne å velge hva de ønsker å dyrke og spise.

Sterk kritikk av forslaget

Forslaget er møtt med sterk kritikk fra forbruker- og miljøorganisasjoner over hele Europa. Dette kom tydelig frem under GMO-konferansen i EU parlamentet 7. september. Konferansen ble arrangert av De Grønne i samarbeid med GMO-frie regioner i Europa og en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner. GMO-nettverket deltok på konferansen og var representert ved Cesilie Aurbakke, generalsekretær i Bygdekvinnelaget og Markus Lohne Hustad, daglig leder i Økologisk Norge. Det var nyttig både for å få mer kunnskap om EU-prosessen, og for å kunne formidle våre standpunkter.

At fremtidig regulering av GMO må være basert på vitenskapelige fakt,  ikke på antakelser og ønsker, var et av hovedbudskapene fra de deltakende organisasjonene og representanter fra kristeligdemokratene, de grønne og sosialistene. Et fremtidig regelverk må fortsatt klassifisere genredigerte produkter som GMO og ikke såkalte NGT-er (New Genomic Techniques), og det må stilles krav til at disse blir gjenstand for en risikovurdering før de tas i bruk. Føre var prinsippet er ikke lagt til grunn i lovforslaget. Heller ikke regler rundt sameksistens mellom økologisk og konvensjonell matproduksjonen i forhold til risiko for spredning av materiale.

Forbrukernes stemme er ikke hørt

Det er fortsatt mange uavklarte spørsmål knyttet til forslaget. Ikke minst i hvilken grad kommisjonen har lyttet til innbyggernes holdning til bruk av GMO i mat. En av innlederne på konferansen var forsker Michelle Habets fra Rathenau Institutt i Nederland. Sammen med flere forskere står hun bak den ferske studien , Editing under provison. Dette er en studie av nederlandske borgeres synpunkter på bruk av nye GMO-er i det europeiske matmarkedet. Ifølge forskerne er debatten om behovet for å ta i bruk nye GMO-er hovedsakelig dominert av forskere, folk fra industrien og politikere. Denne studien er forsøk på å gi innbyggerne i Europa en stemme gjennom en åpen og konstruktiv samfunnsdebatt om viktige spørsmål og verdier. Resultatene fra studiet viser at selv om innbyggerne ser hvilke muligheter som kan ligge i den nye teknologien, er det lite entusiasme å spore i forhold til å ta dem i bruk i matproduksjonen.

Store konsekvenser for mennesker og miljø

Årsaken til dette er usikkerheten knyttet til konsekvenser for mennesker og miljø. Innbyggere har begrenset tro på at disse teknologiene kan løse dagens utfordringer. De stoler heller ikke på at de kommersielle selskapene som dominerer denne teknologien faktisk vil utvikle matplanter som vil bidra til et mer bærekraftig matsystem. Derimot var innbyggerne tydelig på at dersom nye GMO-er tas i bruk må bruken reguleres og produktene merkes, og at de blir vurdert i forhold til miljørisiko før de slippes på markedet. Forsker Michelle Habets avsluttet sitt innlegg med en sterk oppfordring til Parlamentet. Bevar valgfriheten til Europas innbyggere. Oppretthold kravet om merking av alle GMO og sørg for at det blir foretatt en bredere  vurdering av etisk, kulturell og sosioøkonomiske aspekter, før godkjenning til bruk i markedet. Studien fra Nederland samsvarer godt med resultatene fra en forbrukerundersøkelse som Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet har gjennomført på oppdrag fra GMO-Nettverket i 2020.  Denne viser at det fortsatt er stor skepsis blant norske forbrukere til at landbruket og oppdrettsnæringen skal ta i bruk nye GMO-er.

Hva skjer videre?

Kommisjonen har lagt frem sitt forslag til nytt regelverk. Nå er det opp til Parlamentet og Rådet å beslutte hvilket regler som skal gjelde for EUs GMO politikk i fremtiden. Så langt vi kunne erfare var det få som ville spå utfallet av denne prosessen i forhold til tidsperspektivet og innholdet i et endelig lovverk. Spania har formannskapet frem til årsskiftet og ønsker å få loven igjennom slik den nå foreligger så raskt som mulig.  Andre mener at dette scenariet ikke er realistisk og at forslaget vil bli gjenstand for tøffe forhandlinger med krav om en sterkere regulering. Alternativt at saken utsettes til etter valget på nytt Europa Parlament våren 2024.

Denne artikkelen sto først på trykk i "Bonde og Småbrukar" 13.oktober 2023