Sprøyteskade ble starten på økologisk drift
En uheldig opplevelse med sprøyting av potetåkeren ga bonden Frode Lund (57) en aha-opplevelse. Da både økonomi og driftsgrunnlaget så lovende ut, la han i 2008 om til økologisk drift.
Den erfarne økobonden er nå blitt inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft.
– Jeg synes det er tilfredsstillende å produsere mat uten bruk av kjemikalier, og kun med organisk gjødsel, sier Frode. Han er heltidsbonde og produserer melk og korn på gården Storborg Østre på Levanger i Trøndelag. Tilfeldigheter og en dose nysgjerrighet gjorde at Frode la om drifta. Før omleggingen til økologisk drev han en del med leiesprøyting og leiekjøring i maskinlaget han er medlem av. Etter å ha rengjort sprøyta etter å ha kjørt sprøyting på korn, skulle han sprøyte sin egen og et par naboers potetåkre.
– Alle åkrene fikk skade. Det ble en hormonforstyrrelse og veldig forskjell i veksten. Det ga meg en skikkelig vekker, sier Frode om hendelsen.
Fikk gode råd og innspill
Etter å ha bygd om til løsdrift i 2006 gjorde en KSL-revisor han oppmerksom på at det nye fjøset var stort nok til å kunne drives økologisk. En nabo og NLR-rådgiver ga også inspirasjon til økologisk drift. I tillegg fikk han gratis førsteråd gjennom Tine.
– Jeg hadde investert i nytt fjøs og hadde ikke råd til å gamble. Men regnestykkene så såpass bra ut at jeg tok sjansen på å legge om til økologisk, sier han. Utregningen ser fortsatt ut til å holde stikk, ifølge Frode. I tillegg til at det er god økonomi, er agronomien viktig.
– Jeg synes det er mer interessant å drive økologisk fordi man må gjøre ting på en annen måte. Man kan ikke ta snarveier fordi det er en helhetstenkning som ligger i bunn. Jeg føler at vi spiller mer på lag med naturen og på premissene til naturen. Det blir mer aktuelt i framtida, tror jeg.
Vekstskifte er alfa og omega
Nøkkelen for å lykkes med økologisk produksjon er vekstskifte, i tillegg til tilgang til noe form for næring. Med melk og korn på gården har han et godt grunnlag for begge deler.
– Jeg har mye møkk og er godt forsynt med gjødsel. Men har man ikke husdyr kan man ta imot møkk fra husdyrprodusenter eller bruke annet organisk gjødsel, sier Frode. Selv har han samarbeid med naboer som driver økologisk uten husdyr og som nyter godt av å få graset hans inn i sine vekstskifter, samt god gjødsling.
– Jeg har bygd to gjødselkummer på leiejord, slik at jeg får kjøre med slangeutstyret og kongroa. Jeg bruker det på omtrent all jorda nå og det er jeg veldig fornøyd med. Det er mer skånsomt mot jorda og man får bedre effekt av møkka.
Ugrasharva til nytte for fler
En av utfordringene med økologisk produksjoner å holde ugraset i sjakk. Her har Frode flere tips, i tillegg til vekstskifte.
– Ugras kan være et problem om man kommer bakpå på noen skifter. Men samtidig er det god nytte å bruke ulike dyrkingsteknikker. Nå har jeg for eksempel grønnfôr i enga som jeg pløyer opp, noe jeg ikke har hatt system på tidligere. Nå planlegger jeg å kjøre en grønnfôrblanding det året jeg åpner for å få et tettere dekke. Når man får sortene med korn, erter og raigras så blir det ganske tett. Det er utrulig hvordan en tett raigrasåker kveler ugras, forteller han. I tillegg tyr han til plog og ugrasharv. Ugrasharva er et eksempel på verktøy fra økologisk produksjon som konvensjonelle bønder har nytte av, ifølge Frode.
– Da jeg la om til økologisk kjøpte jeg en ugrasharv. Det var ikke noe interesse i maskinlaget for det, men med tiden det ble det mer og mer spørsmål om å bruke den av flere. Det endte med at vi kjøpte en harv i maskinlaget i stedet, så nå har vi en slik sammen, forteller Frode entusiastisk.
Stort potensial for matkorn
Siden melk er hovedproduksjonen på gården er det et mindre areal som blir brukt til korn. Men jorda er godt egnet, og Frode er blant de relativt få bøndene i Trøndelag som i flere år har levert økologisk matkorn på den lokale mølla. Han tror Trøndelag har et stort potensial til å produsere matkorn, enten det er økologisk eller konvensjonelt.
– Jeg dyrker bygg, hvete og noe havre. Hvete er et interessant korn å få til. Jorda på hjemgården er veldig god kornjord. Jeg må selvfølgelig rullere på hva jeg dyrker og nå er det gras rundt husene, men der har jeg fått til matkorn i flere år, til og med i fjor da det var mye regn, forteller han. Økonomien er god i økologisk kornproduksjon, og har man god kornjord og tilgang på møkk, er det et godt startpunkt. Man kan få lavere avlinger, men økonomien kan bli betydelig bedre om man tar sjansen, mener Frode, som etterlyser mer økonomisk stimuli til å få til matkorn.
– Jeg hadde ikke gjort det om jeg bare hadde tenkt penger. Det ligger ideologi og følelser i det for meg. Det er en god følelse å se at man har fått til mat! Det er ikke godt å se at mye av råstoffene i kraftfôret kommer fra andre siden av jordkloden. Det hadde vært fint om en hadde hatt mer kornproduksjon i nærområdet.
Økologisk bør være norsk
Frode er opptatt av at etterspørselen etter økologisk bør dekkes av bønder i Norge.
–Dette kan vi i aller høyeste grad produsere selv. Og jeg mener det må være et mål at vi dekker det det norske markedet ønsker av økologisk. Hva vil du si til bønder som vurderer å begynne med eller legge om til økologisk produksjon?
– Ikke være redd for å prøve. Vær aktiv i fagmiljøet og søk kunnskap i rådgiverapparatet og blant bønder, oppfordrer Frode Lund.
Fakta om gården Storborg Østre
Gården ligger i Levanger kommune i Trøndelag fylke.
Gården er på vel 300 dekar. 125 dekar er dyrket mark, resten er beiter og skog. I tillegg leies ca 600da dyrkamark og beiter.
På gården produseres økologisk melk med en grunnkvote på 565 tonn med ca 65 årskyr. I tillegg er det kornproduksjon, inkludert med mathvete.