Robuste gener og matsystemer er fremtiden
De som nå jobber hardest for å innføre et forenklet regelverk rundt dyrking av mat basert på GMO-er er hverken bønder eller forbrukere.
Nye genteknologier
blir fremmet som løsninger på sult, klima og miljø. I Norge har vi så langt vært heldige, og hverken hatt genmodifiserte organismer (GMO) eller de nyere genredigerte organismene på jordet, eller på bordet. Dette takket være strenge regelverk som ser på etikk, miljø og bærekraft. Nå har et offentlig ut- valg utredet spørsmål på området og skal komme med råd om genteknologi, nye teknikker og genmodifiserte organismer, samt vurdere om lovverket bør justeres.
Men er genredigering virkelig et universalmiddel for å gjøre planter sterkere, gi dyr bedre dyrevelferd og miljøet nye fordeler? Kan vi eliminere sult, tørke, utslipp, sykdommer og skadedyr ved å finklippe i genene? Nei, mener et samlet økologisk landbruk, både i Norge og i den internasjonale økologiske paraplyorganisasjonen IFOAM.
Det er fortsatt sånn at de som i stor grad har bidratt til problemene i landbruket er de som preger diskusjonene om hvordan disse skal løses. I alt for liten grad er økologisk landbruk sine løsninger vurdert når vi må endre på både landbrukets påvirkning på miljø og klima i dag, men også fremover, samt hvordan landbruket takler et endret klima og miljø. Vi kan oppsummere det vi ser på som problematisk med genredigering i tre hovedpunkter; det skaper en destruktiv inntektsmodell, gir et falskt løfte om en enkel tilnærming og reduserer valgfriheten for dem som dyrker og spiser maten.
De som har noe å tjene på det
De som nå jobber hardest for å innføre et forenklet regelverk rundt dyrking av mat basert på GMO-er er hverken bønder eller forbrukere. Det er de som selv har noe å tjene på det. Agrokjemisk lobby ønsker seg kortere vei fra lab via gård til gaffel, og at maten som er produsert med GMO ikke skal merkes med dette i butikkene. I teorien kan de nye genteknologiene være demokratiserende, ved at flere kan utvikle og arbeide med enklere og billigere teknologi. Også i Norge. I praksis er det mest sannsynlig at de største selskapene fortsatt kjøper opp og eier de mest brukte frøene og patentene på dem, og dermed tjener penger på dem. Vi trenger mindre avhengighet av patenthavere i Vesten, ikke mer.
Vi trenger mindre avhengighet av patenthavere i Vesten, ikke mer.
Patentering av GMO-er fører til maktkonsentrasjon og en eksplosjon av patenter på liv, og en mulighet for selskaper til å ta patenter på planter og gener som i det store har blitt foredlet lokalt over lang tid. Det kan lede til at gevinsten på lokale sorter ender hos de som har råd til å patentere, ikke de som bruker sortene i dag. Pengene vil sildre bort fra bønder i fattige land, og samle seg i investeringsfond i Europa og USA. Dette er ofte kalt bioteknologisk nykolonialisme. De økonomiske gevinstene ligger i de mest brukte vekstene. Det lønner seg heller med to sorter mais på markedet enn 20. De aller fleste GMO-er i dag har gener som er resistente mot ugress. Dette vil fortsatt være lønnsomt for industrien. Både færre vekster og mer bruk av sprøytegift på resistente planter leder til mindre biologisk mangfold.
På 1990-taller ble GMO-er sett på som løsningen som skulle redde verden. Det som nå kalles «gamle» GMO-er skulle revolusjonere vår matproduksjon, men det fungerte ikke, utfordringene er fremdeles aktuelle. Robust avl krever systemtilnærming, noe som betyr at man må se hele systemet og ikke bare enkeltgener for å kunne løse dagens landbruksutfordringer. Et eksempel: Et soppresistent gen i en avling i dag vil kunne være utdatert om to år når soppen har tilpasset seg.
Problemene kommer fra ensidig tenkning
Vi vet nå at problemene i landbruket, fra jordforringelse og tap av biologisk mangfold til menneskers helseproblemer, har vært forårsaket av ensidig og reduksjonistisk tenkning. Dette førte til monokulturer og agrokjemikalier. Menneskers og dyrs helse er uløselig knyttet til hverandre, og biologisk mangfold spil- ler en sentral rolle i dette. I foredling av planter må man se på sammenhengene mellom jord, røtter, insekter, mikrobiom, soppnettverk og værforhold.
Det tredje problemet er at muligheten til å velge bort GMO kan forsvinne for den som spiser og dyrker maten. Økologisk landbruk tillater ikke GMO og bøndene skal sikre at avlingene ikke kontamineres i åkeren. I Spania, som er det eneste landet i EU som dyrker GMO, har både konvensjonelle og økologiske produsenter fått store problemer. Deres avlinger krysses med GMO, og må derfor selges som GMO. Deres mulighet til å dyrke GMO-fritt forsvinner, og mange har sett seg nødt til å legge om til GMO.
Vi må kaste et kritisk blikk på interessene som nå herjer, og trenger medvirkning fra bønder og forbrukere som ønsker seg andre løsninger, og en frihet til å velge bort GMO både på åkeren og i butikken.
Forbrukerne selv sier de ønsker muligheten til å velge bort GMO, ved at maten må merkes. I land hvor GMO blir solgt i butikkhyllene beveger det seg mot mer merking. Merker som tyske «Ohne gentechnik» er en frivillig merkeordning på produkter fra husdyr som har spist GMO- fritt fôr. De er nå markedsdominerende innen meieriprodukter, egg og fjørfe. Dette viser at forbrukere bryr seg.
Utviklingen i landbruket har gått mot et matsystem som er frakoblet økosystemer, jordliv og helhet, og i større grad vært preget av monokultur, sprøytegift og utstrakt bruk av kunstig gjødsel. Landbruk globalt er nå alt fra store internasjonale agrokjemiske bedrifter som sitter på definisjonsmakt, patenter og ressurser, til småbønder som påvirkes sterkt av klima- og miljøendringene i verden. GMO, inkludert genredigerte organismer, bidrar ikke som en av løsningene på utfordringene vi står overfor i dag, snarere tvert imot.
Vi må kaste et kritisk blikk på interessene som nå herjer, og trenger medvirkning fra bønder og forbrukere som ønsker seg andre løsninger, og en frihet til å velge bort GMO både på åkeren og i butikken.
Bærekraftig landbruk ligger i robuste matsystemer, ikke i enkeltgener.
;){kind=link}