Kjemisk-syntetiske sprøytemidler: Det store eksperimentet

Dette forsøker høstutgaven av medlemsbladet vårt Ren Mat å svare på gjennom å snakke med bønder, forskere og andre fagfolk.

Og har du hørt om Dirty Dozen? Nå kommer den for første gang på norsk: Skitten Nitten. Vi har utarbeidet en oversikt over grønnsaker, frukt og bær med mest sprøytemiddelrester etter samme metode som Dirty Dozen, basert på Mattilsynets overvåkning av sprøytemiddelrester i mat.

Skitten Nitten er et verktøy for å styre unna grønnsaker, frukt og bær med mest sprøytemiddelrester. Vi har laget en egen liste for topp 19 grønnsaker og topp 19 innen frukt og bær.

Metoden for å utarbeide Dirty Dozen, som er laget av amerikanske Environmental Working Group, baserer seg på seks faktorer. På denne måten blir flere aspekter av sprøytemiddelinnhold belyst innen en gruppe råvarer.

Den norske Skitten Nitten-listen viser at det kan lønne seg å bytte ut konvensjonelle matvarer, som sitrusfrukt, epler, agurk, tomat og gulrot, med økologisk produserte. «Skitten Nitten» finner du i Ren Mat 41 som er sendt ut til medlemmer og abonnenter. Bli medlem for å motta Ren Mat i postkassen og støtte arbeidet til Økologisk Norge for mer økologisk mat og landbruk.

Vi så hvordan de store agroselskapene solgte preparater som for lengst var bannlyst i den vestlige verden grunnet stor helse- og miljørisiko.

Klarer seg uten

– Jeg har aldri sprøyta noen av disse 2000 solbærbuskene, og de har heller aldri blitt utsatt for sterke angrep, forteller bærbonde Helge Hvoslef fra Ringsaker.

I hovedartikkelen forteller han og to andre bønder om sitt forhold til kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Økologiske bønder driver uten, men selv for mange konvensjonelle bønder, som har slike sprøytemidler i verktøykassa, gjøres mange tiltak for å begrense bruken og for å styrke jordhelse og insektliv.

Hvoslef har erfaring fra Kenya, der han jobbet for Fredskorpset på 1980-tallet.

– Vi så hvordan de store agroselskapene solgte preparater som for lengst var bannlyst i den vestlige verden grunnet stor helse- og miljørisiko. Og vi så at DDT fremdeles var mye brukt. Gjennom en lokal helsestasjon fikk jeg vite at de hadde funnet store mengder DDT i morsmelk, sier Hvoslef.

Erfaringene fra Afrika førte til at han tidlig tok standpunkt når det gjaldt sprøytemidler.

– Om vi vet en del om ett preparat, så vet vi langt mindre om effektene av den samlede virkningen av flere sprøytemidler brukt i samme åker, sier bonden.

Historien viser dessverre at vi alltid finner negative effekter. Og ofte andre steder enn der stoffet var tenkt å virke.

Vanskelig å forske på

Det er vanskelig å forske på hvilke konsekvenser bruken av kjemisk-syntetiske sprøytemidler har på helsen vår. Særlig fordi vi blir utsatt for dem i kombinasjon – ikke alene.

– At vi foreløpig vet altfor lite om hvordan kombinasjonen av kjemisk-syntetiske sprøytemidler påvirker natur, dyr og mennesker, burde i seg selv være grunn nok til å til å la føre-var-prinsippet ilegges større vekt i både i regelverk, agronomisk praksis – og blant oss forbrukere, sier redaktør Kjersti Skar Staarvik.

Hun sier seg enig med professor og toksikolog Ketil Hylland, som du møter i portrettet i denne utgaven.

– Historien viser dessverre at vi alltid finner negative effekter. Og ofte andre steder enn der stoffet var tenkt å virke, sier Hylland.

I denne utgaven ser vi også på insektmidlenes historie, fra arsenikk til neonikotinoider. Og vi ser på hvordan bærekraftige matsystemer med mindre, spredt produksjon og det naturlige mangfoldet som kommer ut av dette, er avgjørende for å sikre sunne økosystemer og hindre økologisk kollaps.

Også i denne utgaven av Ren Mat:

• Hva gjør økologiske bønder istedenfor å sprøyte?
• Ukemeny med probiotiske supper
• Hvordan økologisk gin og whisky skal redde øysamfunnet Fedje
• Økouka: Fra gård til gaffel
• Glutenfritt og økologisk
• Og mye mer