På rett vei, men ikke i mål

Styret i Norges Bondelag vedtok nylig å jobbe mot at ti prosent av landets matproduksjon skal være økologisk innen 2030. Det er et steg i riktig retning for norsk økologisk landbruk.  

Målet er både realistisk og nødvendig: Men, skal man lykkes må en del tiltak på plass, som krav om innkjøp av norske økologiske varer i offentlige innkjøp. Her går både Sverige, Finland og Danmark oss en høy gang. Der kjøper det offentlige inn en viss prosent økologisk, noe som har styrket både varelinjene og det økologiske markedet. Gjør vi det samme i Norge vil det styrke norsk konkurransekraft på økologiske produkter spesielt, og norske produkter generelt.

Må spille på lag

Et tallfestet økomål, forpliktende økoinnkjøp til det offentlige og et fungerende mottaksapparat for økologiske varer, vil bidra til mer forutsigbare rammer for økologisk produksjon. Skal målet om økt økologisk produksjon bli en realitet, må også samvirkene spille på lag med næringsorganisasjonene, og styrke mottakskapasiteten for økologiske råvarer/produkter. 

Å ha et fungerende mottaksapparat er helt nødvendig for å sikre en verdikjede som kan tilby forbrukerne et bredt utvalg av økologiske landbruksprodukter, enten det er melk, kjøtt, egg, korn, frukt, grønt eller bær. At omsetningsleddet og forbrukere, inkludert storkjøkken, velger norske varer, er en forutsetning for at norske bønder skal få omsetning og tørre å satse på økologisk produksjon.  

Dagligvarekjedene har et særskilt ansvar for at kundene faktisk har mulighet til å velge norske økologiske produkter fremfor import. Det er helt avgjørende for en økobonde at verdikjeden er rigget for å ta imot hens produkter, og et viktig argument for å sikre økologisk spydspisslandbruk over hele landet.

Viktig for økt beredskap og en bærekraftig framtid

Med sin spydspissfunksjon er økologisk landbruk en viktig pådriver for å dytte norsk matvareproduksjon i en enda mer bærekraftig retning.  Økologisk produksjon gir miljøgevinst i seg selv ved at økobonden alltid tenker forebyggende tiltak enten det er ved bruk av vekstskifte for å ivareta jordkvaliteten og mikrolivet i jorda, eller fravær av sprøytemidler. I tillegg bidrar det økologiske produsentmiljøet med teknologi, kunnskap og kompetanse om plantevern, klimatilpasning og økt selvforsyning.

Norsk matvareproduksjon og et aktivt landbruk over hele landet er en viktig del av Norges beredskap. Her hører økologisk produksjon naturlig inn.

"Strategi for auka sjølvforsyning"

I Stortingsmelding nr 11 (2023 – 2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket kommer det tydelig frem at dersom vi skal oppnå økt selvforsyning er vi avhengig av bidrag fra alle aktørene i verdikjeden for mat:

«Sentrale bidrag i denne samanhengen er forsking, agronomi og produktutvikling. Det er særs viktig at norske produkt opprettheld konkurransekrafta mot importerte varer. Det vil seie at dei norske varene har eigenskapar som gjer at dei etter ei totalvurdering, av mellom anna kvalitet, pris og produksjonsmetode, framstår som meir attraktive enn importerte alternativ.»

Dette følger også Stortingets fire vedtatte mål for norsk bærekraftig landbruk- og matsektor: Matsikkerhet og beredskap, et landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser.  Vi mener norsk økologisk produksjon er en selvfølgelig del av beredskapssatsingen og at økologisk landbruk bidrar med å gjøre matproduksjonen mer bærekraftig.

Vi forventer et tallfestet mål

Tiden går fort mot jul og dermed rykker offentliggjøringen av den reviderte strategien for økologisk landbruk stadig nærmere. Vi forventer at både tallfestet mål for økologisk produksjon og innkjøp av norske økologiske produkter til offentlige storkjøkken og virksomheter er en del av strategien. Landbrukets Økoløft, som en bred samarbeidsplattform for norsk økologisk landbruk, vil bidra det vi kan for å nå målet.

Denne teksten sto først på trykk i Bonde og Småbrukar 21. okt.

Hvem står bak Landbrukets Økoløft?

Formell prosjekteier av Landbrukets Økoløft er Økologisk Norge. Alle partnere er aktive eiere og representert i styringsgruppen og arbeidsutvalget. I tillegg er det etablert en nasjonal ressursgruppe bestående av styringsgruppen sammen med representanter for relevante eksterne miljøer.