Hopp til innhold

Klima og Natur

Økomelk er den beste klimamelken

Varig bærekraft krever reelle forbedringer i produksjonssystemene, ikke usikre snarveier. Syntetiske fôrtilsetninger er ikke tillatt i økologisk melkeproduksjon.

 

I de senere årene har forbrukernes bevissthet om bærekraft økt betydelig. Mange matprodusenter har prøvd å tilpasse seg denne utviklingen ved å introdusere nye produkter som markedsføres som sunne og klimavennlige.  Samtidig er det skapt et inntrykk av at økologisk produksjon ikke er bærekraftig. Dette er feil. Tvert imot viser omfattende forskning at det er innenfor de økologiske produksjonsmetodene at gevinstene er størst og mest bærekraftige.

Beite er bærekraftig

I Norge har vi store arealer der vi ikke kan dyrke planter til menneskemat. Da gir det mening å la beitedyr, som ku, sau og geit omdanne gresset til næringsrik melk og kjøtt som vi kan inkludere i vårt kosthold. Nyere forskning fra Nederland, gjengitt bl.a. av meieri.dk, tyder på at beiting kan redusere kuas metanutslipp med opptil 30 % sammenliknet med dyr som står på innefôring. Både i Danmark og Norge foregår det nå forskningsprosjekt for å finne ut om det samme gjelder under våre forhold.

Påvirkelig fordøyelse

Man vet også fra før at det er en rekke faktorer som påvirker fordøyelsen i vomma til drøvtyggerne. Blant annet vil både utviklingsnivået i graset og sammensetningen av beitegraset ha betydning for metanutslippene. Det er fra tidligere også kjent at et godt og variert fôr, med mye belgvekster og planter som inneholder sekundære metabolitter som tanniner, vil gi lavere produksjon av metan og dermed lavere metanutslipp. (Brockman 2013).

Karbonbinding i jorda

Aktiv, målrettet beiting gir også større karbonbinding i jorda, noe som igjen på lengre sikt vil forbedre jordas evne til å produsere og dermed bedre gårdens ressursgrunnlag. Beitedyr har sin plass i et natur- og klimavennlig, økologisk bærekraftig matsystem. I et helhetlig økologisk driftsopplegg er kua på beite så lenge det er mulig. Ved å la husdyr gå på utmarksbeite, kan dyrene utnytte planteveksten til å produsere mat og samtidig holde vegetasjonen nede. Da vil også albedoeffekten bidra til å redusere global oppvarming.

Oppskrytt løsning?

Utslipp av metangass fra drøvtyggere utgjør ca 4 % av utslippene i Norge, ifølge Nibio. Sammenhengen mellom beitedyr og metangassutslipp er ennå ikke fullt utforsket. Men syntetiske fôrtilsetninger er i strid med økologi-regelverket. Dansk forskning peker på at slike tilsetninger vil ha flere negative effekter, bl.a redusert utnytting av beiter. Foreløpig mener forskerne i Seges at tilsetning av 3-NOP kanskje kan gi 15% reduksjon i det samlede klimaavtrykket fra melkeproduksjon. Kan det være mulig at internasjonal agrobusiness overselger effekten av sine produkter?

Tilbake til toppen