Økologisk var et naturlig valg

Staven gård har en lang historie. Det har sannsynligvis vært gårdsdrift der siden vikingtiden, men den har vært i familiens eie siden 1772 og Kristin er 8. generasjon. Hun tok over i 2002 med økologisk melk- og kjøttproduksjon, dyrker gras til dyra samt driver skogen. I tillegg dyrkes grønnsaker til eget bruk. Melk er bærebjelken i driften med 24 kyr i melkeavdelingen og omtrent like mange ungdyr. 

Slekter følger slekters gang

– Jeg er en uforbederlig nostalgiker som har veldig stor respekt og hjerte for tidligere generasjoners arbeid og måte å forholde seg til naturen på. Jeg føler stort ansvar for å ta vare på gården, og ønsker å overlevere den videre til neste generasjon i god forfatning, forteller Kristin Staven (51). Slektsbåndene er fortsatt sterke med hjelp fra kårfolket og sine fire sønner.  I dag driver hun også med turistvirksomhet med overnatting, gårdsbesøk og arrangementer. På denne måten blir gamle bygninger tatt vare på samtidig som Kristin får jobbe mer med mennesker. 

– Etter mange år som bonde ønsket jeg å jobbe mer med folk. Jeg trives veldig godt med å ha med gjester i fjøset. Mange har aldri vært i et fjøs før, og synes at det er en eksotisk opplevelse, sier Kristin. 

Allsidig produksjon

Produksjonen har som hos de fleste andre bruk gått fra å være allsidig med ulike dyrearter og vekster, til å bli gradvis mer spesialisert.  

–Jeg dyrka korn de første årene til jeg la om til økologisk, etter det har jeg dyrka gras i alt arealet. Det ble lagt om til økologisk drift i 2009. Til da drev jeg i samdrift med en nabo, sier hun.  

Hun opplevde ikke overgangen fra konvensjonell til økologisk drift som veldig stor.  

–Jeg brukte ikke sprøytemidler fra før, og lite kunstgjødsel. Det er en litt annen måte å tenke på, og man må akseptere at avlinga går litt ned. Overgangen er vel større i korn- og grønnsaksproduksjonen enn i grasproduksjonen. 

Alltid tenkt økologisk 

Kristin har alltid ønsket å legge om til økologisk drift fra den dagen hun tok over. Selv om foreldrene drev konvensjonelt, hadde de alltid vært økologiske i tankegangen, forteller hun.   

–Jeg ser på gården som et eget økosystem der man tilfører minst mulig utenfra, og at det er mest bærekraftig å være mest mulig selvberget på gårdens egne ressurser. Jeg anser sprøytemidler for å være gift. Vi aner ikke de langsiktige konsekvensene hverken for dyr, mennesker eller jorda. Føre-var-prinsippet burde ha stått mye sterkere opp gjennom tida, mener Kristin. 

Bærekraft og trivsel 

Bærekraftstankegangen er gjennomgående på Staven gård. Dette passer godt med økologisk landbruk og tilnærming. I generasjoner har tømmer fra egen skog blitt brukt til bygningene på gården, og materialene er blitt saget på lokale sagbruk. Da fjøset ble ombygd til løsdrift i 2003 brukte de eget virke til innredning i fjøset. 

–Jeg har høyt fokus på dyrevelferd, noe som er en kontinuerlig prosess. Trivsel er viktig for både dyr og mennesker. Vi selger i utgangspunktet alle oksene som kalver, men i det siste har vi hatt en kastrat fordi den yngste sønnen min syntes det var urettferdig at det bare var jenter i fjøset. Den har blitt som en maskot, og nå har vi levert den som nisjeslakt. Mange av gjestene ønsker å kjøpe gårdens produkter mens de bor her, og det synes vi er stas.  Så kanskje blir det mer salg av kjøtt direkte fra gården framover, sier Kristin. 

Fra to til tre slåtter 

I utviklingen av gården må man tilpasse seg de praktiske forholdene. I de senere årene har Kristin gått fra å legge graset i plansilo til å leie rundballpressing både fordi var vanskelig å finne arbeidsfolk og et mer lunefullt trøndervær gjør innhøstingen mer krevende. Våronna tar de hånd om selv.  Gjødsel kjøres ut med slange og kongero. Det er godt naboskap i grenda rundt og hun er veldig glad for maskinsamarbeidet de har.  

De siste årene har det blitt tre slåtter i stedet for to. Endringen ble utløst ved en tilfeldighet etter tørkesommeren i 2018 på grunn av bekymring for å få for lite fôr. 

–Den vinteren gikk avdråtten opp med 1400 liter uten andre grep, noe som ble en tankevekker. Siden har jeg tatt tre slåtter. Ønsket mitt har vært å bruke forbedringen i grovfôrkvalitet til å redusere kraftfôrandelen så mye jeg kan. Hittil har kraftforforbruket gått ned en del, en jobb jeg vil fortsette med. Utfordringen er å regulere fordøyelsen til kua. Tre tidlige slåtter er kraftig kost. Jeg har begynt å sette av deler av enga til senere slått for å ha noe fòr med mer struktur. Jeg ønsker ikke å ha en produksjon som innebærer dårlig fordøyelse hos dyra. Da trives ikke de, og heller ikke jeg, understreker hun. 

Hva har vært viktig for deg for å lykkes med økologisk produksjon? 

–Evnen til å se at ugras er «krydder» og variert kost for dyra. Jeg snur enga litt oftere enn før, cirka hvert 5. år. Så blir det en del luking av høymolsyre. Et fokus framover blir å forbedre beitesystemet på gården, mot mer regenerativt beite. Det blir en spennende prosess som jeg gleder meg til. 

Heldig med et aktivt jordbruk 

Gården ligger i et område der jordbruk fortsatt har en stor plass i lokalmiljøet med mange gårder i drift og et aktivt landbruksmiljø. Det gir et sosialt felleskap, faglig påfyll og trygghet. 

–Det er en stor utfordring at vi bønder går så mye alene. Kolleger og tilgang på sjukeavløser er viktige ressurser å ha rundt seg. Sånn sett er jeg veldig heldig, sier hun. 

Kristin peker på det positive ved økologisk drift med redusert bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel i grasproduksjonen, utstrakt beiting og beitesystem, og at ku og kalv er lengre sammen. De største barrierene mener hun er økonomi og mangel på jordressurser. Hun er ikke i tvil om å anbefale økologisk drift, men først etter å ha fått en faglig vurdering gjennom økologisk førsteråd. 

Hva tror du framtidas forbruker vil være opptatt av? 

–Ren mat, rene råvarer, mat produsert på bærekraftig måte, et bredere utvalg, mer lokalmat og større vekt på sjølberging. Jeg tror at flere bønder ønsker å produsere økologisk og at markedet hos forbrukerne er der. Jeg opplever at bremsen sitter et sted i mellomleddene. 

Staven gård

Gården ligger i Namdalseid, Namsos kommune i Trøndelag fylke. Familien tok over gården i 1772 og drives i dag av 8. generasjon. 

Gården har melkekvote på 215 tonn der 154 tonn drives selv, resten leies ut. Selger oksekalver til nabobruk og forer opp kviger til eget oppdrett. 265 daa fulldyrka jord og 50 daa innmarksbeite. Produserer gras på all jorda. 1300 daa produktiv skog. Turistvirksomhet med utleie av stabbur, arrangementer mm. 

Omsetningen av gårdens produkter går via Tine og Nortura. 

For mer informasjon: 

Les mer om gården på www.stavengard.no 

Instagram #stavengard