Økologisk mat er regnskogsvennlig

Regnskogsfondet har bedt dagligvarekjedene fjerne produkter som rammer regnskogen. Ifølge Felleskjøpet Agri kommer ikke soyaen i økologisk kraftfôr fra Brasil, men fra Kina og Kazakhstan. Den inneholder heller ikke palmeolje, et produkt som importeres fra regnskogområder i Indonesia. Økologiske egg, kjøtt- og meieriprodukter er derfor regnskogvennlige.

– Ved å velge økologiske meieriprodukter, egg og kjøtt er du sikret å ikke bidra til økt avskoging av regnskog, sier Solberg, og oppfordrer forbrukere til å etterspørre økologiske varer når de handler.

Økologisk Norge mener det er uakseptabelt å støtte kreftene som driver fram avskogingen i Amazonas. Selv om Pro Terra-sertifisert soya brukt i konvensjonelt dyrefôr ikke er produsert i nylig avskogede områder, bidrar økt soya-etterspørsel til at flere områder ryddes både til soya og kveg i Brasil og i nabolandene, ifølge Regnskogfondet.

Ønsker produksjon på lokale ressurser

–  Situasjonen i Amazonas gjør det høyaktuelt å jobbe for mer klimavennlig mat basert på lokale ressurser, sier Børre Solberg.

– Vi må spise mer grønt, mindre kjøtt og redusere matsvinn. Når vi velger produkter fra husdyr, er det viktig å velge økologisk for å unngå å ramme regnskogen. Norge har store utmarksressurser, og det er derfor viktig å spise meieriprodukter og kjøtt fra dyr som har gått på beite, legger han til.

Mindre kraftfôr i økologisk mat

De siste tiårene har landbrukspolitikken bidratt til økt bruk av kraftfôr for å maksimere melkeytelse og slaktevekt. Vi spiser dessuten mer kylling, gris og laks, som i hovedsak fôres opp på kraftfôr – med soya fra Brasil. Ifølge regelverket for økologisk produksjon er det, i motsetning til konvensjonell drift, begrensninger på hvor stor andel kraftfôr beitedyr (ku, sau og geit) kan få. Økologisk gris og kylling skal også få grovfôr, som gras, rotvekster eller halm, hver dag. Det er også et mål at så mye som mulig av fôret skal være produsert lokalt.

– Selv om soyaen i det økologiske fôret ikke er fra Brasil, mener vi det er viktig at hele landbruket, med øko-landbruket som spydspiss, reduserer kraftfôrbruken og benytter mer av beiteressursene våre. Kraftfôret må i så stor grad som mulig baseres på norske ressurser, sier Børre Solberg.

– Det er samtidig viktig at bønder kompenseres økonomisk for å bruke mindre kraftfôr, for eksempel med et eget tilskudd, da produksjonen av melk og kjøtt per dyr vil bli noe lavere, understreker han.

Norske proteiner til kraftfôr

I Østfold har flere økobønder gjort seg interessante erfaringer med produksjon av eget kraftfôr som del av et pilotprosjekt i regi av Felleskjøpet og TINE hvor målet var nær 100 prosent norskprodusert kraftfôr. Protein fra økologiske åkerbønner og raps kan erstatte soya, og er i tillegg vekster som bidrar til bedre jord. Torbjørn Lund fra Rakkestad er inspirasjonsbonde i prosjektet Landbrukets Økoløft og har startet Norsk Økoraps AS. Han mener det er potensiale for å produsere langt mer proteinvekster i Norge.

- Vi har mye større etterspørsel etter økologisk rapsolje enn det vi klarer å levere. Oljen fra rapsfrø gir sunn matolje, mens frøkapselen er proteinrik og egner seg til kraftfôr. I tillegg bidrar røttene til rapsplanten til god jordstruktur med sine opptil fire meter lange røtter, sier Torbjørn.

Einar Kiserud er økologisk melkebonde i Spydeberg, og er også med som inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft. Han dyrker gras, grønnfôr, rughvete, havre, erter, vårhvete, åkerbønner og raps til bruk i kraftfôret til sine melkekyr.

– De siste åra har vi hatt mer og mer fokus på bærekraft i melkeproduksjonen. Vi synes det er viktig at vi produserer så mye som mulig av fôret selv. Derfor har vi tatt inn åkerbønner og høstraps i vekstskiftet. Sammen med de andre økologiske melkebøndene i Østfold har vi produsert økologisk melk på nesten bare norske ressurser. Det er veldig gøy å se at vi kan produsere melk uten importert soya også, sier Einar.

- For tre år siden var det ingen som trodde vi kunne dyrke økologisk raps eller seksdoble produksjonen av økologiske åkerbønner i Norge. Men med litt fagkunnskap, godt samarbeid i verdikjeden og en del pågangsmot viser vi at vi kan få det til, fortsetter Einar.

Einar er også med i dokumentarfilmen Uår, om hvordan klimaendringene rammer bønder. Filmen er tilgjengelig på nrk.no.

Kan fø 37 millioner

Nordisk Ministerråds rapport Future Nordic Diets (2018) tar utgangspunkt i et landbruk uten importert kraftfôr. Ifølge rapporten vil det kunne produseres mat til opptil 37 millioner mennesker kun på nordiske ressurser, samtidig som klimautslippene fra produksjonen reduseres betraktelig. Forutsetningene er mindre matsvinn og at vi spiser mindre kjøtt og mer grønt.

– Ifølge rapporten er en stor og mangfoldig matproduksjon uten importert soya fullt mulig. Forfatterne har tatt utgangspunkt i at maten produseres økologisk, understreker Solberg, og gjentar appellen til forbrukerne: – Spør etter økologisk neste gang du handler, så bidrar vi til at flere butikker tar inn mer økologisk mat!