Ny forskning ser på markedshager i Norge

Norske grønnsaker selges vanligvis i kjedebutikker. Markedshagegrønnsaker derimot, distribueres direkte til kunden via andelslandbruk, abonnementsordninger, REKO-ringer, Bondens marked, spesialforretninger og restauranter. 

Egnet for økologisk

Det spesielle med markedshagegrønnsakene er at de ikke dyrkes i store åkre, men på mindre jordlapper, og mye av arbeidet gjøres med håndredskaper. Et mangfold av ulike sorter og kulturer høstes fra tidlig sommer til sent på høsten, hvor de ulike sortene inngår i et vekstskifte, en rullering innad på arealet for å unngå plantesykdommer og skadedyr. Dette, sammen med riktig gjødsling, samplanting og andre økologiske dyrkingsprinsipper gjør at dyrkeren får gode avlinger selv om det ikke brukes kjemiske plantevernmidler.

Mange markedshager er økologisk sertifiserte, og de som ikke er det bruker som regel økologiske dyrkingsmetoder. Kundene kommer ofte selv på besøk på gården, og kan med egne øyne se om dyrkingen foregår på en måte som de er fornøyde med. Dette gjelder ikke minst for andelslandbrukene, som dyrker for en fast gruppe forbrukere som på forhånd har betalt for det som skal høstes, og der andelshaverne ikke vet nøyaktig hva eller hvor mye det blir. Markedshagedyrkere som selger til restauranter får ofte besøk av kokker i åkeren, som lærer seg mer om hvordan maten de tilbereder dyrkes fram.

Regionale satsninger

Selv om antallet markedshager er i kraftig vekst er det stor etterspørsel etter flere produsenter. Både REKO-ringer, restauranter og Bondens marked etterspør flere leverandører av lokalproduserte grønnsaker. Hvordan møte den økende etterspørselen? I samarbeid med blant annet Norsk Landbruksrådgiving har Statsforvaltningen i Vestland arrangert egne kurs i markedshagedyrking, spesielt rettet mot dem som allerede har gård og jord til å dyrke på. Kursene er svært populære, og har vært  fullbooket to år på rad. Det samme gjelder for markedshagekurs i andre deler av landet. Svenske Stadsbruk fikk i 2020 støtte til et treårig prosjekt for å involvere andre europeiske land i å teste ut inkubatorprogrammet de har utviklet for å etablere lokale markedshager. I Norge deltar fylkene Oslo og Viken, Trøndelag og Vestland. 

Hvorfor er det viktig med flere markedshager?

Hva er så fordelene med flere markedshager? Intensiv dyrking på små arealer, og uten traktor, gjør det mulig å starte opp en markedshage nesten overalt. Resultatet er arbeidsplasser i distriktene og utnytting av norske landbruksressurser til produksjon av kvalitetsgrønnsaker, levert til forbrukerne mer eller mindre direkte fra åkeren. Småskalaproduksjon bidrar til biologisk mangfold, og mange markedshagedyrkere planter bievennlige blomster ved åkeren for å tiltrekke seg pollinerende insekter.

Markedshagene gjør noe med folk. Studier fra USA har vist at forbrukere som er medlemmer av andelslandbruk spiser mer grønnsaker enn de ellers ville ha gjort. Dette er kanskje ikke så rart, når kjøleskapet fylles opp gjennom sesongen av alt som høstes på andelsgården. Her kan det være både nykomlinger som Pak Choi, eller tradisjonsgrønnsaker som savoykål, som kanskje har gått litt av moten, men som nå får en ny vår. En familie som kjøper grønnsakene sine lokalt, og som besøker gården de handler fra, vil dessuten lære mer om hvordan maten dyrkes. Resultatet kan bli både økt respekt for bondeyrket og sunne spisevaner.

Behov for forskning

Det er imidlertid ikke bare enkelt å dyrke etter markedshageprinsippene. Dyrkeren skal være god til å dyrke en hel rekke med ulike grønnsaker fra frø til ferdig høstede matvarer, og samtidig kunne reklamere for, selge og levere dem. Det er mye som kan gå galt: Ugress, skadedyr, eller kunder som uteblir, for å nevne noe. Variert, småskala grønnsaksdyrking var vanlig over hele landet på 1960-tallet, men mye har endret seg siden da. Nye sorter og nye dyrkingsmetoder har kommet til, og marked og salgsmetoder har endret seg, ikke minst med internett og digitalisering. Selv om en del kunnskap aldri går ut på dato og mye kan læres av å se seg tilbake, skjer det også mye nytt nå, som det er viktig å utforske.

Derfor har NIBIOs startet opp et eget forskningsprosjekt som skal kartlegge omfanget av markedshager i Norge, hvordan de dyrker og selger, hvilke utfordringer de har, og hva som skal til for at de skal lykkes. Målet er å skaffe kunnskap som kan være nyttig både for de som ønsker å starte opp med markedshagedyrking, og de som ønsker å støtte opp om dem, slik at markedshager kan bidra til å nå målet om både mer og mer bærekraftig grønnsaksproduksjon i landet vårt.