Ni krav for en ny landbrukspolitikk
Aldri før har det vært en slik vilje til å satse på miljøvennlig mat. Nå venter vi bare på regjeringen.
- Skal vi få mindre klimautslipp, mer mangfold, gladere dyr og sunnere mat, trenger vi en kraftig satsing på miljøvennlig, økologisk mat. Det er bra at regjeringa vil jobbe for å øke omsetningen av økologisk mat, men skuffende at de ikke har kopiert EUs mål om at man skal produsere 25 prosent økologisk innen 2030, sier daglig leder i Økologisk Norge, Markus Hustad.
14 organisasjoner har gått sammen om å kreve et nytt mål for økologisk mat i Norge, etter modell fra EU. Blant organisasjonene finner man Fagforbundet, Fellesforbundet, Norges Bonde- og småbrukarlag, og Økologisk Norge.
- SV, som er disse to partienes foretrukne budsjettpartner, ønsker seg en opptrappingsplan mot 20 prosent økologisk i 2030. Også MDG har tilsvarende ambisjoner. Dette må Støre og Vedum levere på fremover. De kan begynne med å gjøre store deler av skolematen økologisk og stille krav til offentlige innkjøp, slik de har gjort i våre naboland, sier Hustad.
Regjeringa er nå enige med organisasjonene om at sjølforsyningsgraden skal økes til minst 50%, og at inntektsgapets mellom jordbruket og øvrige grupper i samfunnet skal tettes.
- Vi jubler for et kraftig inntekstløft for de som produserer maten vår. Skal vi løse klima- og naturkrisa må vi produsere mer miljøvennlig mat, på norske ressurser. Da må lønnsnivået og selvforsyningsgraden i jordbruket økes. Jeg er også glad for at denne plattformen legger opp til at vi skal bruka jorda til å fange mer klimagasser i jorda. Det er noe vi har jobbet for lenge, sier Hustad.
Opprop for en ny retning for landbruket
En bred allianse bestående av miljø- og solidaritetsorganisasjoner, fagbevegelse og jordbruket, sto samlet om krav til ny retning for landbruk og leverte sammen opprop til Stortinget når jordbruksoppgjøret 2021 ble behandlet 16. juni 2021. Kravene var:
- Et mål om 25 prosent økologisk jordbruksareal i 2030
- At nedlegginga av gårdsbruk og setre må stanses og all jordbruksjord må holdes i drift
- At sjølforsyningsgraden økes til minst 50 %, basert på norske ressurser
- At inntektsgapet mellom jordbruket og øvrige grupper i samfunnet tettes i løpet av fire år
- At mulighetsrommet i tollvernet må brukes
- At norsk jordbruk fortsatt må bestå av sjøleiende bønder og familiejordbruk
- Virkemidler som er tilpasset landet vi bor i. For eksempel må kvotetaket for kumjølk reduseres til 450 tonn og kvotetaket for geitemjølk reduseres til 200 tonn.
- En kraftig opptrapping av virkemidler til å fornye gårdsbruk over hele landet
- Rammevilkår som sikrer næringsmiddelindustri over hele landet.
Dette mener partiene om økologisk mat
I Hurdals-plattformen står det nå: “Stimulere til auka produksjon og omsetnad av lokalmat og -drikke og økologisk mat".
Arbeiderpartiet skriver i sitt partiprogram at de vil gjøre det lett for befolkningen å ta miljøvennlige, sunne og dyreetiske valg. De skriver også at de ønsker et bærekraftig og fremtidsrettet jordbruk med økt verdiskaping basert på norske ressurser er en viktig del av klimaløsningen. Økologisk Norge mener at et sentralt virkemiddel for å nå disse målene er en økt satsning på økologisk landbruk.
Senterpartiet skriver i sitt partiprogram at etterspørselen etter økologiske landbruksvarer skal dekkes gjennom norsk produksjon. For at dette skal bli en realitet mener Økologisk Norge at det trengs en kraftig satsing i tiden fremover - alternativet er et økende økologisk marked basert på import.
Sosialistisk Venstreparti skriver i sitt partiprogram at de ønsker å øke tilskuddene til økologisk drift i alle produksjoner, samt ha en opptrappingsplan for at 20 % av norsk landbruk skal være økologisk innen 2030. De skriver også at offentlige innkjøp skal samsvare med dette målet.
Videre skriver SV at «Vi må produsere mat på en måte som tar vare på økosystemene og bidrar til å redusere klimagassutslippene. Karbonlagring i jord og i kulturlandskap må spille en viktigere rolle i klimatiltak som må gjennomføres. (…) Vi må gi gardsbruk i alle størrelser mulighet til å ta i bruk ny teknologi, ny agronomi og kunnskap om jorda, og mer miljø- og klimavennlige driftsformer.»
Det nye Stortinget må skru opp ambisjonsnivået for økologisk landbruk om de skal holde det de lover.