– Når jeg leverer jordbærene, har jeg god samvittighet.

To meter over havet og med havet som nærmeste nabo driver inspirasjonsbonde Kjell Magne Larsen økologiske gård. På sydspissen av Norge, ikke så langt unna Lindesnes, driver han produksjon av jordbær.  Utenfor sesong har han andre grønnsaker i tillegg til ammeku og sau. Han har mest mulig vekstskifte med korn, potet og gras. Hvor hyppig han skifter varierer og er erfaringsbasert. På spørsmål om hvorfor han har valgt å drive økologisk, svarer Kjell Magne kontant. –Det er logisk.  Når jeg levere jordbærene, har jeg god samvittighet. Her finnes ikke sprøytemidler, bare ren mat fra ren jord. For meg har dette både et helseaspekt og et jordaspekt, sier han. 

De som driver økologisk, har kunnskapen for å lykkes uten bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler.

Økologisk er god beredskap

Jordbærbonden har tro på at ren mat er noe folk vil etterspørre fremover.  – Lokalmat er det sikreste vi kan få. Vi driver som besteforeldrene våre drev og de fikk det til. Den kunnskapen er nyttig i vår tid, emner han, og peker på en urolig verden der pris og tilgjengelighet på kunstgjødsel har vist seg å være sårbar. 

Startet med melk 

Kjell Magne var en av de første som drev med økologisk melk i området der han bor, og da han startet var det et levende økomiljø med mange melkebønder. Med årene har dette endret seg. Da han sluttet i 2019 var det det bare to igjen. –I dag er det kun en som driver økologisk melkeproduksjon her i området. Jeg vet ikke hvorfor folk slutter, men for meg var det lite motiverende at økomelken gikk i samme tank som den konvensjonelle. 

Krever god kontroll på ugraset

Han drev noen år med gris før han startet å dyrke økologisk jordbær for 7-8 år siden. Jordsmonnet er perfekt for grønnsaker og bær, og er helt uten stein. Han er så vidt han vet den eneste som leverer økologiske jordbær til Bama. Utfordringene er flere med økologisk drift. Først og fremst å få kontroll på kveke og høymole, der den siste er den verste. Det krever mye tid å holde den i sjakk. På gården er det 10 mål med veksttuneller som krever mye luking. – Om våren har jeg noen faste ansatte jordbærplukkere fra Romania som tilbringer mye tid med å fjerne høymole. 

Ekte kjærlighet og utfordringer 

Kjell Magne nærmest lyser opp når han snakker om gleden ved å produsere jordbær.  – Den gode følelsen når du spiser det første bæret som er rødt, modent og smakfullt, og helt uten kjemiske sprøytemidler, er uslåelig! Han insisterer på at det ikke er vanskelig å lykkes, men at det krever en god del jobb. Hvert år, før hver sesong, prøves nye sorter som egner seg til å økologisk produksjon. Han er glad i «Sonata» som er god på smak og gir svært god avling. Hvor stor avlingen blir varierer fra år til år.  –På det meste kan vi produsere cirka to tonn på målet, men i fjor hadde jeg kanskje 500 kilo på målet. Da hadde vi opp i 30 grader i juni, noe som tvangsmodnet bærene og ga lite avkastning. I år var det en god sesong med en kjøligere værtype. Da får bærene tid til å modnes, noe som gir den beste smaken, forteller han. 

Brunsneglene elsker også jordbær

Med årene har det kommet en ny utfordring – brunsnegler. Antallet har økt kraftig de siste årene, der noen år er verre enn andre. Barfrost kan ta knekken på dem. I dag finnes det ingen gode nok midler som er tillatt å bruke innen økologisk produksjon som tar knekken på dem.  – Ingen vil ha den, ingen spiser den. Når det regner her så ligger det tykt av snegler på bakken. Det har blitt verre med årene. Problemet er at sneglene spiser på jordbærene. Derfor må vi sjekke hvert enkelt bær, noe som tar dobbelt så lang tid. Hvis dette fortsetter kan dette bli det siste året vi produserer økologisk jordbær, dessverre, sier Kjell Magne. Konvensjonelle jordbærbønder har løst problemet med å bruke en såkalt «tabletop». Det vil si å dyrke bærene over bakkenivå, noe som ikke er tillatt i økologisk produksjon der alt skal dyrkes direkte i jorden. 

Hva vil du si til bønder som vurderer å begynne med eller legge om til økologisk produksjon?  

–Hvis de virkelig brenner for økologisk landbruk, så er det bare å sette i gang. Men hvis de gjør det for å tjene penger vil jeg ikke anbefale det. Det er ikke så mye penger i å legge om. Her jeg bor ser jeg dessverre at det går en vei med færre som driver økologisk.  

Hva tror du den største barrieren er for bønder for å legge om til økologisk? 

– Spørsmål er om folk vil kjøpe det. Det koster mer å kjøpe økologisk.  

For å lykkes MÅ du ha forbrukeren med deg, mener Kjell Magne. Hovedkundene hans er i Oslo, og han lurer på om flere folk der ser verdien av økologisk mat. 

–Hvis du har en god råvare, så vil folk ha den, uansett hva det koster, sier Kjell Magne Larsen. 

Fakta om Jordbærhuset 

Gården ligger i Lyngdal, i Lyngdal kommune i Agder fylke. Familien tok over gården i 2010. 

Hovedproduksjonen er jordbær som dyrkes på 10 mål under tak. Produksjonen ligger på ca. 10 tonn pr år. Øvrig produksjon er økologisk løk, poteter, rotgrønnsaker, sau og ammeku. 

Jordbær selges via Bama og via eget gårdsutsalg og REKO sammen med kjøtt og grønnsaker. Kjøtt omsettes også via Jens Eide. 

 

For mer informasjon: 

Les mer om gården på www.okologisknorge.no/oekoguiden