
– Når jeg leverer jordbærene, har jeg god samvittighet.
Jordbærbonde Kjell Magne Larsen har drevet økologisk i 30 år. For han var det et logisk valg. Det dreier seg om å levere ren mat fra ren jord.
Jordbærbonde Kjell Magne Larsen har drevet økologisk i 30 år. For han var det et logisk valg. Det dreier seg om å levere ren mat fra ren jord.
Det er mest bærekraftig å være mest mulig selvberget på gårdens egne ressurser, mener inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft, Kristin Staven, som driver melk- og kjøttproduksjon på slektsgården i Namdalseid.
– Vi ønsker å levere så ren mat som mulig, sier Anita Myhre og Kurth Tvinnereim på Søndre Røine gård i Sylling. De tror framtidas forbruker vil etterspørre nettopp det.
En uheldig opplevelse med sprøyting av potetåkeren ga bonden Frode Lund (57) en aha-opplevelse. Da både økonomi og driftsgrunnlaget så lovende ut, la han i 2008 om til økologisk drift.
Turid Nordbø og mannen Steinar Vatne var aldri i tvil om å legge om gårdsdrifta til økologisk da de tok over småbruket Stigen i Rennebu i Trøndelag.
Kornbonde Tommy Rambøl (58) var lei bondeyrket og holdt på å gi opp gårdsdrifta. Et tilfeldig møte med en økokorn-rådgiver ga ny giv: -Bondeyrket har igjen blitt interessant og spennende!
– Mitt beste tips er å være nysgjerrig. Jorda di og dyrene dine har alltid noe å lære deg, sier Hanne Sofie Jenssen, på Steinura gård på Hamarøy i Nordland.
Å drive landbruk er mye hardt arbeid. Da er det fint å kunne samarbeide tett med nabogårdene. Særlig når man har et felles prosjekt for å bedre jordhelsa.
I Rygge ved et naturreservat langs Kurefjorden har det utviklet seg et tett og godt samarbeid mellom tre dedikerte økobønder, som kaller seg «Øko-Rygge».
«Det var et selvsagt valg å gå videre i det økologiske sporet» sier Ingri Rosén Guren og peker på fordelene med økologisk drift, men også de mange mulighetene.
Karianne Telneset er opptatt av at dyra skal få mosjon og frisk luft hele året. Dyrevelferden har også stått i høysetet under planleggingen av nytt fjøs.
Tråkker du opp den bratte lia fra Ulvik i Hardangerfjorden, kommer du til Undeland gård. Hvis det tunge vestlandsværet tillater deg utsynet, vil du miste pusten av hva du ser.
Inspirasjonsbonde Kjersti Rinde Omsted tror fremtidens forbruker er opptatt av en matproduksjon som spiller på lag med naturen.
– Løsninger som spiller på lag med naturen blir bare mer og mer viktige, sier Tore Jardar Wirgenes. Han er bonde på Virgenes gård, i Lågendalen i Larvik kommune.
– Mange bønder kan ha noe å hente på mer allsidig vekstskifte, sier Thorbjørn Lund. Han har tatt inn raps og åkerbønner vekstskiftet på Bjørnstad gård i Rakkestad i Østfold.
– Å tenke utenom normalen, gi rom for nye, kreative løsninger og så gjennomføre dem, det tiltaler meg, sier melkebonde Inger-Lise Ingdal. Hun driver Larsgården i Ingdalen, sør for Trondheimsfjorden.
– Jeg er opptatt av å ta vare på de lokale ressursene og å formidle til kundene hva matproduksjon er, sier Astrid Bjørnson fra Kryssgaarden i Larvik kommune i Vestfold.
– Jeg er egentlig mest interessert i planteproduksjonen, men siden garden er som den er, måtte det beitedyr til, sier Georg Smedsland i Audnedal. – Da falt valget på sau.
– Vi skal være Norges beste på økologiske grønnsaker dyrket i levende jordsmonn, sier #Inspirasjonsbonde Anders Hørthe fra Sylling.
Med tjue års erfaring fra sykehus, gjorde Cecilie Røli et valg da hun ble bonde i 2013: Hun ville produsere helsefremmende matkorn, med omsorg for forbrukeren. Det ble økologisk urkorn.
– Erfaringar i økologisk dyrking vil med tida koma til nytte også i konvensjonell drift, meinar fruktbonde Lars Nå i Hardanger. Han dyrkar vel 20 dekar med økologiske plommer.
Vange Gard har vore økologisk sidan Turid Vange var tre år. – No når fleire etterspør økologiske mjølkeprodukt, trur eg me snart finn att vår økomjølk frå Vestlandet i butikken.
– I disse tider med gråskimmel i jordbær her på Sørlandet, kan kanskje vår måte å produsere på gi noen råd til nytte også for konvensjonelle produsenter, sier Brit Mjåland.
– Økologisk dyrking er nærmere naturens egne premisser, sier Helge Hvoslef. – Det muliggjør en dialog, slik kan vi lettere fange opp utfordringer, før de har vokst seg for store.
– Jeg vil at en fruktbar matjord skal være grunnlaget for min gårdsdrift, sier Ola Johansen i Øst-Finnmark i dette intervjuet.
I fjellbygda Vingelen er sommeren normalt kort og hektisk. – Derfor er det ekstra viktig å utnytte både husdyrgjødsla, belgvekstene og beitegrunnlaget så godt som mulig, sier Embret Rønning.